Boktema: Påskelektyre 2012.

Tenk at påsken er rett rundt hjørnet? Jeg synes jeg nettopp har hatt vinterferie! Men ferie og late dager er jo et yppelig utgangspunkt for boksluking, og det har også Anette tenkt på. Ukens boktema er nemlig: Hvilke bøker har du planer om å lese i påsken?

Jeg er veldig glad i krim hele året, og det er en sjanger jeg leser både titt og ofte utenom påsken. Men i år er det mange krimbøker som jeg har planer om å lese nettopp i påsken og  ukene etter påske også.

• Kong Salomos Sverd av Espen Holm. Denne leser jeg nå, og jeg liker den svært godt. Så den skal jeg selvfølgelig lese ferdig først.
• Broren min av Eline Johnsen Helledal.Dette er ikke krim, men en dokumentar. Den handler om 20 år gamler Eline og broren Henrik som er rusmisbruker. Julie har skrevet om boka her.
• Lobotomisten av Eirik Husby Sæther.”Pastorsønnen og psykologistudenten Johannes er blitt besatt av å kurere syndige mennesker. Han oppdager at seksuell appetitt ble diagnostisert som galskap på 1800-tallet, og at den anbefalte kuren var å påføre pasientene smerte og fryktfølelse. Johannes starter sitt eget grufulle prosjekt, og starter med å kidnappe en ung kvinne. Politibetjent Daniel Vinge etterforsker forsvinningsaken, og får hjelp av kameraten Tom Stohl som skriver masteroppgave i kriminologi om ondskap.“  Anita  har skrevet omtale av denne romanen.
• Englemakersken av Camilla Läckberg. Dette er den 8. kriminalromanen om Patrik og Erika. “I påska 1974 forsvinner en hel familie sporløst fra Valö utenfor Fjällbacka, 1-åringen Ebba er den eneste som er igjen. Som voksen kommer Ebba tilbake til Valö for å starte pensjonat i barndomshjemmet, og fortidas hemmeligheter kommer til overflaten. Noen forsøker å tenne på huset, og da oppdager man blod under gulvplankene“. Her kan du lese hva Elida synes.
• Malstrømmen av Frode Granhus. Krim fra Nord – Norge som beskrives som en blanding av Fjällbacka og Twin Peaks. “Landegode utenfor Bodø: Et uhyggelig skrik tiltrekker seg oppmerksomheten til to unggutter som leker på svabergene. I vannkanten finner de en mann – lenket fast med hendene i det iskalde vannet. Ved kysten av Bergland, om lag 30 mil nord for Bodø, flyter en porselensdukke i land. Det gamle ekteparet som finner den, synes den varsler om ufred, men for den nyinnflyttede lensmannsbetjenten Niklas Hultin fortoner dukkefunnet seg som barnemat etter jobben i hovedstaden. Etter hvert sprer uhyggen seg, og en dag blir en kvinne funnet bevisstløs i strandkanten, ikledd lignende kjole som dukken …”
• Frels oss fra det onde av Kjetil Try. Denne var jeg så heldig å vinne på bloggen til Elida!” Ti år gamle Nadija Hazic kommer hjem fra skolen og finner mora brutalt drept. Da etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh oppdager at den dreptes mac er borte, og at hun har drevet med nettdating, har de plutselig mange mistenkte å forholde seg til. Dette er andre bok om Lykke og Sadegh“.

Dette var mine leseplaner for de to neste ukene, og jeg satser på at jeg får lest dem alle sammen Har du noen leseplaner for påsken?

Ti på topp på en tirsdag: skulking og bøker og sånn.

Jeg er inspirert av Beathe som igjen er inspirert av bloggen The Broke and the Bookish og deres faste ti på topp – innlegg. I dag er temaet: Ten books I’d play hookie with – altså hvilke bøker jeg ville ha skulket jobben for å få lest. Nå har det seg sånn at jeg aldri har skulket noe som helst, og jeg har ingen planer om å starte med det – men dersom noen bøker skulle gitt meg “skulkesyken” så måtte det være disse (her vil det selvfølgelig dukke opp noen gamle kjenninger som jeg har skrevet linje, på linje, på linje om før, men jeg skal også finne noen andre favoritter som jeg ikke har skrevet om tidligere – da blir det litt variasjon ).

