Dette synes jeg om: Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl

Ethan Wade tror at det nye skoleåret skal være på samme måte som alle tidligere skoleår. Lærerne skal lære bort det samme, jentene er de samme og kompisene er de samme. Kjedelig med andre ord. Ethan kan ikke vente til han er ferdig på skolen og kan reise bort. Men det er før han møter Lena Duchannes, den nye jenta på skolen. Lena som er helt ulik de andre jentene, som kler seg i sort og liker dikt. Lena med det svarte håret og de stor grønne øynene. Lena som er niesen til byens forhatte enstøing, Macon Ravenwood, som ingen har sett på over 20 år.

Det blir etterhvert klart at Ethan og Lena er bundet sammen med et mystisk og sterkt bånd. Men Lena bærer på en hemmelighet, en forbannelse som har vart i over hundre år og som oppfylles ved midnatt på den 16. gebursdagen hennes. Forholdet mellom Ethan og Lena blir tettere og tettere, samtidig som tiden renner ut. Hva kan de gjøre for å forhindre det unevnelige?

Beautiful Creatures er intens lesing fra første til siste side. Jeg ble dratt inn i historien med en gang og hadde store problemer med å legge fra meg boka. Den var rett og slett en helt fantastisk roman! Den har en atmosfære som er vanskelig å beskrive, men alt føles så levende og virkelig, til tross for at handlingen er av det mer mystiske slaget. Forfatterne har gjort en grundig jobb med å bygge opp både et samfunn og en mystikk som jeg falt helt pladask for. Det samme har de gjort med personene i historien.

Hovedpersonene i romanen, Ethan og Lena, er så godt skildret at jeg, i løpet av lesingen både har ledd og vært lei meg med dem, jeg har hatt klump i halsen og nesten vært litt forelsket i dem begge. Jeg har hatt høy puls, og følt med dem i den vanskelige kampen mot klokka. Jeg har også kjent på fortvilelsen og sinnet til Lena, og blitt provosert på hennes vegne, når hun får hele byfolket mot seg.  De er virkelig et par som jeg fort ble glad i, og utkonkurerte glatt både Edward og Bella og Nora og Patch for min del (OK, de førstnevnte liker jeg jo ikke, men det gjør jeg jo med det andre paret…).

Det er også andre karakterer som jeg fort fikk sansen for, Amma, Ethan sin “barnepike” med alle sine hoodoo – ritualer og beskyttelsesdukker. Macon, den mystiske og elegante onkelen til Lena, og bibliotekaren Marian. Alle disse er veldig sympatisk skildret, i tillegg til at de, som Ethan og Lena, fremstår som ekte personer, ikke bare romankarakterer. Nå gjelder ikke de fantastiske karakterskildringene bare de “gode” personene i romanen, alle personene vi møter i Beautiful Creatures har det til felles at de er godt og levende skildret. Så jeg har selvfølgelig også blitt veldig provosert av enkelte

Selve handlingen er også utrolig spennende. Den er mystisk og har mange elementer/lag. Hovedhistorien, altså Ethans og Lenas kamp mot forbannelsen, og hvordan Lena takler og utvikler kreftene sine, samt deres kamp mot de ganske så trangsynte byfolkene, er den som står i fokus, men også forholdet mellom Ethan og faren blir behandlet på en fin måte.  Nye ting blir avslørt hele tiden, så du er aldri helt sikker på hvordan historien skal ende, den er med andre ord langt fra forutsigbar.

De mystiske elementene er godt utviklet og er for meg en ny vinkling på det paranormale. Her er det ingen vampyrer eller varulver, men en helt ny og spennende mytologi (vil ikke si for mye, men det er sterke krefter involvert ) i blandet overtroen fra sørstatene og hoodoo, samt voodoo religionen. Dette liker jeg! Når det i tillegg er gamle plantasjer, sumper og mystiske gravsteiner så er jeg solgt! Og som jeg skrev i innlegget nedenfor, sørstat + overtro og mystikk er noe jeg faller for, og denne inneholder alt dette og mer til.  Jeg startet med å si at dette var intens lesing, og de siste hundre sidene var nok de aller mest intense! Jeg er glad for at jeg har bok nummer to liggende på bokbordet mitt, for Beautiful Darkness skal definitivt leses i løpet av sommeren!

