Awarder og boklykke på loppis!

Nei, jeg har ikke glemt bort bloggen – det har bare vært en svært travel uke. Lite er blitt lest og ingenting skrevet. Men nå har jeg litt tid igjen, og hva er det som møter meg? Jeg har fått tre – ikke en, men tre – koselige utmerkelser fra de flotte damene Gro, Ina og Astrid Terese! Tusen tusen takk, jeg setter pris på både dere og bloggene deres også  - og var det ikke for at dere allerede har fått den så hadde jeg sendt den til dere. Og så må jeg innrømme at jeg blir litt rørt av slikt, jeg…

For det er slik reglene er; jeg skal sende denne awarden videre til fem andre favorittbloggere. Jeg har mange favorittbloggere, det er bare å kikke på siden her så ser dere de jeg er innom på fast basis, og jeg synes det er vanskelig å plukke ut bare fem – men jeg fikk det til. Her er altså fem av mine favorittbloggere som jeg leser hver eneste post av og som skriver svært gode og grundige omtaler av bøker som stort sett alltid havner på ønskelisten min og som i tillegg krydrer bloggene sine med mange andre spennende, morsomme og informative tekster.

• Line (Lines Bibliotek)
• Julie (Julies bokbabbel)
• Elin (Bokelskerinnen) 
• Clementine (Har du lest?)
• Silje (Så Rart)

I går var det duket for åpningen av en av byens aller største loppemarkeder, og siden jeg hadde hørt at det i år skulle være en enda større bokavdeling enn tidligere – ja, da måtte jeg jo ta turen innom. Målet var å finne flere bøker om Nancy, men det ble dessverre bare en: Bok nummer 27 Detektiv Nancy Drew og de sorte nøklene. Da var det godt at det var hauger av andre bøker å fråtse i! Og fråtse, ja, det gjorde jeg – med måte…

Fangsten ble følgende:

Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix. Dette er en av bildebøkene som jeg elsket som barn. Den har helt makeløse illustrasjoner og en veldig fin historie, og jubelen sto i taket da jeg fant i denne blant barnebøkene! Den samme utgaven som jeg hadde tidligere!

Jaws av Peter Benchley. Filmen er kul, omslaget er kult – pris 7 kroner – Ja, takk! Jeg er livredd for haier generelt, så jeg regner med at dette vil bli en herlig skrekkelig opplevelse.

Når villdyret våkner av Jack London. Den står på 1001 – lista som jeg skal begynne å følge litt mer grundig, ellers så var det nok mannen som hadde mest lyst på denne klassikeren.

Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Denne har jeg allerede lest og elsket, og den står i hyllen min. Men jeg ville ha den norske utgaven også. Jeg liker å samle…

Lolita av Vladimir Nabokov. Nok en 1001 – bok som jeg vil lese.

Fruen til Mellyn av Victoria Holt. Denne leste jeg på ungdomsskolen og selv om den minnet veldig om Rebecca av Daphne du Maurier så likte jeg den godt. Det blir spennende å se om den fortsatt fenger.

Hokus Pokus av Kurt Vonnegut. Enda en bok til mannen min som er en stor tilhenger av bøkene til Vonnegut.

Selsomme historier fra hele verden, Sigurd Hoel er redaktør. Her er det fortellinger av blant annet Poe, Dickens, Hamsun, Tolstoj, Bradbury og Zweig. Novellen av Zweig, Amokløper, tror jeg er på 1001 – lista.

It av Stephen King. Horror og klovner! Mest til mannen, men også litt til meg.

Er det noen andre som har vært på loppis i det siste?

Høstjakt, leselyst og Mister Pip.

Da nærmer årets høstferie seg slutten, og for en deilig uke det var vært for en bokelsker som meg! Jeg har formelig struttet av leselyst og leseglede – tre bøker er slukt og fordøyd – unnskyld, jeg må bare si det en gang til med fete bokstaver - tre bøker! – det er mer enn jeg leste i september det! (Og der kom jeg på at jeg ikke har hatt noen oppsummering ennå, men det kommer). I tillegg så har jeg badet i litteratur på flere andre måter også; blandt annet gjennom å møte andre bokbloggere - Gro og Linn. Det er alltid fint å møte andre likesinnende.   Men boklykken tar ikke slutt med det, jeg har også vært på Nancy Drevv jakt rundt omkring i hele Søndre Buskerud, og ja, jeg kom hjem med flere gode gamle mysterier, i tillegg til mange andre gode kupp:

Hele Forsyte – sagaen til 10 kr stykket!
Dr Zhivago av Boris Pasternak – og den må jeg si virker mye lettere tilgjengelig enn de andre russerne jeg har lest.
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee – ja da, jeg har den på engelsk også, men den er bare så utrolig god!
Nålen av Ken Follett – “Jeg fikk ikke sove etter at jeg hadde lest den!” Sitat Solfrid – mor og leseentusiast (og snill sponser og medjaktkvinne).
Siste dans for Matilda av Tamara McKinley – takket være entusiastiske omtaler fra Isabella, Mari og Elida.
Under nullpunktet av Bret Easton Ellis – den eneste Ellisboka jeg har likt.
Jeg lovet deg aldri en rosenhage av Hannah Green – schizonfreni, trenger jeg si mer?
Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg
Den onde greven 1 og 2 av Lemony Snicket.
Det hende i Taremareby av Ingebrigt Davik – barndomsminne.
Liselill og Garaffen av Hans Peterson – gammel barnebok/pikebok fra 1961.
En liten drøss med Frøken Detektiv – bøker, men de skal få sitt eget innlegg.

Bruktbutikker er morro, ikke sant?

Nå har jeg akkurat lukket igjen Erebos av Ursula Poznanski. Den har jeg lest i forbindelse med bokbloggturneen, og hva jeg synes om den kan du lese allerede i morgen. Jeg kan gi et lite stikkord; jeg slukte den! Nå skal jeg begynne på en roman som jeg bestilte pronte etter at jeg hadde lest Clementines omtale av den: Mister Pip av Lloyd Jones. Dette er en prisbelønt roman som ble shortlistet til Bookerprisen i 2007, i tillegg så kommer filmatiseringen snart med selveste Hugh Laurie (sukk, sukk) i hovedrollen. Siden det er søndag og tid for Maris fine utfordring Smakebit på søndag, så vil jeg dele noen linjer fra denne boka med dere:

He looked like someone who had seen or known great suffering and hadn’t been able to forget it. His large eyes in his large head stuck out further than anyone else’s – like they wanted to leave the surface of his face. They made you think of someone who can’t get out of the house quickly enough.

s 1

Flere smakebiter finner du hos Mari

Ønsker alle en strålende høstdag!

Black Swan – noen inntrykk.

Nina er ballettdanser og får et stort karrièreløft da hun får rollen som Svanedronningen i en oppsetning av Svanesjøen. Nina er en utrolig dyktig danser, en perfeksjonist som trener på trinnene til de sitter som de skal og som passes på av en heller overbeskyttende mor. Hun er en sårbar og skjør danser – perfekt som Den hvite svanen. Men hvordan skal hun klare å slippe seg løs og danse den forførende rollen som den onde tvillingen, Den sorte svanen?

Nina presser seg selv til det ytterste og ting begynner å skje.

Som jeg skrev i forrige innlegg, så er dette den første Darren Aronofsky filmen jeg ser siden Requiem for a dream. Og igjen blir jeg blåst av banen! Skuespillerprestasjonene, musikken, filmingen, dansen – ja dette er nærmest perfeksjon. Filmen suger oss inn i en verden av galskap, og vi vet ikke om det som skjer er virkelig eller bare fantasier i et forstyrret sinn.

Det er i seg selv skremmende å se et menneske forfalle psykisk som hovedpersonen gjør, legg da til en god del “hoppe – i – kinosetet” – øyeblikk, og man har en virkelig skremmende film. Anbefales til alle!

Filmen som skal ses i løpet av helga.

Black Swan er den nye filmen til Darren Aronofsky, og den første av filmene hans jeg ser etter at den fantastiske og grusomme Requiem for a dream kom og slo meg i magen en gang tidlig på 00 – tallet. Så det har tatt sin tid før jeg har turt å nærme meg noe av denne regissøren igjen, men nå er jeg klar!

A ballet dancer wins the lead in “Swan Lake” and is perfect for the role of the delicate White Swan – Princess Odette – but slowly loses her mind as she becomes more and more like Odile the Black Swan, daughter of an evil magician.

Kilde: www.imdb.com

Filmen er en psykologisk thriller, og den har blitt rost opp i skyene.  Hovedrollen spilles av Natalie Portman.

 

 

Vakkert og spennende! Gleder meg til i morgen!