• Daughter of Smoke and Bone/Mørk Engel av Laini Taylor. Dette valget kom vel ikke akkurat som en  stor overraskelse, eller? Jeg har uttrykt min evige bokkjærlighet til denne fantastiske boka både her og her.
• Den glemte hagen av Kate Morton. Forfatteren er en ekspert på å  blande fortid, nåtid, mysterier og familiehemmeligheter – og det er nettopp i Den glemte hagen hun klarer det aller best,og det gjør at i allefall jeg blir sugd inn i historien.
• Den trettende fortellingen av Diane Setterfield. En roman om kjærligheten til bøker og historier, gotikk, mysterier og en veldig spennende fortelling inne i fortellingen. En av mine andre bokkjærligheter.
• The Name of the Wind av Patrick Rothfuss. Denne spennende og velutviklede  high fantasy – romanen fikk meg til å få smaken på sjangeren igjen.
• Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien. Klassikeren over alle klassikere innen for high fantasy, og der The Name of the Wind fikk meg inn i fantasy  - sjangeren igjen, så var det denne som var selve inngangsporten. Gandalf er selvfølgelig helten.
• Harry Potter serien av J.K. Rowling. Ja hva skal jeg si – det er Harry Potter! Ron og Hermoine, Dumledore og Snape! Magi, mørke, en voldsom ondskap og et solid vennskap. Og selvfølgelig så uendelig mye mer.
• På vegne av venner av Kristopher Schau. Nå har jeg vært fan av Schau siden XL Radio og Gartnerlosjen, så det var en selvfølge at jeg skulle lese dette lille essayet når det kom ut i 2009. En stillferdig og vakker liten perle som tar opp et stort og viktig tema.
• Skygge – serien av Maria Gripe.# Barndomsminne – som  - ikke  - er  - bildebok”  nummer en. Stemningsfullt, mystisk, foruroligende og skremmende – Rosengåva må ha vært en av mine favoritter innenfor litterære steder som liten. Serien er gjenlest flere ganger, og den er like fengende hver gang.
• The Replacement av Brenna Yovanoff. Historien om Mackie som langsomt dør i vår verden, og det skremmende og groteske universet under byen Gentry er både skummel og vakker. Yovanoff klarer å gjøre det groteske sjarmerende, og jeg så hele tiden for meg handlingen som en Tim Burton – film. Og det er bra!
• Vindens Skygge av Carlos Ruiz Zafòn. Her lar jeg baksideteksten fortelle: “En fengslende spenningsroman fra et spøkelsesaktig Barcelona. En bok for alle generasjoner, om hemmelige bøker, lesebegjær, mystikk, unge og ivrige menn og vakre, men kloke kvinner.” Sukk, hva mer kan man ønske seg av en bok?

Jeg ser at denne lista består av bøker der det er flere stikkord som går igjen; fantasy, mystikk, gotikk, hemmeligheter, fortid, nåtid, litteratur. Og det synes jeg at er stikkord som også beskriver meg i stor grad som leser – det er ofte disse emnene jeg dras mot på ett eller annet vis.

Hvilke bøker kunne du ha skulket for å få lest (sånn i teorien, altså).

Et kort “Dette synes jeg om” – innlegg: A Beautiful Evil av Kelly Keaton

Ari reiste til New 2 for å finne svar. Svar på hvem moren hennes var og hvorfor hun valgte å gi henne fra seg, men først å fremst finne svar på hvem eller hva Ari selv er. Men det er kanskje ikke alt man ønsker å få vite. Som at det hviler en forbannelse over deg, en forbannelse som er nedarvet fra mor til datter i årtusener og som startet den dagen da gudinnen over visdom, strategi og krig,  Athena, forbannet Medusa.

