Bokbloggturneen: Våk over meg av Amy Plum.

Da jeg meldte meg på Cappelen Damms bokbloggturnè i høst og fikk lista over bøker som skulle leses og skrives om, så var det en roman som jeg bare bestemte meg for at DEN VIL JEG LESE ! Og det fikk jeg, og boka det er snakk om er Våk over meg av Amy Plum. I går var det Marielle som skrev om den, og i morgen er det bloggen Secret Privilege sin tur.

Kate og søsteren Georgia har mistet foreldrene sine i en tragisk ulykke og må flytte til Paris for å bo hos besteforeldrene sine. Søstrene takler sorgen på ulik måte. Georgia er en sosial sommerfugl som holder seg i aktivitet for å holde følelsene i sjakk, mens Kate stenger seg inne. Etterhvert så begynner hun å ta med seg bøker og sitte på kafèer og lese.

Det er under et slik kafèbesøk at hun legger merke til en utrolig kjekk og vakker gutt. Han heter Vincent, og i tillegg til å både være sjarmerende og mystisk, så er han også tiltrukket av henne. De blir kjærester, men Vincent er ikke som andre gutter, han har en grusom skjebne som setter livet hans i fare hver dag. Han er en revenant, en udød som ofrer livet sitt for å redde andre. Etter å ha mistet foreldrene, vil Kate klare å gå igjennom den samme sorgen hver gang Vincent “dør”? Og vil hun takle frykten for å miste ham igjen og igjen?

Dette blir min andre omtale i høst hvor jeg henger meg opp, på en positiv måte, i stedet handlingen foregår. Sist så var det Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor der hovedpersonen bor i Praha, mens i Våk over meg så foregår hele handlingen i Paris! Og mens jeg synes at Praha er en flott og magisk by som jeg gjerne vil besøke igjen, så er Paris den byen i Europa som jeg virkelig, helt og holdent elsker (og det første jeg gjorde da jeg var ferdig med romanen var å sjekke fly og hoteller, jeg vil på tur)! Jeg opplever at Paris er den perfekte rammen for Våk over meg av Amy Plum, med sine kafèer, flotte og herskapelige bygårder, trange gater, Seinen, museer og broer. Paris er romantisk og vakker, og jeg synes det passer veldig godt til det romantiske aspektet ved romanen, samtidig som byen også har sine mørke sider som passer bra til de mørke kreftene som også tilstede i boka.  Forfatteren må kjenne byen godt, for jeg ble sugd inn i bylivet gjennom beskrivelsene hennes, og følte at jeg var der selv.

Men det er ikke bare kulissen Paris som gjør at jeg likte Våk over meg særdeles godt. Amy Plum har skapt et, for meg, helt nytt overnaturlig univers. Her er det ikke vampyrer, varulver eller alver, men udøde (ikke på en zombiemåte, altså) som finnes iblant oss og som har som oppgave å hjelpe mennesker som er i livsfare, ofte ved å ofre seg selv i stedet. Vincent og frendene hans jobber sammen og utgjør den lyse eller den gode delen av revenentene. For det finnes selvfølgelig en mørk og ond motsats til dem, og de nærer seg selv ved å “hjelpe” mennesker med å dø. Disse sidene er svorne fiender og ønsker for alt i verden å utrydde hverandre. Jeg liker veldig godt dette konseptet, og synes det både er spennende, fengende og forfriskende. Jeg synes at Amy Plum har bygd opp en verden som er veldig solid og troverdig i all sin overnaturlighet.

Personene i Våk over meg er også troverdige og godt skildret, og jeg ble fort glad i hovedpersonen Kate. I starten er Kate fra seg av sorg, og måten hun reagerer på er en slik måte jeg ser for meg at jeg også ville ha reagert når jeg var på den alderen; hun graver seg ned i bøker og hun isolerer seg. Hun kommer ut av skallet etterhvert som hun blir kjent med Vincent, og hun fremstår som ei sympatisk og ærlig jente  med både sterke og svake sider. Hun er ingen Mary Sue, og viser i løpet av historien at hun kan ta vare på seg selv og  også de som står henne nære – hun er mer selvstendig, og mindre hjelpeløs, enn en annen heltinne fra  en annen roman som denne sammenliknes med (Ja, Bella, jeg snakker om deg ).  Vincent og frendene hans er også sympatisk skildret, og jeg ble, som Kate, sjarmert og fascinert av hele gjengen – til og med Jean- Babtiste – litt middelaldersk fransk arroganse er alltid bra .