 

Kinotur i snødrevet: The town av Ben Affleck

The town er en forkortelse på Charlestown, en bydel i Boston. Det er en til dels belastet bydel med mye irsk mafia og kriminalitet - ”the bank robbery capital of America -  i følge filmen. Jeg har, som den nysgjerrige person jeg er, googlet bydelen og denne påstanden kan ikke bekreftes.

Doug og fire kompiser er bankranere. En dag går det  galt og de tar banksjefen, en ung kvinne, som gissel.  I etterkant finner de ut at bankesjefen, Claire, bor ikke så langt unna Charlestown. Doug tar på seg oppgaven med å finne ut hvor mye hun har sett og hva hun har sagt til politi og FBI. Resultatet blir at de faller for hverandre. Doug forteller ikke Claire hvem han egentlig er, og mens han prøver å komme seg ut av miljøet, må han gjennomføre et siste, storslagent ran.

Jeg liker egentlig godt Ben Affleck som regissør. Debutfilmen hans, Gone baby gone (basert på en roman av Dennis LeHane), likte jeg kjempegodt, og dette er er også en bra film. Skildringene av samholdet og livet i Charlestown, samt det gryende forholdet mellom Doug og Claire er gode og ranscenene og FBIs jakt på ransmennene er spennende.  Jeg var i store deler av filmen ganske så engasjert, selv om det var ting som jeg ikke likte så godt.

  Så konklusjonen må være at dette var en finfin film, men at den, for meg, ikke nådde helt opp til forventningene.

Bilde lånt fra: biografbilletten.dk

Kinotur i romjula 2: Skyggesiden av Pernilla August – EN PERLE!

Leena er gift og har to døtre. Hun har også en fortid som familien hennes ikke kjenner til . Da hun får en telefon fra sykehuset i hjembyen om at moren ligger for døden, velger hun først å ignorere dette og fortsette som før, men mannen hennes bestemmer at de skal kjøre til Ystad for å besøke den “gjennoppståtte” moren. Telefonsamtalen, turen og møtet med moren utløser mange minner fra Leenas barndom – både gode og vonde – flest vonde. Kjærlige foreldre som lærer henne å svømme, dyrker nabolagets største solsikker på den ene siden,  men også skyggesiden med fyll, spy, mishandling, blod og dritt. Midt oppe i dette står Leena – hun  verner om lillebror , trøster mor og  tørker opp etter far.

Noomi Rapace som den voksne Leena gjør en kjempejobb, men den som rørte meg aller mest var Tehilla Blad som den unge Leena.  Dette er en film som traff meg midt i magen – den er så  realistisk at jeg følte at jeg var en del av den. Den er både  fantastisk og utrolig vond. Og ja – jeg gråt – masse.

Bilde lånt fra www.filmweb.no

Kinotur i romjula 1:Somewhere av Sofia Coppola.

Johnny Marco (Stephen Dorff) er en suksessfull skuespiller. Han bor på Hotel Chateau Marmont på fast basis, og fyller dagene med drikking, fester og damer. Cleo (Elle Fanning) er datteren til Johnny. Hun er 11 år, liker ballett og isdans, og bor sammen med moren sin i LA.   En dag bestemmer moren  seg for å reise bort på ubestemt tid, og Cleo flytter  inn til Johnny.

Sofia Coppola har laget en stillferdig film om forholdet mellom far og datter. Jeg syntes den begynte litt vel langsomt. Det er mye dveling på Johnnys drikking og sjekking – her virkelig føler man som seer den tomheten livet på Chateau Marmont egentlig er for Johnny – men det blir litt for mye av det gode. Dette tar seg opp utover i filmen, spesielt når Cleo flytter inn. Elle Fanning gjør en fabelaktig rolle som Cleo. Hun fremstiller henne som sjarmerende og  veslevoksen, men samtidig sårbar i forhold til foreldrene. Samspillet mellom henne og Stephen Dorff er også veldig bra. Alt i alt en fin film, men den fenget meg  ikke 100% .

Bilde lånt fra www.sf-film.no

Skyggesiden – filmen jeg må se i jula.

“Skyggesiden” er Pernilla August sin debut som regissør. Den har fått strålende kritikker, og blir sammenlignet med filmer av Ingmar Bergmann (stor favoritt her i heimen). Den har premiere i dag, så den må jeg bare få med meg nå i romjula!