Ari kjemper for å holde på menneskeligheten sin, men hun kjenner at dypt inne i henne gløder det en ondskap og en kraft som hun gjerne skulle vært foruten og som andre  ønsker å utnytte. Ari må finne en måte å bryte forbannelsen på, og sammen med vennene, Sebastian – trollmann og vampyr – og Henri, tar hun seg inn i et annet univers, de greske gudene sitt rike.

A Beautiful Evil av Kelly Keaton er bok nummer to i serien Gods and Monsters og den er også den første boka jeg fullfører i månendens tema: Oppfølgere. Den forrige, Darkness Becomes Her, leste jeg for et år siden, og jeg synes fremdeles den er den beste ungdomsromanen inspirert av gresk mytologi som kom i 2011. Oppfølgeren har stått på ønskelista siden jeg fikk nyss om at den skulle komme, og det var både med spenning og litt nervøsitet jeg startet lesingen – oppfølgere kan være litt skummelt å lese, særlig hvis du har likt den første romanen godt, fallhøyden blir større og det er lettere å bli skuffet. Og så er det selvfølgelig de gangene da bok to faktisk er bedre. Det kan med andre ord vippe begge veier.

Så hvilken vei vippet A Beautiful Evil, egentlig? Tja, si det. Jeg likte den, men samtidig likte jeg den ikke like godt som Darkness Becomes Her.  Den første boka fortalte historien om Ari og hennes møte med New 2 og byens mystiske og undelige beboere. Det var sørstat, Hoodoo – elementer og gotisk stemning, og sammen med mysteriet om Aris fortid og fremtid, så ble det veldig veldig spennende og stemningsfullt. Jeg opplevde at oppfølgeren manglet noe av denne stemningen – ikke var det noe Hoodoo og den typiske, mystiske og gotiske sørstatstemningen som jeg alltid faller pladask for var ganske så fraværende. Freakene fra første bok hadde, med unntak av Sebastian, en mye mindre rolle i denne boken, og det syntes jeg var synd. Mysteriet som gjorde den første romanen så spennende, er i denne erstattet med en mer tradisjonell kamp mellom det gode og det onde. Jeg kunne ønske at historien hadde tatt noen andre, kanskje mer utradisjonelle, retninger.

Nå høres det kanskje ut som om dette ikke var en bra bok, og det stemmer ikke. Den  hadde helt klart flere kvaliteter som jeg satt pris på. Den ene er hovedpersonen, Ari, selv. Jeg synes at hun vokste og utviklet seg gjennom hele romanen, helt til det store klimakset der hun og de andre virkelig fikk se hvilke krefter som bor i henne. Hun er fremdeles tøff og lar seg ikke diktere, og noen ganger syntes jeg nesten hun var for dumdristig – men alt i alt så er hun beintøff og utholdende. Møtet med det som kan bli resultatet av forbannelsen får henne bare til å ville kjempe hardere mot sin skjebne, hun vil finne svar og løsninger på hvordan hun kan få hevet forbannelsen. Men det er ikke disse kvalitetene som gjør at jeg trykker Ari til mitt bryst, nei da, det er selvfølgelig noe mer. Ari er nemlig også en veldig uselvisk og omsorgsfull heltinne, og det merkes godt i forhold til hvem det er hun er besatt på å redde fra den greske gudinnen. Selvfølgelig så vil hun finne en måte å redde seg selv på, men det er den lille gotiske jenta med de spisse hjørnetennene som er hovedgrunnen til at Ari leter etter en portal inn til gudinnens verden og som gjør at hun ikke nøler noe særlig på å gå inn når hun finner den. Siden Violet er min favorittkarakter i serien, så ga dette Ari noen flere stjerner hos meg .

En annen ting som jeg syntes var spennende med denne romanen var antydningene til Pandoras Eske og at familiene som styrer New 2 skjuler noe. I tillegg er det noe mer med Violet, tror jeg, og det vil jeg gjerne finne ut av. Det gir meg i allefall forhåpninger om at den neste (og siste?) boka i serien vil ta opp igjen noe av mystikken fra Darkness Becomes Her.