Anbefales, anbefales!

Smakebit på søndag: Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl

Jeg vet ikke helt hva det er med meg og sørstatsmystikk og sørstatsgotikk. Men det jeg vet er at det fascinerer meg enormt, både den gamle overtroen, hoodoo, magien, sumpene, dampen og plantasjene. Jeg storkoser meg med romaner som tar plass i byer som New Orleans og  småsteder Deep South, og da særlig hvis de også inneholder mystikk.  Boka jeg leser nå er en slik bok. Den er utrolig velskrevet og spennende, og jeg tar meg i å nilese for å få vite mer, samtidig som jeg prøver å lese sakte for at boka skal vare lenge. Boka jeg leser er Beautiful Creatures av Garcia og Stohl, og det er her smakebiten kommer fra:

She opened her eyes and smiled. ‘I want to hear the rest. I want to hear how you saved my life.’

‘I don’t even remember how I got there, and then I couldn’t find you, and your house was full of all these creepy people who looked like they were at a costume party.’

‘They weren’t.’

‘I figured.’

s 275

Smakebit på søndag er den ukentlige utfordringen til Ladybug.

Boklykke

Da har regnet stoppet, og det er tid for balkong – kos med god bok og god te!

Ah... sommerferie

Gresk mytologi, erkeengler, kostskoler og underlige barn.

Her er bøkene jeg har kjøpt meg den siste tiden, jeg har endelig oppdaget Book Depository, og da var det lett å bestille både det ene og det andre til en billig penge Ønskelista mi fylles hele tiden opp med nye bøker, men jeg har bestemt meg for å være flink og ikke kjøpe noen flere bøker i sommerferien – dvs ingen bokbestillinger før tidligst midten av august!

 

Den første boka er Starcrossed av Josephine Angelini. Jeg har lest om den på flere bokblogger, blant annet her og her, og jeg har blitt veldig nysgjerrig på denne romanen. Ett stikkord er gresk mytologi!

Fra GoodReads:

How do you defy destiny?

Helen Hamilton has spent her entire sixteen years trying to hide how different she is—no easy task on an island as small and sheltered as Nantucket. And it’s getting harder. Nightmares of a desperate desert journey have Helen waking parched, only to find her sheets damaged by dirt and dust. At school she’s haunted by hallucinations of three women weeping tears of blood . . . and when Helen first crosses paths with Lucas Delos, she has no way of knowing they’re destined to play the leading roles in a tragedy the Fates insist on repeating throughout history.

As Helen unlocks the secrets of her ancestry, she realizes that some myths are more than just legend. But even demigod powers might not be enough to defy the forces that are both drawing her and Lucas together—and trying to tear them apart.

 

Angelfire er debutromanen til Courtney Allison Moulton, og jeg synes den høres ut som en spennende og interessant  historie.

Fra GoodReads:

When seventeen-year-old Ellie starts seeing reapers – monstrous creatures who devour humans and send their souls to Hell – she finds herself on the front lines of a supernatural war between archangels and the Fallen and faced with the possible destruction of her soul. 

A mysterious boy named Will reveals she is the reincarnation of an ancient warrior, the only one capable of wielding swords of angelfire to fight the reapers, and he is an immortal sworn to protect her in battle. Now that Ellie’s powers have been awakened, a powerful reaper called Bastian has come forward to challenge her. He has employed a fierce assassin to eliminate her – an assassin who has already killed her once. 

While balancing her dwindling social life and reaper-hunting duties, she and Will discover Bastian is searching for a dormant creature believed to be a true soul reaper. Bastian plans to use this weapon to ignite the End of Days and to destroy Ellie’s soul, ending her rebirth cycle forever. Now, she must face an army of Bastian’s most frightening reapers, prevent the soul reaper from consuming her soul, and uncover the secrets of her past lives – including truths that may be too frightening to remember.

 

Possessions av Nancy Holder blir beskrevet som en skremmende og intens YA – roman der noen av elementene er skummel kostskole og onde jenter! Det kan jeg like Nancy Holder har forøvrig skrevet mange romaner, blant annet om Buffy the Vampire Slayer (!!).

