#2/2014 La petite madame et Paris : bøker, bøker, bøker!

Det kommer vel ikke som en voldsom overraskelse at jeg – uansett hvor jeg befinner meg – elsker å bruke timevis i bokbutikker?
Her i Paris er det selvfølgelig Shakespeare & Company som er min store favoritt med sin atmosfære,  hyller fulle av nye bøker og klassikere,  kriker, kroker og et eget avslappende bibliotek -:der det ofte er både en katt og noen som spiller på piano OG sjarmerende utsikt til Notre Dame. Hele stedet er bare pur lykke for enhver bokelsker!

image

Jeg tenkte at jeg skulle skrive et eget innlegg om Shakespeare & Company etterhvert, for jeg deltok nemlig på et arrangement tidligere i uka som satt i gang tankespinneriet. Men det blir ikke i dag, for i dag vil jeg heller fortelle om to – for meg – helt nye bruktbokbutikker. Takk til Didi!

Bli med til Odeon – området på Saint Germain des Pres der den originale Shakespeare & Company i sin tid lå!

image

Ta av fra Boulevard Saint – Germain etter kinoen og en verden av bokbutikker vil åpenbare seg – stort sett franske, selvfølgelig,  men også engelske San Francisco Book Company i rue Monsieur le Prince og The Berkeley Books of Paris i nabosmetten rue Casmir Delavigne.

image

image

Begge butikkene selger kun (?) brukte bøker og de har et enormt utvalg av sjangre. Prisene varierer fra 3 – 4 euro for pocketbøker og oppover til unevnelig antall euro for sjeldne førsteutgaver.  Jeg navigerte selvfølgelig mot områdene der bøkene lå stablet som tetrisbrikker og der jeg kunne skimte mange oransje bokrygger.

image

Jupp!

San Francisco Book Company og The Berkeley er mekka for alle som elsker de gamle Penguin – utgavene! Hylle på hylle, rad på rad med Penguin – og mye annet og – men PENGUIN! Gamle og kule omslag! Hurra!

image

Jeg brukte selvfølgelig hele dagen på disse to butikkene, og jeg er godt fornøyd med fangsten:
- To bøker av Anita Brookner. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt noe særlig om denne forfatteren før, men hun vant Man Booker – prisen for romanen Hotel du Lac, og det var den ene grunnen til at jeg ble nysgjerrig.  Grunnen som overbeviste meg helt var første setningen i A start in life:

Dr Weiss, at forty, knew that her life had been ruined by literature. S 7

He, he :-)

- Great House av Nicole Krauss – fordi jeg elsket Kjærlighetens historie og fordi den var signert!

image

- En nydelig 1970  Penguin – utgave av Evelyn Waugh sin Vile Bodies som matcher fjorårets Brideshead Revisited.

image

image

- To John Wyndham – bøker; The Chrysalids (1971 – utgave) og 1954 – utgaven av The Day of the Triffids. (Er den ikke nydelig!)

image

Er det noen som har lest disse bøkene?

Au revoir!

Hustvedt – prosjektet: Med bind for øynene og The Enchantment of Lily Dahl.

Da har jeg fullført de to første bøkene i mitt Siri Hustvedt – prosjekt;  Med bind for øynene og The Enchantment of Lily Dahl. Jeg har tidligere postet et innlegg  med et VENN – diagram,  der jeg har forsøkt å visualisere likheter og ulikheter mellom de to romanene. I dette innlegget vil jeg gå nærmere inn i begge bøkene. Det vil ikke bli en vanlig anmeldelse,  men heller en tekst der jeg ser på ulike punkter knyttet til romanene, blant annet temaer og min opplevelse av dem.