Så hva ble egentlig konklusjonen? Likte jeg den godt nok, eller falt den litt igjennom? Litt begge deler faktisk; historien opplevde jeg som noe tam og lite nyskapende, den vippet med andre ord over mot “tja” – når den allikevel ikke ble “tja” men i stedet får betegnelsen “joa, den er grei”, så er det takket være Ari og måten hun er skildret på. Og så skal hun redde Violet, da

Jeg anbefaler den dersom du har lest Darkness Becomes Her og vil vite hva som skjer.

Smakebit på søndag: Kong Salomos Sverd av Espen Holm.

Det ser ut til at våren virkelig har fått fotfeste – det har ikke kommet noe tilfeldig snø eller minusgrader på leeeeenge – og hagen er full av hestehover. Det liker jeg! Nå er det bare å få ryddet balkongen så kan jeg sitte der og nyte været samtidig som jeg leser – det er ikke mye som er bedre enn det

Og så er det søndag igjen, også, og det betyr jo at det er på tide med en smakebit fra boka som leses akkurat nå. Det blir et utdrag fra den samme romanen som sist, Kong Salomos Sverd av Espen Holm, og jeg  fortsetter rett etter der den forrige smakebiten sluttet. Vi er med andre ord fremdeles i Kairo:

Et matt slør legger seg over blikket, men han skimter at kvinnen går opp baktrappen, lener seg mot døra og forsvinner inn. Minutter senere er hun tilbake, på jakka bærer hun sykehusets ID – merke. Vakten med våpenbeltet speider mot veien. Kollegaen låser opp bakdørene til bilen. På gulvet innenfor står en kasse på størrelse med en fryseboks.

Legen ser en av mennene trekke på seg hansker, han taster en kode på kassa og går til siden. Kvinnen trykker sin del av kombinasjonen. De vipper opp dekselet, mannen løfter ut en blygrå attachèkoffert. Så et håndjern. Hun rekker ut armen. Han klapper den ene enden av jernet rundt håndleddet og låser kofferten   i den andre.

s 9 – 10

Jeg gleder meg til å lese videre!

Ta turen innom den flotte bloggen til Mari, der finner dere flere smakebiter – kanskje får dere noe lesetips?

Boktema: Mitt favorittbokomslag i fargen rødt.

Torsdagens boktema var bokomslag, og Anette lurte på om vi hadde noen røde favorittcover. Og det har jeg faktisk, coveret til Brenna Yovanoff sin roman The Space Between er helt fantastiskt, intenst, vakkert, intrikat og, ja nettopp, rødt!

Mannen som har designet omslaget heter Nekro og er en ung, spansk illustratør og digital kunstner. Han har laget flere bokomslag i tillegg til The Space Between; blant annet Anna Dressed in Blood og oppfølgeren Girl of Nightmares av Kendare Blake. Stilen hans er veldig særegen, og arbeidene er preget av mange detaljer og en mørk og mystisk stemning. Jeg synes det er lett å kjenne igjen et Nekro – cover, og jeg blir ofte nysgjerrig på disse bøkene – kun basert på hvordan de ser ut utenpå

Hvis du vil se på flere arbeider av Nekro så kan du gå inn her, og dersom du vil se andre bloggere sine røde favoritter så bør du ta turen innom Anette!

Owl Queen av Nekros

Smakebit på søndag: Kong Salomos Sverd av Espen Holm.

Søndag = smakebit hos Mari! Og selv om jeg fremdeles har lite tid til koselesing, så henger jeg meg selvfølgelig på!  Jeg holder  fortsatt på med Kelly Keaton sin A Beautiful Evil, men siden jeg delte en smakebit fra den forrige uke, så kommer denne søndagens smakebit fra neste bok jeg har planer om å lese: Espen Holm sin thriller Kong Salomos Sverd.  Jeg leste Holm sin debutroman Syk Pike for over et år siden, og den likte jeg veldig godt, og da forfatteren tok kontakt med meg og lurte på om jeg ville lese denne, så sa jeg selvfølgelig:”Ja, gjerne!”