Fra GoodReads:

The It Girl meets The Exorcist in this chilling, haunted boarding school tale

New-girl Lindsay discovers all is not right at the prestigious Marlwood Academy for Girls. Ethereal, popular Mandy and her clique are plotting something dangerous. Lindsay overhears them performing strange rituals, and sees their eyes turn black. It doesn’t help that the school itself is totally eerie, with ancient, dilapidated buildings tucked into the Northern California woods, a thick white fog swirling through campus. There are hidden passageways, odd reflections in the windows at night, and scariest of all is the vast lake rumored to have captured the ghost of a girl who drowned many years ago.

What Lindsay doesn’t yet realize is that Mandy and her cohorts are becoming possessed by spirits who have haunted the school for two hundred years. Spirits who want someone dead…

And that someone is Lindsay.

 

Den siste boka jeg fikk i posten i denne omgang er en bok jeg visste jeg måtte få tak i med en gang jeg så boktraileren: Miss Peregrine’s home for peculiar children av Ransom Riggs! Det var rett og slett bokkjærlighet ved første blikk Den høres ut som en fantastisk roman, og jeg kan ikke vente med å sette meg ned med denne. I tillegg er selve boka utrolig forseg gjort med blant annet gamle bilder.

Fra GoodReads:

A mysterious island. An abandoned orphanage. And a strange collection of very curious photographs. It all waits to be discovered in Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children, an unforgettable novel that mixes fiction and photography in a thrilling reading experience. As our story opens, a horrific family tragedy sets sixteen-year-old Jacob journeying to a remote island off the coast of Wales, where he discovers the crumbling ruins of Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children. As Jacob explores its abandoned bedrooms and hallways, it becomes clear that the children who once lived here—one of whom was his own grandfather—were more than just peculiar. They may have been dangerous. They may have been quarantined on a desolate island for good reason. And somehow—impossible though it seems—they may still be alive.

I tillegg så fant jeg helt tilfeldig Lars Keplers Paganinikontrakten innbundet til halv pris av rød pris ( = kupp!) i går, og kunne ikke la den muligheten gå fra meg.

Og jeg venter fortsatt på at to bøker til skal komme med posten; Gail Carrigers Changeless, bok nummer to om Alexia Tarabotti, samt en urban fantasy roman; Dead on the Delta av Stacey Jay (bestilt før handlestoppen min ble innført ).

Dette synes jeg om: Coraline av Neil Gaiman.

En svart katt står sentralt i Coraline, hva er da mer naturlig enn et bilde av boka og bokpusen Narnia (selv om hun er grå)?

Coraline er en liten jente som flytter inn i et nytt hus sammen med moren og faren sin. Hun er fantasifull og nysgjerrig, noe som ikke passer så godt sammen med at foreldrene hennes er mer opptatt av jobbene sine enn noe annet. Så Coraline går på oppdagelsesferd i hagen og i leiligheten, og til slutt finner hun en mystisk dør i ett av rommene. Bak døra er det en murvegg.

En natt hører hun at det knirker i døra, og når hun går for å sjekke, er døra åpen og i steden for murveggen finner hun en leilighet helt maken til hennes egen! I leiligheten bor hennes andre mor og andre far, og de er helt like de ordentlige foreldrene hennes, med et unntak; der øynene skulle vært er det i stedet svarte knapper!

Coraline synes at den nye leiligheten er spennende, og at de andre foreldrene er morsomme å være sammen med. Men hva skjer når den andre moren vil beholde henne?

Coraline er en liten bok skrevet av Neil Gaiman. Jeg har tidligere  lest og likt serien om Sandman, og er veldig glad i de merkelige, fantasifulle og tidvis skremmende universene som han skaper. Jeg hadde derfor ganske høye forventninger til denne fortellingen.

Coraline er hovedpersonen, hun blir beskrevet som liten for alderen, men allikevel er hun både tøff og selvstendig. Helt fra starten av er hun opptatt av å utforske ting, og det er en egenskap som hun får godt bruk for etterhvert som historien skrider frem. Foreldrene er skildret på en distansert måte, de er opptatt av jobben sin, ikke av datteren. Jeg merket at jeg fort ble veldig glad i Coraline, mens jeg like fort ble provosert av foreldrenes likegyldighet.