Med bind for øynene og The Enchantment of Lily Dahl er de to første romanene til Siri Hustvedt,  utgitt henholdsvis i 1992 og 1996.

image

I Med bind for øynene møter vi den unge studenten Iris Vegan. Det er en samling av fire historier fortalt i ukronologisk rekkefølge, der Iris møter personer som gjør inntrykk på henne,  som pusher grensene hennes og som utfordrer hennes opplevelse av seg selv, hennes identitet:

- Mr M: en mystisk mann som ansetter henne for at hun skal beskrive, levendegjøre gjenstandene til en død kvinne.  Denne delen er merkelig, ubehagelig og intim lesing. Det er vanskelig,  både for Iris og meg som leser, å forstå hans motiver. Da han til slutt ber henne om å gi ham en personlig gjenstand oppleves det som om han på den måten ber henne gi ham en del av seg selv.
- Fotografen George: en kompis av Iris sin daværende kjæreste.  Han er en kikker, en som sniker seg innpå folk og tar bilder av dem i ulike situasjoner.  Han tar et bilde av Iris som blir en suksess, men som hun selv blir skremt av. Under fotograferingen slipper hun seg løs, føler seg fri, men resultatet blir et bilde hun ikke kjenner seg igjen i, det blir for nært og for ulikt måten hun opplever seg selv på.
- Mrs O: en gammel, dement kvinne som Iris deler rom med under et sykehusopphold.  Hun utfordrer særlig Iris sine fysiske grenser ved å legge seg i sengen med henne og kysse henne.

Disse tre personene gjør, som nevnt,  noe med Iris, både på det psykiske og det fysiske plan. Deres handlinger gjør at hun på et vis mister en del av seg selv i situasjonene.

image

Romanens hoveddel, slik jeg tolker det, er den siste historien som tar for seg Iris sitt forhold til den eldre, gifte professoren; Rose. Denne historien er delt inn i to, en del som foregår før de tre andre historiene og en del som foregår i etterkant, noe som igjen knytter alle episodene sammen til en helhet. I den første delen av historien om Iris og Rose arbeider de sammen om å oversette en tysk kortroman om den sadistiske guttungen Klaus (digresjon: minner meg veldig om Johan Borgens Lillelord). Karakteren Klaus påvirker Iris veldig i denne prosessen,  hun gjør hans historie til sin egen. Hun blir Klaus; kler seg i en herredress, går ute om natten og oppsøker lugubre steder. Som ham tør hun å gjøre ting som hun ikke våger å gjøre som seg selv. Den fiktive Klaus og den ekte Iris går i hverandre. Det å være ham, være en annen, er nesten skildret som en rus, noe hun blir avhengig av.

Den andre delen forteller videre om forholdet mellom professor Rose og Iris og deres tiltrekning av hverandre. Jeg opplever at kjemien mellom dem hele tiden har en mørk, erotisk undertone, men det er ikke før i romanens siste del at de faktisk innleder et seksuelt forhold.  Også i dette forholdet står identitet i fokus. Rose og Iris leker med roller, ingen av dem er seg selv, i stedet tar de på seg masker og blir noen andre. Når de til slutt blottstiller seg selv så er kjemien borte.

Jeg opplever Med bind for øynene som en mørk roman, den er suggerende, intens og egentlig ganske ubehagelig å lese. Den føles svært personlig, og jeg tok meg i å se for meg en ung Siri Hustvedt under lesingen. Beskrivelsene av Iris, det faktum at Iris er Siri baklengs og at Vegan også er moren til Hustvedt sitt navn forsterket denne følelsen, uten at det egentlig har noe å si for selve leseopplevelsen. Den var svært sterk uavhengig av om det er et snev av virkelighet eller ikke i romanen.

Et annet element som var med på å skape denne intense og mørke leseopplevelsen er fortellerstilen. Romanen er skrevet i 1.person, der det er Iris som er fortelleren, men jeg synes det er veldig tydelig at Iris ser tilbake på disse opplevelsene. Episodene som den mer uerfarne Iris opplever skildres gjennom et mer modent, mer erfarent blikk.  Dette skaper en distanse mellom språket – hvordan den modne Iris formulerer seg – og den unge Iris sine opplevelser, som jeg synes fungerer veldig godt. Jeg tror nesten romanen kunne blitt for ubehagelig nær uten denne avstanden mellom hendelsene og fortelleren.

Med bind for øynene er, for meg, en roman om modning, en beretning om veien mot å finne seg selv og bli voksen. Jeg synes den gir et godt og sannferdig bilde av hvordan det er å være ung, å skape sin egen identitet og få den utfordret både av andre og seg selv. Hustvedt har skrevet en tankevekkende roman som skaper refleksjon hos meg som leser; Hva er identitet? Vil måten andre ser og opplever meg gjøre noe med hvordan jeg opplever meg selv? Er identitet knyttet til selvet eller til andres opplevelser?