Baksideteksten gjør i allefall meg veldig nysgjerrig:

En uforklarlig lidelse rammer Israel, og det går særlig utover den fanatisk religiøse befolkningen i nybyggerområdene. Barn blir født med misdannelser, kvinner aborterer, og små barn sykner hen og dør. Ingen forstår hva det skyldes.

Zev Weissman arbeider som agent i Shin Bet, Israels hemmelige sikkerhetsstyrker. Med falsk palestinsk identitet tar Zev seg inn i Gaza for å spore opp kilden til terroren. Jakten bringer ham i berøring med radioaktiv stråling og sender ham ned i virvaret av tunneler og smuglerruter mellom Gaza og Egypt.

Langt der inne hører han mørkets hjerte slå. Slår det i ham selv også? Møtet med den brutale virkeligheten i Gaza sår tanker i Zev som vil få konsekvenser ikke bare for ham, men for hele Israel.

Selve smakebiten kommer fra den første siden. Vi befinner oss i Kairo, måneden er september:

På plassen nedenunder, i skyggen av et palmetre, står en kassebil og to uniformerte vakter, en av dem bevæpnet. Han ser en bil svinge inn på området. Den stopper ved rampen for vareleveranser, en kvinne stiger ut. Hjertet hans stanser.

Det er henne.

Han svelger tungt.

s 9

Flere smakebiter finner du på bloggen til Mari, her er også en oppskrift hvis du vil delta selv (og det håper jeg du vil)

Boktema: Favorittforfatter på F.

Torsdag og nytt boktema fra Anette, og etter fraværet sist uke er jeg endelig med igjen. I dag lurer Anette på hvilken forfatter på F vi liker aller best. Og det viste seg å være vanskeligere enn først antatt… Hurra for Bokelskere, sier jeg bare, uten den siden hadde jeg nok slitt enda mer.

Forfatteren jeg har valgt vet jeg nesten ingen ting om. Det eneste jeg vet er at han er fransk,  at han er født i 1937, at han ikke bare er forfatter men også illustratør, og sist, men ikke minst; fornavnet hans betyr “hestevenn” (Takk, Wikipedia!). Jeg har forresten bare lest en bok av ham, men den er en klassiker for alle (iallefall mange) barn som er oppvokst på 1970 – tallet og tidlig 1980 – tall. Jeg snakker selvfølgelig om “pappaen” til Serafin, Philippe Fix!

Jeg fikk Serafin og hans makeløse mesterverk i Bokklubbens barn da jeg var liten – litt grundigere undersøkelser viser at det mest sannsynlig var i 1982, da boka kom i nytt opplag, og lille Silje var 4 år. Kombinasjonen av rørende og spennende handling og detaljerte og morsomme illustrasjoner sjarmerte meg fra først titt, og dette er en av bildebøkene som har gjort størst inntrykk på meg – ved siden av Ruffen, selvfølgelig! Og det er grunn god nok til at Philippe Fix blir min favoritt på F!

Barnebokkritikk har skrevet et fint sammendrag av dette mesterverket:

Serafin jobber som billettselger i metroen i Paris, men liker dårlig å jobbe under jorda og se alle de triste menneskene på vei til arbeidet dag etter dag. På fritiden er han en begavet oppfinner. Han deler en leilighet i en bygård inne i byen med vennen Plym, en gutt med alt for stor blå og hvitstripet genser, og hamsteren Herkules. Ting går etter hvert slik det må: Serafin mister jobben fordi han forlater billettluka for å hjelpe en sommerfugl ut av undergrunnen. Økologien seirer, men Serafin må betale prisen.