Selv om Våk over meg er full av overnaturligheter, er det kjærlighetsforholdet mellom Kate og Vincent som jeg opplever som det mest sentrale – så sjangermessig heller denne her mer mot paranormal romantikk enn fantasy. Den har, som mange andre romaner i denne sjangeren, et kjærlighetsforhold som oppstår veldig plutselig og brått, men det er allikevel beskrevet og gjennomført på en slik måte at det ikke blir tåpelig eller irriterende – det blir på en måte naturlig og selvfølgelig. Kanskje er det fordi det skjer i Paris, eller så er det kanskje fordi det er godt skrevet? Jeg tenker nok at det er begge deler. Det er nemlig en veldig god flyt i teksten, den er lettlest, samtidig som den ikke er for enkel.

Liker du overnaturligheter, kjærlighet, gode og onde krefter eller Paris – eller alt sammen, ja da anbefaler jeg Våk over meg av Amy Plum på det varmeste!

Helt til slutt; Jeg synes at det norske omslaget er så  utrolig vakkert – både mørkt og stemningsfullt. Det er så bra når det blir laget nye og originale cover til oversettelser!

Trailer tirsdag: Tensy Farlow and the Home for Mislaid Children av Jen Storer.

Hver tirsdag har Maria Trailer tirsdag på bloggen sin, og når jeg finner morsomme, spennende, kunstneriske og/eller stemningsfulle boktrailere, så henger jeg meg på også.

Traileren i dag er valgt på grunn av det stemningsfulle og smågrøssende: Tensy Farlow and the Home for Mislaid Children av Jen Storer. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om boka før, men jeg tror det er en barnebok. Uansett, traileren gjør i allefall meg nysgjerrig

Smakebit på søndag: Forførende ondskap av Rebecca James.

Da er det søndag igjen, og ukene flyr jo så fort at det til og med er 1. søndag i advent i dag! Snart jul!

Forrige søndag startet jeg på The Monstumologist av Rick Yancey, og likte godt det lille jeg har rukket og lese. Plutselig gikk det nemlig opp for meg at Bokbloggturneen for Våk over meg av Amy Plum skulle være førstkommende uke – og da måtte jeg selvfølgelig prioritere den. Omtale kommer på onsdag, men jeg kan si så mye at jeg har kost meg i Paris sine gater!

Narnia syntes hun hadde fått litt for lite spalteplass i det siste, så her er hun - heimens bokpus.

Det logiske nå ville være å fortsette på The Monstrumologist, men greia er at når jeg blir så oppslukt i en bok som Våk over meg, så forsvinner på en måte den andre historien ut av hodet – jeg føler at jeg må begynne helt på nytt for å få med meg detaljene… Og det skal jeg gjøre snart, men det var altså en annen roman som trakk litt mer – Rebecca James’ Forførende ondskap – Sannheten om Alice. For å si det kort og greit; den fenger – veldig!

Hun legger hånden på brystet og lukker øynene. “En mystisk kvinne med en tragisk fortid.”

Det forbauser meg hvor nær sannheten Alice har kommet. Jeg føler meg utsatt og utilpass og må kjempe mot trangen til å løpe og gjemme meg. Sånn at hemmeligheten min er trygg. Jeg er redd Alice kommer til å fortsette på denne samtalen, spørre meg ut til hun vet alt, men i stedet ser hun seg om i rommet og rister på hodet.

s 46

Smakebit på søndag er en fast spalte på bloggen til Mari – Flukten fra virkeligheten - ta en titt innom der for flere smakebiter.

Boktema: Mine favorittforfattere på B.

Det er igjen tid for Anettes boktema, og i dag er temaet favorittforfatter på B. Etter litt grubling har jeg bestem meg for to av mine barndomshelter. Her er det snakk om bøker jeg slukte med liv og lyst fra jeg var 6 år, i tillegg til en høytlesingsklassiker i mitt barndomshjem.

  Favoritt nummer en på B er:

Tor Åge Bringsværd!

Hovedårsaken til dette er de helt fabelaktige bildebøkene om Sjøormen Ruffen, og da særlig Ruffen og den flyvende Hollender som satt varige spor i den 4 – årige Silje. Dette er forøvrig en bok som har hedersplassen i hyllene mine den dag i dag, og jeg leser den med både for meg selv og for elevene mine.  I voksen alder har jeg lest ganske mye annet av Bringsværd, og den romanen som har pekt seg mest ut for meg er den surrealistiske Syvsoverskens dystre frokost. Bildebøkene om trollet Tambar er også et søtt bekjentskap, og egner seg særdeles godt til høytlesing.