En roman som røsker og sitter i kroppen lenge.

image

The Enchantment of Lily Dahl er en annen type roman, selv om den også har flere av de samme temaene, blant annet identitet, hvordan man oppleves av andre og kunst. I motsetning til Med bind for øynene har den en kronologisk handling. Vi følger Lily Dahl og hennes hverdag som servitrise og aspirerende skuespiller i Minnesota.

Jeg synes at denne romanen er mer utadvendt, vi blir introdusert for mange karakterer og får et godt bilde av hvordan småbylivet på den amerikanske landsbygda kan være. I Med bind for øynene viser Hustvedt at hun mestrer til gangs å gå dypt inn i enkeltmenneskets psyke, i The Enchantment of Lily Dahl viser hun at hun også er urolig god til å gå bredt ut og beskrive et lite samfunn. Selv om hun fokuserer på hovedpersonen Lily og hennes nærmeste relasjoner, så er også bikarakterene, for eksempel gjestene på kafeen, levende og flerdimensjonalt skildret. Hun får frem alle særhetene og snålhetene hos byens originale på en ærlig, men også kjærlig, måte. Selve byen er også beskrevet på en slik måte at den nesten fremstår som innhyllet i en mystisk og gåtefull tåke. Den minner meg om Twin Peaks!

Lily Dahl selv er en tøff og modig heltinne,  og i motsetning til Iris er hun mer proaktiv, hun får ting til å skje – selv om også hun havner i situasjoner der hennes opplevelse av seg selv blir utfordret.  Hun er mer utadvendt, og jeg opplever at dette påvirker stemningen i hele romanen, den har en større letthet over seg, til tross for at den også er ganske mørk og mystisk. Synsvinkelen er 3.person, og selv om vi får vite Lilys tanker og følelser,  så fikk jeg ikke den samme intense, altoppslukende leseopplevelsen som jeg opplevde med Iris. Det synes jeg forøvrig ikke gjorde noe. The Enchantment of Lily Dahl er, som nevnt, en helt annen type roman en Hustvedts debutroman – til tross for likheter – og det synes jeg er forfriskende og bra. Den er svært godt skrevet, har et interessant og snålt persongalleri og en spennende historie. Den er mer handlingsdrevet enn historien om Iris, samtidig som den også fokuserer på karakterutvikling, og jeg tror kanskje den er mer tilgjengelig?

God bok!

image

Jeg ser frem til min neste bok i Hustvedt – prosjektet mitt; What I loved. Hustvedt er bra!

#1/2014: La petite madame et Paris.

Nå har jeg vært i favorittbyen i to døgn og det kjennes veldig bra. Allikevel har jeg trengt litt tid på å omstille meg, finne roen og eventyrlysten. Noe – særlig den litt labre lysten til å gå på eventyr – kan definitivt ha med været å gjøre.  Det bøttet ned da jeg reiste fra Drammen tidlig på fredagen,  og etter en varm og deilig fredags ettermiddag, så begynte det jammen meg å bøtte ned her også!

image

Det ble ikke rom for de største ekspedisjonene i slikt et vær, så etter litt rusling langs Seinen endte jeg opp på en kafé i Les Halles der jeg leste ut Agnes Ravatn sin Folkelesnad.

Paris og Ravatn har vist seg å være en uslåelig kombinasjon og hun er nå en av mine faste Paris – forfattere!  Fugletribunalet leste jeg for eksempel ut i et hotellrom ved Les Grandes Magasines i romjula, og både Veke 53 og Stillstand er med meg nå.

I dag rakk jeg en liten oppdagelsesferd i området jeg bor i; 5. arrondissement/Latinerkvarteret med Sorbonne,  kakepause og spankulering i tilfeldige smale, grønne og rolige bakgater.

image

image

Det er en av fordelene med å være godt kjent, det er ikke noe skummelt å smette inn her og der fordi du vet sånn cirka hvor du er til enhver tid. Og så får du sett mye som du ikke ser dersom du kun går «turistløypa». Anbefales!

image

- men jeg må alltid ta bilde fra Pont Neuf,  da ;-).