Imidlertid er hellet med duoen; Serafin arver et hus i en park utenfor byen. De to restaurerer drømmehuset, komplett med billettbod kledd i blomster og slyngplaner, en glasskuppel oppe i etasjene og himmelsengen Serafin alltid hadde ønsket seg men ikke hadde plass til å sette opp i bygården. Men drømmen kan selvfølgelig ikke vare. ”The Man” representert ved usympatiske anleggsarbeidere og byråkrater planlegger å bygge nye høyblokker akkurat der Serafin og Plym har restaurert det gamle huset. Etter et sabotasjeforsøk i form av en mekanisk drage, blir de tilslutt tvunget til å barrikadere seg inne i bygningen. Kampen går etter hvert oppover i etasjene og boken ender med at de to heltene bruker tre løsrevne trappetrinn til å bygge seg oppover mot skyene og bort ifra de bleke anleggsarbeiderne og det strenge politiet. Boken ender i et bilde av at de forsvinner oppover mot horisonten og blir mindre og mindre.

Er det flere enn meg som har gode barndomsminner om Serafin og hans makeløse mesterverk?

Smakebit på søndag: A Beautiful Evil av Kelly Keaton

Pju; da var det søndag igjen! Denne uka har bare blåst av gårde og det har blitt liten tid til koselesing. Jeg har med andre ord ikke kommet veldig langt i romanen jeg startet på for akkurat sju dager siden. Men slik er det enkelte ganger .

Smakebiten i dag kommer fra oppfølgeren til Darkness Becomes Her av Kelly Keaton som jeg leste for snart et år siden. Boka heter A Beautiful Evil og vi følger Ari videre mens hun kjemper både mot guder og seg selv. Legg til en stor dæsj av New Orleans, Mardi Gras og andre Sørstats – godsaker, så har vi en roman som jeg forløpig liker veldig godt.

I bit the inside of my cheek. It hurt to hear that. But it was honest, and how could I blame him when I felt the same? “It scared me, too.” My eyes stung. “I hate it.” I stared out over the square below. “I don’t want to become that … thing.”

s 66

Vil du lese flere smakebiter? Ta turen innom bloggen til Mari, da vel

Fremtidige favoritter #1

Først vil jeg bare beklage bloggfraværet denne uka. Jeg har de siste kveldene svettet og slitt over en oppgave som skulle inn i går. Skrivesperren løsnet  tilslutt, og oppgaven ble ferdig til rett tid. Puh… Men med den av veien (og hele 2 uker til neste innlevering – skippertak, jeg?!?) er jeg igjen klar for litt seriøs blogging

Hver fredag har Bokelskerinnen en spalte der hun skriver om litt om bøkene hun ønsker seg, bøker hun gleder seg til å lese og som hun er spent på. Dette synes jeg høres ut som både morsomt og spennende, jeg har jo alltid en hel haug med bøker jeg ønsker meg, så jeg slenger meg med.

Den første boka jeg bare må få tak i når den kommer ut er Fever Moon: The Fear Dorcha av Karen Marie Moning. Jepp, det er en ny historie om Mac, Barron og de andre, men denne gangen i grafisk roman – form! Jeg gleder meg!

In Fever Moon, we meet the most ancient and deadly Unseelie ever created, the Fear Dorcha. For eons, he’s traveled worlds with the Unseelie king, leaving behind him a path of mutilation and destruction. Now he’s hunting Dublin, and no one Mac loves is safe.

Dublin is a war zone. The walls between humans and Fae are down. A third of the world’s population is dead and chaos reigns. Imprisoned over half a million years ago, the Unseelie are free and each one Mac meets is worse than the last. Human weapons don’t stand a chance against them.

With a blood moon hanging low over the city, something dark and sinister begins to hunt the streets of Temple Bar, choosing its victims by targeting those closest to Mac. Armed only with the Spear of Destiny and Jericho Barrons, she must face her most terrifying enemy yet.

Goodreads

Dessverre må jeg vente til 20. august, men den som venter på noe godt osv.

Den andre romanen jeg gleder meg til å lese er Shadows on the Moon av Zoë Marriott. Stikkord er eventyr og Japan, og jeg har hørt at historien er svært god og mørk – det høres ut som noe for meg.