Den andre leiligheten med den andre moren og den andre faren er i starten en motsetning til de egentlige foreldrene. Her er det levende leker, klesskap fylt til randen av morsomme kostymer og foreldre som bare vil være sammen med henne. Det “andre” er beskrevet på en slik måte at vi fort forstår at her er det noe som er riv ruskende galt. Alt er perfekt og spennende, men samtidig er fargene for skarpe, lekene for sprudlende og foreldrene for overstrømmende (og de har KNAPPER til øyne!). Alt blir for perfekt, og da skjønner man også at det må være noe som lurer bak fasaden. Og selv om boka har mange morsomme og vittige elementer, jeg likte for eksempel veldig godt den snakkende og navnløse kattens uttalelser, så er det først og fremst hvordan Gaiman klarer å gjøre alt dette tilsynelatende fine både nifst og foruroligende som fascinerer meg!  Og når den perfekte fasaden slår sprekker, da blir det virkelig skremmende!

I oppbygging og stil kan historien også minne noe om eventyrene.  Coraline er helten som må kjempe mot det onde med lur og list og som må løse en oppgave for å redde seg selv og de hun er glad i. Det er spennende lesing, og selv om vi alle vet at det i eventyrene ender godt, så var det allikevel perioder under lesingen av Coraline jeg slettes ikke var trygg på at dette kunne ende bra! Så  jeg hadde ingen problemer med å leve meg godt inn i historien! Ja, ofte følte jeg at jeg “så” historien som en film fordi handlingen var så godt og grafisk beskrevet. Og det er en veldig positiv ting

Jeg opplever Coraline som typisk Gaiman (utfra det jeg har lest av ham tidligere), den er både fantasifull, vittig og  ganske så nifs.  Jeg vil anbefale boka til alle som liker Neil Gaiman, og til alle som liker litt skumlerier og eventyr. Og jeg tror også at dette er en bok som kan slå an som høytlesing for litt større barn. Og ja, den svarte virkelig til forventningene!

Coraline er også filmatisert som en stop – motion film. Nedenfor er traileren:

 

Nysgjerrig på…

… The girl in the steel corset av Kady Cross.

Dette er en bok i sjangeren steampunk.  Jeg ble veldig betatt av denne sjangeren etter at jeg leste den herlige, spennende og vittige Soulless av Gail Carriger. Etter å ha tatt en kikk eller to på boktraileren til den første boka i The Steampunk Chronicles, så er jeg ganske overbevist om at den vil passe meg perfekt

 

 

Fra Good Reads:

In 1897 England, sixteen-year-old Finley Jayne has no one except the thing inside her. 
When a young lord tries to take advantage of Finley, she fights back. And wins. But no normal Victorian girl has a darker side that makes her capable of knocking out a full-grown man with one punch. 
Only Griffin King sees the magical darkness inside her that says she’s special, says she’s one of them. The orphaned duke takes her in from the gaslit streets against the wishes of his band of misfits. Emily, who has her own special abilities and an unrequited love for Sam, who is part robot; and Jasper, an American cowboy with a shadowy secret. 
Griffin’s investigating a criminal called The Machinist, the mastermind behind several recent crimes by automatons. Finley thinks she can help and finally be a part of something, finally fit in. 
But The Machinist wants to tear Griff’s little company of strays apart, and it isn’t long before trust is tested on all sides. At least Finley knows whose side she’s on, even if it seems no one believes her.

 

Smakebit på søndag: Coraline av Neil Gaiman.

Denne søndagen leser jeg Neil Gaimans Coraline. Dette er faktisk den første fortellingen jeg leser av ham siden den fantastiske serien Sandman. Og så langt liker jeg veldig godt det jeg leser!

Smakebiten er en liten dialog mellom Coraline og den svarte katten. Som katteelsker og utvalgt tjener for den skjønne bokpusen Narnia, er dette noe jeg kjenner igjen . Og det får meg til å undre; kanskje Neil Gaiman selv har en katt eller to?

 ’Oh. It’s you,’ she said to the black cat. ‘See?’ said the cat. ‘It wasn’t so  hard recognising me, was it? Even without names.’

‘Well, what if I wanted to call you?’