Leser nå: The Three av Sarah Lotz – kjøpt på en av de engelske bokbutikkene på Rue de Rivoli.
Skal skrive om: Iris, Lily Dahl og Siri Hustvedt.
Plan for morgendagen: Gå opp til Montmartre,  drikke vin og nyte at sommeren forhåpentligvis er på vei.

Au revoir!

image

 

Reisefeber.

Akkurat nå har jeg skikkelig reisefeber. Jeg lar hjernen spinne rundt og fokuserer på alt som kan gå galt innen jeg er vel losjert i leiligheten i Latinerkvarteret.  Jeg kan for eksempel forsove meg, glemme pass og kontrakten, miste bagasjen eller bli rammet av flygelederstreiken. Dette tenker jeg på selv om alle klokkene er stilt, jeg har alliert meg med moren min slik at hun ringer for sikkerhets skyld, pass og kontrakt ligger trygt i veska og telefonnummeret til de som skal gi meg nøklene er notert så jeg får ringt og gitt beskjed ved en eventuell forsinkelse.

Jeg tror jeg har dekket alle eventualiteter.

Allikevel tror jeg ikke roen senker seg helt før jeg er der med nøklene i handa.

Jeg har forresten pakket 11 bøker! Ravatn,  Hustvedt,  Hemingway,  Baldwin og noen bøker om Paris. 

Snart er jeg der! Det blir bra!

image

Odinsbarn (Ravneringene #1) av Siri Pettersen

siljeblomst:

I juni er det samlesing av Siri Pettersens debutroman «Odinsbarn» i forbindelse med Bokbloggerprisen 2013. Jeg leste denne fantasyromanen i fjor høst og ble svært imponert av både verdensbyggingen og selve historien. Til høsten kommer bok nummer to; «Råta», og jeg gleder meg til å følge Hirka videre. Enn så lenge reporter jeg min gamle anmeldelse, og jeg håper det er mange som plukker opp denne spennende boka i forbindelse med samlesingen.

Originally posted on siljes skriblerier:

«Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til denne verden. Noe så viktig, at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske.»  (Fra baksiden på mitt ukorrigerte leseeks).

IMG_20130916_110842

Dette sitatet synes jeg fanger noe av essensen i Siri Pettersen sin debutroman Odinsbarn, som kom nå i høst og som er den første boka i serien Ravneringene om den halelause jenta Hirka og hennes opplevelser i herredømmet Ymslanda og hennes jakt på hvem hun egentlig er. Hirka har levd et omflakkende liv sammen med faren, og sammen har de samlet urter og andre legemidler som de har tilbudt til sine kunder. Da romanen starter er Hirka 15 år og hun har bodd i flere år i ei lita stue i Elveroa. Faren prøver av en eller annen grunn å skjerme henne fra andre ymer, men på tross av…

View original 1 012 more words

IRIS & LILY – ET VENN – DIAGRAM

Et Venn – diagram er et diagram der man setter en eller flere mengder sammen slik at man får oversikt over likheter og forskjeller mellom mengdene. Vi tegner diagrammet som to – eller flere – sirkler som overlapper hverandre. Delen der sirklene overlappes viser fellestrekkene.

Diagrammet fungerer godt når man for eksempel skal sammenligne personer, begivenheter eller tekster.

Hilsen norsklæreren :-)

I mitt Hustvedt – prosjekt er jeg halvveis i roman nummer to: The Enchantment of Lily Dahl, og siden jeg har Med bind for øynene friskt i minne, så er det umulig å ikke sammenligne disse to historiene.

Frem med Venn – diagrammet!

image

Som dere ser så er det flere elementer som går igjen i begge romanene, til tross for at de er svært ulike i blant annet formen og bruk av synsvinkel.  Identitet er sterke temaer i begge, og jeg synes det er veldig interessant at romanene starter med at hovedpersonene observerer en mann i et vindu over gata.

Flere tanker om romanene kommer i anmeldelsene i løpet av neste uke.Dette var bare et morsomt eksperiment.

