Jeg kan egentlig sitte hvor som helst når jeg leser, men etter at vi flyttet inn i ny bolig har jeg funnet meg en favoritt plass. Jeg har nemlig laget meg en liten bibliotek-krok! Her sitter jeg og gynger i takt med det jeg leser i den gamle gyngestolen etter mannens bestefar. Tenker den skal få en makeover etter hvert, men nå fungerer det fint med en “Ludde” over et slitt trekk.
Er det noen andre som har en favoritt leseplass?
Smakebit på søndag er den ukentlige utfordringen til Ladybug.
I dag kommer smakebiten fra bok nummer 5 i Fossefallserien til Jorunn Johansen. Dette er den første serien jeg leser siden Sagaen om Isfolket, og som nevnt i et tidligere innlegg - jeg er hekta. Jeg liker å følge personene i serien, og jeg synes mysteriet som går som en rød tråd gjennom den er spennende. Dette er rett og slett bøker det er deilig å slappe av med. 
“Amalie stanset utenfor, trakk pusten dypt, så slapp hun pusten og rettet seg opp i ryggen. Sakte dro hun ned klinka. Døra ga fra seg et lite skrik da hun åpnet den på vidt gap.
I sideblikket så hun at det blafret i et lys i gangen. Så døde flammen ut, og kulden slo mot henne.”
S 41
Margaret “Garet” James er en 26 år gammel smykkedesigner, som jobber og bor sammen med sin gamle far i New York. Eventyret starter da Garet, i et fryktelig og plutselig regnvær, tumler inn i en liten antikvitetsbutikk. Eieren har en gammel sølveske som er forseglet med det samme emblemet som Garets signetring. Hun blir med en gang dratt mot boksen, og sier seg villig til å ta den med hjem for å åpne den…. Det er ikke en veldig god idè. En tjukk, svovelaktig tåke sprer seg ut over byen og påvirker alt som kommer i dens nærhet. Garet drømmer merkelige drømmer, statuer vekkes til live, og angriper henne og faren blir skutt av tyver med svarte hull til øyne.
Garet har siden hun var liten hørt historier om Sommerlandet, en parallell verden der alvene bor. Åpningen av boksen fører til at hun må revurdere alt hun har trodd på – er kanskje ikke Sommerlandet fantasi? Og hvordan skal Garet stoppe det som truer byen hun har vokst opp i?
Black Swan Rising er urban fantasy på sitt aller beste! Den er spennende, stemningsfull og rett og slett eventyrlig. Kulissene er dagens New York, men her er det i tillegg til mennesker, andre vesener også; vampyrer, alver i ulik størrelse og med ulike oppgaver, dverger, vannvesener, drager, onde magikere og demoner.
Garet er en heltinne jeg virkelig likte, hun er en helt vanlig jente som plutselig får en enorm oppgave og får se en verden hun ikke visste om. Hun starter opp som usikker, men vokser med oppgaven etterhvert som hun får opplæring. Denne opplæringen er for øvrig en stor del av romanen. Garet får vite at hun er et Vakttårn, det vil si den som skal beskytte menneskene mot den andre verdenen – og må derfor tilegne seg mange ulike egenskaper for å kunne sloss mot ondskapen som truer. Jeg synes dette gjorde boka veldig spennende og “realistisk” ( 
) - i den forstand at hun ikke plutselig fikk superkrefter.
Boka skal være første del i en triologi, og jeg gleder meg til å følge Garet videre! Dette var en vakker og spennende bok som jeg anbefaler alle som liker litt eventyrligheter!
Fun fact: Bak navnet Lee Carroll skjuler det seg et ektepar: forfatteren Carol Goodman og mannen hennes Lee Slonimsky.
Da er det søndag igjen og klart for en liten smakebit – den ukentlige utfordringen til Ladybug.
Forrige søndag ga jeg en smakebit fra Black Swan Rising. Siden jeg fremdeles holder på med denne boka, så har jeg plukket fram en kjær diktsamling som jeg vil gi et lite drypp fra.
Alle mine dikt er en samling med hele Rolf Jacobsens lyriske produksjon – fra debuten Jord og Jern i 1933 til den nydelige sistesamlingen Nattåpent i 1985 hvor han blant annet skriver om tapet av sin kjære kone. Og det er fra den min søndagssmakebit kommer – et vers fra Plutselig. I desember.
Lynsnart som når en bryter slås av
blir alle billedsporene bak øyet tonet ned,
visket ut av livets tavle. Eller blir de ikke?
Den nye kjolen din, ansiktet mitt og trappen vår
og alt du bar til huset. Er det borte
- under sneen. Under den brune kransen?
(s 347)
Nå er det vanligvis ikke slik at jeg kjøper mange bøker hver uke, men jeg må nok si at starten på 2011 har stått i bøkenes og bokshoppingens tegn Jeg følger med på flere blogger (linker ligger på siden), og der finner jeg mye jeg har lyst til å lese. Og siden jeg liker å eie bøkene jeg leser, så velger jeg heller å kjøpe enn å låne på biblioteket.
The Summoning, The Awakening og The Reckoning er skrevet av Kelley Armstrong. Jeg kom først over disse på siden til Ladybug og ble veldig nysgjerrig. Jeg har også lest flere andre anmeldelser av disse bøkene, og de er gjengs over gode. Gleder meg til å ta fatt på disse!
Jeg er og blir veldig glad i vampyrer – det startet med Buffy på 1990 – tallet og det har ikke sluttet enda, og jeg er alltid på jakt etter spennende vampyrbøker. Jeg håper at Glass houses av Rachel Cane – første bok i serien om The Morganville vampires er en slik bok.