The cat wrinkled his nose and managed to look unimpressed. ‘Calling cats,’ it confided. ‘tends to be rather overrated activity. Might as well call a whirlwind.’

‘What if it was dinnertime?’ asked Coraline. ‘Wouldn’t you want to be  called then?’

‘Of course,’ said the cat. ‘ but a simple cry of ‘Dinner!’ would do nicely. See? No need for names.’

s 44/45

Stikk innom bloggen til Ladybug og finn flere smakebiter, da vel

Lesesirkel 1001 bøker: The Big Sleep av Raymond Chandler.

Philip Marlowe er en hardbarket privatdetektiv i LA på 1930 – tallet, en by der kriminaliteten er høy og folk er raske med å ta i bruk revolveren. Kjærlighets – og sjalusimord er ikke uvanlig i denne verdenen.

General Sternwood er en gammel, syk og rik mann med to vakre og ville døtre. Han er også offer for en utpresser og i tillegg er den eldste datterens ektemann forsvunnet.  Marlowe settes på utpresser saken og etterhvert dukker det opp flere lik.

The Big Sleep er en hardkokt detektivroman, skrevet i 1939, og er den første av Raymond Chandlers bøker om Philip Marlowe. Den blir regnet som Chandlers aller beste kriminalroman, og er nok av denne grunn regnet som en av de 1001 bøkene man bør lese før man dør. Jeg har lest den som en del av Lines lesesirkel.

Jeg er generelt en veldig stor krimelsker, og sluker det meste innenfor denne sjangeren. Allikevel er det flere ting med akkurat denne romanen som ikke helt appelerte til meg. Som jeg nevnte i forrige avsnitt, så er dette en HARDKOKT detektivroman (med vekt på HARDKOKT). Marlowe er den ensomme ulven, den beintøffe detektiven og kynikeren som stiller spørsmål selv om han ikke forventer å få et ærlig svar. Han håndterer det meste, være seg pistoler, lik som forsvinner eller “sprø” kvinner. Og i denne romanen så er det mye av både det førstnevnte og det sistnevnte .

Det jeg slet mest med er måten Marlowe ser på kvinnene i romanen. For eksempel blir Carmen Sternwood beskrivet som mindre intelligent, og hun fremstilles som et voksent barn som sutter på tommelen. Et gjennomgående trekk i historien er er at han er spydig mot damene han møter, og det er også beskrivelser av at han fiker til noen av dem. Jeg forstår at denne boka ble skrevet i en annen tid, av en mann for menn, og at kvinnesynet den gang var ganske så annerledes enn det er i dag, men det er ikke dermed sagt at jeg liker å lese om det.

Det skjer veldig mye i romanen, og jeg synes det var vanskelig å finne den røde tråden, og når jeg endelig fant den var det vrient å ikke glippe den igjen. Normalt sett er ikke mange handlinger et problem når jeg leser, men det var ett eller annet med denne boka som gjorde at jeg mistet interessen og datt litt av lasset her og der. Det ble for mye av det samme ” Marlowe spør ut en mistenkt, mistenkt blir skutt av en ukjent” (satt på spissen) og det synes jeg blir noe monotont og uintressant i lengden. Dessverre endte det med at jeg skummet en del sider, så det kan også være en av årsakene til at jeg noen ganger ramlet av.

Philip Marlowe er nok en karakter som har inspirert mange kriminalforfattere, og jeg kjenner igjen flere av trekkene hos blant annet Gunnar Staalesens Varg Veum; ensom ulv, liker brunt brennevin, tidvis kynisk. Men der Varg Veum også er en myk mann med følelser og omsorg, er dette egenskaper jeg finner lite av i Raymond Chandlers detektiv. Kanskje konklusjonen er at The Big Sleep rett og slett ble for HARDKOKT for denne leseren??

Dette synes jeg om: The Splendor Falls av Rosemary Clement – Moore.

Sylvie Davis er en 17 år gammel prima ballerina som etter en sceneulykke må legge dansekarrieren på hylla. Dette gjør henne selvfølgelig deprimert, og bedre blir det ikke når moren gifter seg på nytt med en psykiater. Etter å ha blandet champagne og smertestillende tabletter under bryllupsfesten, med alt det innebærer, blir Sylvie, motvillig, sendt til farens kusine i Alabama.