Parissommeren 2014

Det er ingen hemmelighet at min favorittby er Paris, og i år, som i fjor, skal jeg tilbringe hele sommeren der. Forrige gang bodde jeg i fine Marais, mens denne gangen flytter jeg inn i en leilighet på den venstre siden av Seinen, nærmere bestemt til sjarmerende Latinerkvarteret – rett ved Shakespeare & Company, faktisk. Jeg er litt redd for at bokbudsjettet kommer til å bli ganske høyt ;-).

image

Jeg har ikke lagt noen store planer enn så lenge,  hovdemålet er å slappe av, sitte på kafé, lese og drikke litt vin. Jeg har tenkt å lese noen bøker der handlingen foregår i byen slik at jeg i etterkant kan gå rundt i hovedpersonenes fotspor og oppdage skjulte perler utenfor turistløypa.  Det var en stor suksess i fjor, og jeg elsker å gå på oppdagelsesferd i trange gater og ulike arrondissementer. This is life av Dan Rhodes er en av de jeg tenker vil passe ypperlig. En annen ting jeg må få med meg er arrangementer på Shakespeare & Co og et besøk eller fem på Le Cafe des Chats. Parkliv i varmen er også noe jeg virkelig ser frem til!

Jeg klarer selvfølgelig ikke å reise hjemmefra uten å ta med meg et lite utvalg av bøker. Med meg i kofferten, i tillegg til nevte Rhodes, skal jeg, mest sannsynlig ha bøkene til Ravatn,  Harens år og De usynlige av Roy Jacobsen. Robert Galbraith/J.K . Rowling sin nyeste krimroman håper jeg å få kjøpt der nede. Jeg leste A Cuckoo’s Calling forrige sommer,  og selv om det er en engelsk roman, satt til London, så vil jeg alltid forbinde den med late dager i sola i Jardin de Luxembourg. 

I fjor skrev jeg en del reisebrev – La petite madame et Paris – og det vil jeg gjøre denne sommeren også.

6 dager igjen – så er jeg der! Det føles utrolig bra!

Ting man kan bruke Twilight til : pakkepapir.

Det er sikkert flere enn meg som plutselig befinner seg i en situasjon der man skal pakke inn en gave og alt av pakkepapir er forsvunnet i løse luften.

Frykt ikke! Her på Skribleriene vet man råd.

Finn en bok du virkelig ikke liker og som du ikke ønsker å gi bort til andre (man gir jo ikke bort bøker man ikke liker, ikke sant?). Det er også fullt mulig å bruke avispapir, men siden jeg prøver å finne så mange fornuftige bruksområder for Twilight av Stephenie Meyer som mulig,  velger jeg meg selvfølgelig denne.

Slik gjør du:
Napp ut så mange sider du trenger – jeg brukte seks blad. Teip den sammen til ett helt ark:

image

Legg gaven på arket og pakk inn:

image

Voila!

image

Er det andre ting man kan bruke Twilight til? 

Hustvedt – prosjektet. Bok to.

I helga leste jeg ut Med bind for øynene, Siri Hustvedt sin debutroman. Og den falt virkelig i smak! Jeg har tre sider fylt med notater og tanker, og håper at jeg får samlet dem til en mer strukturert tekst i løpet av få dager.

image

Egentlig burde jeg ha lest Mansfield Park av Jane Austen nå, men jeg har ingen ønsker om å forlate Hustvedt sitt litterære univers ennå. Derfor har jeg hoppet rett videre til hennes roman nummer to: The Enchantment of Lily Dahl. Bare fordi jeg kan, og vil.

Dette sier baksideteksten om boka:

Lily Dahl is a heroin of the old school: tough, beautiful and brave. A nineteen-year-old waitress and aspiring actress living in Webster, Minnesota,  she becomes enchanted by an exotic outsider – an artist from New York. Drawn into a world of erotic adventure, she finds herself the target of mysterious acts of madness as she strains against the confines of small – town life.

Allerede nå kan jeg se enkelte likheter med den forrige romanen,  og jeg er spent på om Hustvedt utforsker disse temaene videre i denne.

Hva leser du denne uka?

Kort og så uendelig godt: We were liars av E. Lockhart.