Favorittforfatter nummer to på B er:

Enid Blyton!

Da jeg hadde knekket lesekoden og begynte å bli nysgjerrig på mer tjukkere bøker, så var det spesielt en serie som mamma hadde spart på siden hun var liten som fristet stort. Den handlet om søsknene Julian, Dick og Anne, deres kusine George og hunden Tim som sammen havnet opp i det ene eventyret etter det andre. Jeg snakker selvfølgelig om Fem – serien! Jeg husker at jeg levde meg skikkelig inn i alt som hendte, jeg ville ha en storebror som Julian og en egen øy – Kirrin – øya – som George hadde. Alle bøkene ble lest igjen og igjen,  og favorittene var uten tvil Fem på skattejakt, Fem på Kirrinøya og Fem og den mystiske heia.

Bringsværd bildet har jeg lånt herfra, mens Blyton kommer fra denne siden. Ruffen og Fem – coveret er fra disse to sidene.

Poe, spøkelser, Jack the Ripper, en etterlengtet bok 2 og en hyggelig gave!

I det siste har jeg bestilt en del bøker, og siden nesten alle har kommet på plass, så synes jeg det er på tide med et “nye bøker” – innlegg .

Jeg har alltid likt Poe, både novellene og diktene hans, så da jeg leste og hørte flere positive omtaler av Kelly Creagh sin roman Nevermore, måtte jeg til slutt bare gi etter. Den handler om heiagjenglederen Isobel som må samarbeide med gotheren Varen under et skoleprosjekt. De har ingenting til felles, men sakte og sikkert blir Iobel dratt mot den mystiske Varen – og baksideteksten sier det så mye bedre:

Steadily pulled away from her friends and her possessive boyfriend, Isobel ventures deeper and deeper into the dream world Varen has created through the pages of his notebook, a realm where the terrifying stories of Edgar Allan Poe come to life.

Jeg vet ikke med dere, men å våkne opp i en Poe novelle er ikke mitt største ønske…. men jeg tror det kan bli herlig skremmende å lese om det!

Serien Haunting Emma av Lee Nichols har jeg også lest om både her og der, og det som egentlig har gjort at jeg har holdt meg unna den så lenge er omslagene… de er nemlig ikke veldig fine, og heller mer mot det barnslige. Men samtidig så får Deception og Betrayal gode kritikker, og jeg blir, uten å helt vite hva de handler om, nysgjerrig.  De handler om Emma som finner ut at hun er en “ghostkeeper”. Bøkene ble kjøpt litt på impuls, og coverne er faktisk ikke så verst i virkeligheten, jeg får litt Nancy Drew  - følelse

I Maureen Johnson sin roman The Name of the Star står Jack the Ripper sentralt. Vi møter sørstatsjenta Rory som flytter til London for å gå på kostskole. Samtidig går det en morder løs, en morder som kopierer de grusomme handlingene til Jack the Ripper. Den har fått litt blandede kritikker, men jeg ser frem til å lese den.

I vår leste jeg og forelsket meg i The Replacement av Brenna Yovanoff, og siden da har jeg ventet og gledet meg til hennes neste bok The Space Between. Og nå har jeg endelig fått den! Den handler om Daphne som vokser opp i byen Pandemonium i Helvete, en by av krom og stål. Hun reiser til jorda for å lete etter broren Obie, og hun møter en verden som oppleves som kaldere og mer skremmende enn byen hun reiste i fra. Jeg liker veldig godt Brenna Yovanoff sin skrivestil, og synes hun skriver vakre og originale historier. Jeg gleder meg veldig til å begynne på denne!

Sist, men absolutt ikke minst: I dag gikk jeg på posten og hentet en stor pakke fra Mari! Jeg var nemlig en av de heldige som vant jubileums – giveawayen hennes. I den enorme pakka lå det fire herligheter, pluss to andre gaver.

Helt uærlig er første bok i Ally Carters serie om svindleren Katarina Bishop.

Etter å ha tilbrakt barndommen med å assistere sin far – en av verdens mest talentfulle kunsttyver – prøver Katarina Bishop å forlate familiebedriften ved å svindle seg til en studieplass på den beste kostskolen i USA. Dessverre blir det ikke enkelt for Kat å forlate sin gamle verden.