Bluestone Hill er et typisk eksempel på en sørstatsherregård, og Sylvie blir først overrasket over at faren aldri snakket om dette huset og somrene han tilbragte der som liten. Snart er det andre ting som krever Sylvies oppmerksomhet; duften fra syriner i et rom der det bare er rosesåpe, en krypende og skremmende kulde i enkelte deler av huset, en fremmed som kikker ut av vinduet, barneskrik fra skogen og ei jente som faller i elva. Ting som bare hun ser og føler. Er hun i ferd med å bli gal? Eller er det andre krefter som spiller inn? Og hvem er egentlig  Rhys, en av de andre gjestene til kusine Paula? Og hva vil den sjarmerende Shawn og byens tenåringsråd med Sylvie?

The Splendor Falls av Rosemary Clement – Moore er en blanding av YA paranormal og southern gothic. Jeg har lenge vært veldig interessert i både gotiske romaner og romaner som handler om sørstatene og mystikk. Jeg synes både New Orleans og ” The Deep South” er interessante baktepper for slike temaer, så Southern Gothic er en sjanger som treffer meg. Jeg ble selvfølgelig nysgjerrig når jeg kom over denne romanen fordi det så ut som om den kunne passe inn under denne sjangeren. Jeg hadde med andre ord ganske store forventninger til boka, og flere av dem ble også  innfridd

Jeg likte veldig godt det ytre miljøet og atmosfæren som blir beskrevet i boka. Herregården Bluestone Hill med sine gamle rom og de overgrodde hagene, skogen og Cahawba Park er godt og levende skildret. Det samme gjelder for Sylvies mer overnaturlige opplevelser underveis i boka. Dette er elementer som gjorde at jeg ønsket å lese mer og få vite mer, altså det som drev historien videre for meg. Jeg synes allikevel det var noen dødpunkter innimellom, og kunne ønsket at boka var litt strammere oppbygd. Det er kanskje ikke nødvendig å få vite alt om hunden Gigi, selv om hun er et sjarmerende bekjentskap… Men stort sett opplevde jeg at historien var spennende og velskrevet.

Slutten synes jeg derimot kom veldig brått på, det virket som om forfatteren bestemte seg for at nå hadde hun bare noen sider igjen og at hun derfor måtte nøste opp i alle tråder på veldig kort tid. Det ble litt heseblesende, og jeg synes at hun burde brukt mer tid på å enkelte deler, da de tross alt var sentrale gjennom hele historien, og heller kuttet ned på andre, mindre sentrale, ting underveis i handlingen.

Som seg hør og bør en paranormal ungdomsbok ( ) er det også i denne romanen et trekantforhold mellom hovedpersonen, Sylvie, og guttene Rhys og Shawn. Det er tydelig både for oss lesere og Sylvie at guttene skjuler noe, men jeg synes at det blir litt vel tydelig hvem som er den “gode og rette” og hvem som er den “onde”. Så selve trekantforholdet og utfallet av det, ble for meg litt for forutsigbart og lite spennende.

Men hva synes jeg egentlig om The Splendor Falls? Jeg syns det var en bok, som til tross for sine feil og mangler,stort sett fenget meg nok til å måtte lese videre. Den er altså en litt mer enn grei bok med spøkelser og andre overnaturligheter, ispedd en god dæsj sørstat. Og synes du slike ting er spennende, så er dette kanskje en bok for deg

Smakebit på søndag: The Splendor Falls av Rosemary Clement – Moore.

I dag er smakebiten hentet fra The Splendor Falls av Rosemary Clement – Moore (morsomt navn ). Den handler om den tidligere ballerinaen Sylvie. Når moren gifter seg på nytt, og Sylvie selv får for mye å drikke under bryllupsfesten, blir hun sendt til Alabama for å bo hos farens slektninger. Her begynner hun å se ting…

I found her by her tiny, electric – motor growl. She’d been beside me already, but now she rose, her neck fluff standing straight up as she stared at the chair behind the desk, empty, yet sighing under an invisible weight.

s 126

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om boka så langt. Det er flere ting jeg liker, men samtidig er jeg ikke helt overbevist…

Bli med på Ladybug sin ukentlige utfordring du også da vel! Det er alltid morsomt å få nye boktips