“On my fourteenth birthday when the sakura was in full bloom, the men came to kill us. We saw them come, Aimi and me. We were excited, because we did not know how to be frightened. We had never seen soldiers before.”

Suzume is a shadow-weaver. She can create mantles of darkness and light, walk unseen in the middle of the day, change her face. She can be anyone she wants to be. Except herself.

Suzume died officially the day the Prince’s men accused her father of treason. Now even she is no longer sure of her true identity.
Is she the girl of noble birth living under the tyranny of her mother’s new husband, Lord Terayama? A lowly drudge scraping a living in the ashes of Terayama’s kitchens? Or Yue, the most beautiful courtesan in the Moonlit Lands?

Everyone knows Yue is destined to capture the heart of a prince. Only she knows that she is determined to use his power to destroy Terayama.

And nothing will stop her. Not even love.

Goodreads

Jeg har selvfølgelig mange flere bøker jeg gleder meg til og som jeg vil lese, men siden dette er en fast spalte, så har jeg tenkt å fordele dem utover. Stikk innom bloggen til Bokelskerinnen for å få flere tips.

#2: Hvordan ligger jeg an???

Ja, da var februar over, og vi er allerede noen dager inn i mars. Jeg fryder meg over lysere tider, mildere vær og lyden av snø som forvandler seg til vann og sildrer bort. Deilig, deilig!

Men dette innlegget skal ikke handle om min vårglede og lykke over at vinteren snart er forbi. Nei da, her skal det oppsummeres og konluderes, i tillegg til at et nytt månedstema skal bli introdusert! Så da er det bare å kjøre på

I følge målsettingen min så skal jeg lese 52 bøker i løpet av året, og jeg må si at jeg virkelig er godt i gang! I februar leste jeg ikke mindre enn 7 bøker, og jeg er strålende fornøyd med det. Tilsammen har jeg nå lest 12 bøker, det er i følge Goodreads 4 bøker over det jeg må lese for å nå målet. Bra lest, med andre ord Men februar var ikke bare god på det kvantitative, kvaliteten på det jeg har lest har også vært svært bra (og det er det viktigste). Hele tre romaner fikk terningkast 6, mens det dårligste terningkastet landet på 4. Siden temaet har vært Gjenferd og hjemsøkinger, så har jeg stort sett dykket ned i ulike romaner som på ett eller annet vis har noe med dette å gjøre, men måneden både startet og sluttet med romaner fra andre sjangre; fantasy og samtidsroman for ungdom med litt eventyrelementer innblandet. Mørk Engel av Laini Taylor og Monsteret kommer av Patrick Ness var helt fantastiske og ble selvfølgelig innlemmet i den ekslusive “Siljes Favoritter” – klubben. En hjemsøkt – hus – klassiker fikk også medlemskap: Shirley Jacksons The Haunting of Hill House. De fire andre bøkene var YA, og av dem likte jeg aller best The Name of the Star av Maureen Johnson; elementer som Jack the Ripper, kostskole og Ghostbusters – aktige gadgets gjorde dette til en spennende, og skummel historie. Haunting Emma – triologien til Lee Nichols startet veldig godt med Deception  - alt som minner meg om Buffy har en stor fordel når det gjelder å sjarmere meg – og denne hadde det så det holdt. Dessverre klarte ikke Lee Nichols å holde på spenningen gjennom de to neste bøkene, men alt i alt var det et smånifst og artig bekjentskap. Jeg har skrevet omtaler av alle romanene jeg har lest – så der ligger jeg veldig godt an for å få høy måloppnåelse.

Det neste målet mitt for 2012 handler om å begrense bokkjøpene mine – siden de til en hver tid truer med å spinne helt ut av kontroll. Jeg har gitt meg selv lov til å kjøpe to bøker pr måned. Etter januar mente jeg at det hadde gått ganske greit, men at det var rom for forbedringer. I februar har jeg dessverre bukket helt under for den lille stemmen som hvisker inn i øret mitt: “Den boka må du ha, Silje!” “Ååå, den har du hatt lyst på lenge, se så billig den er nå!” Jeg har ikke lyst til å si hvor mange bøker jeg konkret har kjøpt, men det er langt over 2 og litt mindre enn 13… Og jeg har ikke handlet på Mammut en gang!!! Uansett, konklusjonen må vel være at på dette punktet så har jeg veldig mye å jobbe med.