Da den uvurderlige kunstsamlingen til en mafiaboss forsvinner sporløst, blir Kats far satt som den eneste på listen over mistenkte.

Jeg tror og håper at dette blir et festlig bekjentskap

En av mine favorittsjangere de siste årene er dystopia, og en dystopisk YA som jeg har vært nysgjerrig på en stund er Matched, eller Cassias valg som den heter på norsk, av Ally Condie. Cassia vokser opp i et samfunn der det er funksjonærene som bestemmer alt; hvem man skal elske, hvor man skal arbeide og når man skal dø.

En roman jeg er blitt oppmerksom på og veldig nysgjerrig på det siste halve året er Forførende Ondskap av Rebecca James. Forførende Ondskap er historien til Katherine som mister søsteren sin på brutalt vis og som deretter flykter fra familien sin, indre demoner og media. Hun starter på en ny skole og der møter hun den vakre og populære Alice. Romanen er beskrevet som en uhyggelig spennende psykologisk thriller.

Den fjerde herligheten fra Mari er den selvbiografiske romanen Krystallslottet av Jeanette Walls. Her skriver Walls om sin oppvekst sammen med eksentriske og nomadiske foreldre. Faren er alkoholiker og moren er en smågal kunstner som prioriterer maling og litteratur fremfor morsrollen. Denne romanen har jeg hørt veldig mye bra om, og jeg gleder meg til å lese den – jeg gleder meg selvfølgelig til å lese alle bøkene

I tillegg hadde Mari puttet opp i en kjempesøt kopp og en Krystallslottet – t- skjorte Tusen takk for flotte gaver, Mari!

Har du fått noe spennende i posten i det siste?

Smakebit på søndag: The Monstumologist av Rick Yancey

Jeg har nettopp  kommet hjem etter en herlig helg på Sunnmøre hos bestis med familie, og nå er det på tide med en liten Smakebit på søndag – Maris ukentlige utfordring på bloggen Flukten fra virkeligheten. På flyet leste jeg ut Bad girls don’t die av Katie Alender, og den var slett ikke verst  Jeg ønsker fortsatt å bli skremt, så romanen jeg har tenkt å starte på nå er Rick Yancey sin The Monstrumologist. Stikkord her er monstre, og ikke av det søte, vennlige slaget, men av den mer groteske og ondskapsfulle typen – dette skal nok bli skremmende bra!

These are the secrets I have kept. This is the trust I never betrayed.

But he is dead now and has been for more than forty years, the one who gave me his trust, the one whom I kept these secrets.

The one who saved me… and the one who cursed me.

s 3

Daughter of Smoke and Bone – norsk tittel.

Tidligere i høst leste jeg en fantastisk bok som umiddelbart ble en  favoritt og utnevnt til årets bokkjærlighet opphøyd i 3: Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. Boka kommer på norsk i januar på Bazar Forlag, og nå er den norske tittelen klar – bokas tittel, samt seriens undertittel.

Mørk Engel

Ønskehandlerens datter

Jeg synes dette er en vakker tittel som passer utrolig godt til historien. Jeg får nesten gåsehud og får lyst til å lese romanen på nytt, nå med en gang! (Og ja, jeg vil lese den på norsk også ).

Boktema: En bok som skuffet meg…

I dag spør Anette: Kan du fortelle om en bok som skuffet deg? Og ja, det kan jeg da. Som sist måtte jeg ta turen innom Bokelskere for å få en oversikt over bøker og terningkast, samtidig så kan jeg ikke se på kun terningkastene heller. Noen bøker har jeg lest uten store forventninger, og har derfor ikke blitt særlig skuffet dersom de ikke var noe gode, mens andre bøker har jeg hatt så høye forventninger til at alt bortsett fra perfeksjon ville være en skuffelse.

Så etter litt grubling, kom jeg på en bok som jeg gledet meg voldsomt til, men som ikke stod til forventingene- en svær skuffelse, med andre ord.

Boka er Lucifers evangelium av Tom Egeland. Jeg kan ikke si at jeg hadde lest mye Egeland før jeg startet på denne, men de jeg hadde lest, Åndebrettet og Sirkelens ende, likte jeg veldig godt. Og jeg likte langt på vei Lucifers evangelium også, den var spennende, mystisk og hadde Bjørn Beltø som hovedperson, i tillegg til å omhandle et ukjent og mystisk religiøst dokument, men ett eller annet sted på veien så ramlet jeg fullstendig av. Historien tok en helt annen retning enn det jeg hadde sett for meg, og ble plutselig litt teit og  Erich von Däniken – aktig. Not my cup of tea, med andre ord

Hvilken bok har skuffet deg mest?