Hush, hush av Becca Fitzpatrick er også en bok jeg har lest mye positivt om, her er det dog ikke vampyrer, men engler det er snakk om.
The dollmaker av Amanda Stevens var det bloggen I bokhylla som tipset meg om. Hun hadde lagt ut flere boktrailere på bokelskere, og denne fanget oppmerksomheten min. Ser ut som god grøss.
En av mine favorittforfattere er Kate Morton. Jeg har slukt de tidligere bøkene hennes (Tilbake til Riverton og Den glemte hagen) – og ble overlykkelig da jeg fant den siste. Dette er bøker å drømme seg bort i!
Bloggen Underhold meg (Ladybug) gir bort et eksemplar av boka Immortal beloved av Cate Tiernan
New name, new town, new life. Nastasya has done it too often to count. And there’s no end in sight. Nothing ever really ends …when you’re immortal. But now, after centuries of feeding from the lives of the innocents around her, of living with little care for others, Nastasya is ready to turn towards the light. ‘After some of the events I’ve witnessed I felt like I was a shell with nothing alive left in me. I hadn’t been going around killing people, but people were hurt — the memories just kept trickling in like rivulets of fresh acid dripping into my brain until I wanted to scream. It was in my blood, I knew. A darkness. The darkness. I had inherited it, along with my immortality and my black eyes.’ Captivating, intense and with an incredible and original voice, EVERLASTING LIFE is a haunting story of friendship, love and secrets, tragedy and loss. Sometimes life is eternal…
(http://www.goodreads.com/book/show/8076197-everlasting-life)
Denne og de to andre bøkene i Dark Powers – triologien går jeg og venter på … – merker at jeg er i et veldig (urban)fantasy humør for tiden.
Da er det igjen søndag, og jeg henger meg enda en gang på Underhold meg sin ukentlige utfordring En smakebit på søndag.
Utdraget denne gangen er fra en bok jeg skal til å begynne på: Black Swan Rising av Lee Carroll – og siden jeg strengt tatt ikke har begynt på den ennå, så kan jeg ikke si noe om hva jeg synes om den – men at forventningene er høye etter å ha lest diverse anmeldelser, det er sikkert!
Engraved in the silver was a swan, its neck arched and wings spread out as if about to take a flight – or in heraldry terms, a swan rising. Encircling the swan, reversed so that they would appear correct when pressed into wax, were the words Rara avis in terris, nigroque simillima cygno.
” ‘A rare bird on earth, very much like a black swan,’ ” my mother had translated for me. “That’s what you are, Garet, a rare bird. Unique. Don’t ever let anyone make you think you have to be the same as everyone else.”
Side 13.
Sue Barlow er 18 år og har levd et beskyttet liv hos besteforeldrene på Manhattan. Nå er hun klar for stå på egne ben som
student ved Wilbourne College for jenter - et ærverdig college med lange og konservative tradisjoner som ligger i småbyen Lebanon. Men det er noe rart som foregår på Wilbourne. Sue ser et reddslagent ansikt i et vindu på studenthjemmet der hun bor – et ansikt som plutselig forsvinner for så å dukke opp igjen. En medelev forsvinner og det eneste de finner er sykkelen og masse blod. Snart forsvinner to studenter til, og Sue begynner å føle at noe skjer med henne.
Samtidig, i Lebanon, viser Jomfru Maria seg for en ung jente, og sheriffen leter gjennom gamle saker – det viser seg at dette ikke er første gang studenter blir borte fra Wilbourne….
Dette er en spennende og lettlest thriller som jeg leste ut i noen få jafser. Samtidig hadde jeg ofte på følelsen når jeg leste, at dette har jeg både lest og sett før. Den minnet veldig om Omen og Rosemarys baby (filmer og bøker som jeg bare elsker), så jeg vil tro at forfatteren er ganske så inspirert av disse, selv om han prøver seg på noen egne twister. Det blir derfor litt for forutsigbart og lite originalt. Der boka til Ira Levin og filmen til Roman Polanski var friske,originale og, ikke minst, skremmende, blir dette mer som en smånifs og litt festlig onsdagsfilm på TVNorge - spennende der og da, men fort glemt.
…. men jeg må innrømme at slike bøker er deilig å lese en gang i blant de også
Bilde lånt fra: www.bokelskere.no
The town er en forkortelse på Charlestown, en bydel i Boston. Det er en til dels belastet bydel med mye irsk mafia og kriminalitet - ”the bank robbery capital of America - i følge filmen. Jeg har, som den nysgjerrige person jeg er, googlet bydelen og denne påstanden kan ikke bekreftes.
Doug og fire kompiser er bankranere. En dag går det galt og de tar banksjefen, en ung kvinne, som gissel. I etterkant finner de ut at bankesjefen, Claire, bor ikke så langt unna Charlestown. Doug tar på seg oppgaven med å finne ut hvor mye hun har sett og hva hun har sagt til politi og FBI. Resultatet blir at de faller for hverandre. Doug forteller ikke Claire hvem han egentlig er, og mens han prøver å komme seg ut av miljøet, må han gjennomføre et siste, storslagent ran.
Jeg liker egentlig godt Ben Affleck som regissør. Debutfilmen hans, Gone baby gone (basert på en roman av Dennis LeHane), likte jeg kjempegodt, og dette er er også en bra film. Skildringene av samholdet og livet i Charlestown, samt det gryende forholdet mellom Doug og Claire er gode og ranscenene og FBIs jakt på ransmennene er spennende. Jeg var i store deler av filmen ganske så engasjert, selv om det var ting som jeg ikke likte så godt.
Så konklusjonen må være at dette var en finfin film, men at den, for meg, ikke nådde helt opp til forventningene.
Bilde lånt fra: biografbilletten.dk