Det som er litt morsomt, er at selv om jeg har kjøpt mange nye bøker, så er det bøker jeg allerede har hatt i hylla en stund som ble lest i februar – unntaket er Shirley Jackson, men det var jo den boka jeg hadde planlagt å kjøpe. Det vil si at  den opprinnelige “skal – lese” – bunken min har minket en del (selv om… kremt… nye har kommet til…) Det synes jeg er bra!

Målet med å lese flere klassiske skumlerier har jeg også kommet i gang med i månede som gikk; The Haunting on Hill House av Shirley Jackson ble lest, fordøyd og, som nevnt, tildelt favoritt – stempel, i tillegg så har jeg kjøpt Susan Hills The Woman in Black – men den har jeg ikke nerver til å begynne på riktig ennå.

Siden Haunting Emma er en triologi, så har jeg også begynt på målet om å starte på minst 3 UF – serier jeg allerede har hatt i hylla en stund. Denne serien har jeg også fullført.

Jeg har ikke lest Dickens, Rushdie eller grafiske romaner i februar, men skal komme sterkere tilbake i forhold til disse målene. Det er jo hele 10 måneder igjen av 2012 – så det skal jeg klare fint .

Konklusjonen for februar er at jeg er godt i gang med flere av målene mine, og det er jeg strålende fornøyd med. Jeg ser også at jeg må jobbe mer for å klare å begrense bokkjøpene, men, ja, … (Jeg har ingen unnskyldning – det bare skjer).

Temaet for mars blir litt annerledes enn i februar. Jeg opplevde at det ble veldig intenst å nesten bare lese bøker om hjemsøkinger og spøkelser – jeg ble rett og slett litt mettet. Misforstå meg rett – jeg er fremdeles veldig glad i slike romaner, men jeg har oppdaget at jeg trenger litt variasjon. Den siste gjenferdaktige romanen jeg hadde planer om å lese var The Dead of Winter av Chris Priestley, det er en tynn liten bok som i stemning er blitt sammenliknet med The Woman in Black – og jeg har nå holdt på med den i snart en uke – og er på side 21!! Det går trått, med andre ord – ikke fordi boka er treg, jeg har bare gjort andre ting  - de siste dagene har jeg og mannen for eksempel trasket rundt i Gøteborg og feiret en litt forsinket bryllupsdag – så lesing er ikke blitt prioritert i vinterferien. Jeg velger derfor å legge fra meg den boka og starte på ny frisk med ny måned og nytt tema!

Og temaet denne måneden er…. tamtamtam (trommevirvel)… OPPFØLGERE! I den siste tiden har det kommet flere oppfølgere til bøker jeg leste og likte i fjor, og de vil jeg lese nå i mars (og selv om de er nye, så ble de bestilt og betalt i desember – så ikke noe sprekk forløpig ).

Bøkene jeg vil lese i mars er følgende:

• A Beautiful Evil av Kelly Keaton – oppfølgeren til Darkness Becomes Her.
• Fever av Lauren DeStefano – oppfølgeren til Wither.
• Wings of the Wicked av Courtney Allison Mouton – oppfølgeren til Angelfire.
• Kong Salomos Sverd av Espen Holm – ikke en oppfølger, men bok nummer to fra forfatteren av Syk Pike
• Pride av Rachel Vincent – Shifters #3.

Så marslesingen vil både inneholde gresk mytologi, dystopia, thriller, Buffy – aktig fantasy og Shiftere. Jeg gleder meg til å sette i gang! Hvordan ligger du an i forhold til lesemålene dine? Og har du noen spesifikke leseplaner for mars?