Trailer tirsdag: Possess av Gretchen McNeil.

Maria poster boktrailere hver tirsdag, og jeg henger meg med så ofte jeg kan. Jeg er fortsatt på jakt etter noe skikkelig godt og skremmende grøss, og en av bøkene jeg har liggende i den evigvoksende bokhaugen er Possess av Gretchen McNeil. Den både ser og høres veldig nifs ut, spør dere meg

Dette synes jeg om: Anna Dressed in Blood av Kendare Blake.

Siden faren ble drept da Cas var 7, har Cas forberedt seg på å drepe de døde. Han har lest seg opp og gått veien fra enkle spøkelser til mer avanserte og farlige. Hans største mål er å finne og drepe spøkelset som tok livet av faren, men før han reiser ned til Baton Rouge må han en tur innom Canada og byen Thunder Bay. I Thunder Bay skal han kjempe mot sitt, til nå, mektigste spøkelse: Anna Dressed in Blood.

Anna har vært død i nesten 60 år, og er innesperret i barndomshjemmet sitt. Hun er sterk og demonisk, og hun river alle som kommer innenfor døra i fillebiter. Cas er forberedt på kamp, men av en eller annen grunn velger Anna å redde livet hans. Cas føler at han blir dratt mot Anna. Hva er det egentlig som skjuler seg under alt raseriet? Hvem var det som drepte henne? Og hvilket vesen er det som lusker i bakgrunnen?

Jeg må innrømme at det som fikk meg til å falle pladask for Anna Dressed in Blood av Kendare Blake var tittelen og coveret. Jeg synes begge deler er veldig originale og stemningsfulle, og  når jeg så oppdaget at teksten var trykket i blodrødt blekk, ble jeg jo bare enda mer overbevist om at dette var boka for meg. Og dette var før jeg i det hele tatt hadde lest en eneste setning!  Jeg håpet jo at innholdet stod i stil til innpakningen, og det gjorde det  - til en viss grad.

Selve historien er interessant og spennende. Jeg ble, som Cas, nysgjerrig på dette voldelige og brutale spøkelset som går rundt i den blodige ballkjolen hun ble drept i, og som dreper alle som kommer i nærheten på de mest bestialske måter. Jeg har alltid likt krimromaner, så selve mysteriet “Hvem drepte Anna?” passet på den måten perfekt. Og løsningen på den gåten synes jeg var både bra og tragisk – det var kanskje den delen av romanen som rørte mest ved meg.

Jeg synes også Cas var et spennende bekjentskap. Det er ikke ofte vi møter en gutt som protagonist i YA – litteraturen, så det at jeg – personen er en gutt er veldig positivt. Jeg opplevde ham som både sympatisk og nerdete, samtidig som han også sliter med sine ting. Han er langt fra perfekt, men det gjør han også mer troverdig. Her er det snakk om en ung gutt som har mistet faren sin på en grusom måte, og som bruker all sin tid på å kjempe mot spøkelser. Cas og moren reiser fra sted til sted, og det gjør at han er ganske rotløs og venneløs. Det endrer seg når han flytter til Thunder Bay og han møter Thomas, Carmel og….. Anna – og det hele blir underlig, skrudd og egentlig ganske så søtt.

Men selv om det er mye jeg likte godt med Anna Dressed in Blood, så var det enkelte ting som gjorde dette til en mer grei leseopplevelse – i stedet for WOW – opplevelsen som jeg hadde håpet og trodd jeg ville få. Det største ankepunktet er nok selve horror – elementet. Her blir mennesker delt i to og andre gufne ting – men det blir liksom ikke guffent nok, det blir på en måte for pyntelig og tannløst, litt kjedelig…. Romanen er kun på 320 sider, men til tider så føltes det som om det var nærmere 1000! Jeg tok meg i å kjede meg mens jeg leste om spøkelser, blod og gørr…. Jeg ville at forfatteren skulle dra den helt ut!

På slutten så steg spenningen en god del, og romanen sluttet med pang! Så selv om jeg ikke var helt overbevist, så ble jeg såpass nysgjerrig på hva som skjer videre, at bok nummer to nok vil bli lest – etterhvert