Noen romaner er av en slik type at man helst ikke bør vite noe særlig om handlingen før man går inn i dem. E. Lockhart sin We were liars er en slik roman, og derfor blir denne teksten ganske (til meg å være) kort. Jeg skal allikevel prøve å formidle essensen og samtidig trekke frem noen av elementene som gjorde at jeg likte den så utrolig godt.

Fra baksideteksten:

We are liars.
We are beautiful and privileged.
We are cracked and broken.
A tale of love and romance.
A tale of tragedy.

Which are lies?
Which is truth?
You decide.

Fortelleren Cadence er, som baksideteksten også viser, del av en rik og priviligert familie. Status og symboler står høyt, og hver sommer samler besteforeldrene hele familien på den private øya Beechwood Island. Der har de vakre døtrene fått hvert sitt hus til seg og sine, og det er der Cadence har sin egen ferieboble sammen med de jevngamle søskenbarna Mirren og Johnny – og etterhvert Gat. En perfekt boble der foreldrene, besteforeldrene og småsøsknene bare er bipersoner i deres sommereventyr.

Men så, i løpet av sommer 15 skjer det noe. Cadence blir utsatt for noe hun ikke husker og som alle rundt henne prøver å skjerme henne fra. We were liars er historien om Cadence og hvordan hun – to år etter ulykken – prøver å pusle bitene sammen.

image

We were liars av E. Lockhart er, som jeg opplevde det, både en familiehistorie der vi gjennom Cadence sine øyne blir kjent med hele den mektige Sinclair -familien, deres forventninger til hverandre og deres reaksjoner når virkeligheten truer familiefreden, og et mysterium der Cadence prøver å sette sammen minner og fragmenter for å finne ut av hva som egentlig hendte sommeren da hun var 15. Kombinasjonen av disse to fungerte veldig godt, begge delene spiller sammen, forsterker hverandre og gjør at vi lesere, sammen med Cadence, litt etter litt kan sette de ulike bitene sammen til en helhet, en historie.

Romanen er ikke lang med sine knappe 225 sider, men jeg var alikevel tilfreds. Forfatteren klarer å formidle det hun vil formidle på disse sidene. Til tross for rammefortellingen, er ikke romanen en kronologisk, sammenhengende historie som forteller alt, men heller en samling av minner og hendelser fra fortiden og nåtiden. Fragmentert, slik som Cadence opplever livet sitt. Det er noe spesielt med å følge en hovedperson som har «mistet» en periode av sitt liv. Som leser er vi aldri i forkant, vi vet ikke noe som hovedpersonen ikke vet – noe som ikke er uvanlig i romaner med førsteperson synsvinkel,  men det som er uvanlig er at heller ikke fortelleren vet noe mer enn det hun forteller leseren. Det gjør særlig mysteriet ekstra interessant.  Et annet interessant moment er at Lockhart legger ut noen ørsmå hint om hva som egentlig har skjedd i hele boka, men de er så godt skjult at du ikke skjønner det før den forferdelig vonde sannheten blir avslørt. 

Jeg har lest flere tekster om We were liars på Goodreads.com,  og der er det enkelte som ikke liker skrivestilen til E. Lockhart. Jeg er ikke blant dem i det hele tatt,  ja, stilen er annerledes og spesiell med flere uvanlige metaforer, som i eksempelet under som beskriver følelsen av å bli forlatt av faren:

Then he pulled out a handgun and shot me in the chest.  I was standing on the lawn and I fell.  The bullet hole opened wide and my heart rolled out of my rib cage and down into a flower bed. Blood gushed rhythmically from my open wound,
then from my eyes,
my ears,
my mouth.
It tasted like failure. S 5

Flere steder deler også forfatteren setningene opp slik at enkelte ord står alene på linjen. Begge deler, både metaforbruken og strukturen på setningene, opplever jeg at passer svært godt med historien og hovedpersonens personlighet. Disse grepene gjør romanen både intens og poetisk, og på mange måter minnet det meg om Malina Marchettas skrivestil i Jellicoe Road. Det likte jeg veldig godt.

We were liars av E. Lockhart er en velskrevet, vakker, sår og hjerteskjærende roman. Anbefales på det aller varmeste.