De bøkene som gjorde størst inntrykk på meg i 2011.

Siden 2012 nærmer seg med stormskritt, så synes jeg det er på sin plass med en liten oppsummering. 2011 vil for meg stå for det året da jeg virkelig fikk utforsket, for meg, nye sjangre som YA – fantasy, steampunk, urban fantasy og dystopia, og jeg må si at jeg har kost meg! Listen over de ti beste bøkene dette året vil naturlig nok være sterkt preget av disse sjangerne.

• Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. Denne YA – fantasy – romanen leste jeg ganske sent i høst, og jeg var snar med å erklære ekte og sann bokkjærlighet opphøyd i 3! Fantastisk historie, fantastiske karakterer og fantastisk godt skrevet!
• Fever – serien av Karen Marie Moning. Dette er kanskje litt juks siden det ikke er snakk om en roman, men fem. Men det er helheten som gjør at jeg regner Darkfever, Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever som en av de absolutt beste leseopplevelsene dette året. Jeg hadde noen ganske intense uker tidlig i høst hvor jeg leste bok 2 til og med 5 i ett jafs. Mac er en av mine favorittheltinner, og det var både en fryd og en påkjenning å se henne utvikle seg gjennom serien. Monings univers er velutviklet og historien er mørk så  mørk og drivende spennende.
• The Replacement av Brenna Yovanoff. Når en bok gir meg Tim Burton- assosiasjoner mens jeg leser, da må det bare være genialt.  Romanen er bare så utrolig godt skrevet og historien om Mackie som holder på å dø i vår verden rørte veldig ved meg.
• Divergent av Veronica Roth. Dystopisk YA satt til Chicago. Denne romanen kvernet rundt i hodet mitt lenge etter at jeg var ferdig med den.  Den er actionfylt, spennende og lett å la seg rive med i. En virkelig tankevekkende sidevender!
• Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl. Dette året har jeg fått opp øynene igjen for min forkjærlighet for Sørstatenes mystikk og overtro, gamle kirkegårder, voodoo og gotikk. Beautiful Creatures sammenfatter alle disse elementene på en perfekt måte.
• Wither av Lauren DeStefano. Nok en YA – dystopi, men med en helt annen stemning enn Divergent, uten at det gjør den dårligere, bare annerledes. Vakkert og harmonisk skrevet om et ømtålig, og kanskje provoserende, tema. Den føyk opp blant mine mine favoritter siden den tematisk minnet meg om Margaret Atwood sin fabelaktige voksen – dystopi Tjenerinnens beretning.
• Soulless av Gail Carriger. Hva skal jeg si? Steampunk, paranormaliteter, Viktoriatiden, en dampende heit varulv og en sjelløs og prippen peppermø opptatt av etikette  - et vittig, morsomt og spennende eventyr fra 1880 – årenes London (men ikke et London som vi kjenner…). Fantastisk!
• Black Swan Rising av Lee Carroll. Romanen som åpnet øynene mine for Urban Fantasy og som er et moderne eventyr satt til New York – en by der  det også lever vesener som alver, vampyrer, dverger, drager, magikere og demoner. Det er rett og slett en magisk bok!
• Darkness Becomes Her av Kelly Keaton. Jeg har  inntrykk av at 2011 har vært året der gresk mytologi har kommet for fullt i YA – litteraturen. Jeg har bare lest to av dem, og av de to så er Darkness Becomes Her helt klart den aller, aller beste. Det drivende spennende å følge Ari i hennes jakt på hva og hvem hun er. At handlingen er satt til New Orleans, eller New2 som byen nå heter, med alt det innebærer av gotikk, mystikk, kirkegårder, plantasjer og sumper var selvfølgelig et stort pluss for denne leseren.
• Fortsatt savnet av Chevy Stevens. Denne psykologiske thrilleren leste jeg nå i jula, og den skremte vannet av meg. Det er ikke ofte jeg opplever at jeg nesten ikke orker å lese mer fordi jeg blir så redd og fordi det er for vondt å lese videre, men med Fortsatt savnet så skjedde det flere ganger.   Skremmende, realistisk og vondt, men så utrolig godt utført.  Nok en roman det var vanskelig å få ut av hodet.

Dette var de ti bøkene som på en eller annen måte har gjort størst inntrykk på meg i 2011. Det er selvfølgelig flere romaner som har gjort stort inntrykk; Våk over meg av Amy Plum og Cassias Valg av Allie Condie er to som nå nylig er lest og likt svært godt. I tillegg holder jeg på med Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg, og jeg har på følelsen av at dette også er en bok som vil sette varige spor.

Hvilke bøker gjorde størst inntrykk på deg i 2011?

 

Trailer tirsdag: Crossed av Ally Condie.

Siden jeg fortsatt har Cassias Valg av Ally Condie på hjernen, og er fryktelig nysgjerrig på oppfølgeren, så er selvfølgelig ukas trailer Crossed av Ally Condie. Dessverre så ble jeg ikke mindre nysgjerrig av denne traileren, så den blir nok kjøpt inn i løpet av 2012. Jeg heller mot å lese den på norsk, men vi får se hvor lenge jeg greier å holde meg

Trailer tirsdag er for øvrig Marias faste tirsdagspost.

Dette synes jeg om: Cassias Valg av Ally Condie.

Tenk deg et samfunn der alt er bestemt for deg. Du får mat levert som er spesielt tilpasset deg og du får en jobb tilpasset dine evner og styrker. Det høres kanskje ikke så verst ut? Tenk deg så at Samfunnet, ved hjelp av fakta, statistikk og beregninger, finner den perfekte partner for deg, bestemmer når du bør få barn og når du skal dø. Kanskje ikke like greit?

Cassia er 17 år og vokser opp i dette samfunnet. Hun, som alle andre 17 – åringer både gruer og gleder seg til den store  banketten der hun skal bli presentert for han som Samfunnet mener er hennes ultimate match. Hun blir veldig lettet da det viser seg at matchen hennes er bestekameraten Xander.

Da hun skal sjekke minnebrikken hun får utdelt med informasjon om partneren, så dukker det opp et bilde av en annen gutt. Gutten er Ky, en annen kamerat i gata. Har det ufeilbarlige Samfunnet gjort en feil?

Cassia blir nysgjerrig på Ky og  dras mot ham og hans mystiske fortid. For det er ett eller annet med Ky, han kan ting som man egentlig ikke skal kunne og han stiller spørsmål ved de vedtatte reglene. Cassia føler mer og mer at det trygge og beskyttende Samfunnet kanskje ikke er så trygt som hun er opplært til å tro.

Cassias Valg av Ally Condie er en bok jeg hadde hørt mye om  - mye bra, men som jeg allikevel må innrømme at jeg var litt skeptisk til. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg var skeptisk, for sjangeren dystopi er en sjanger jeg liker veldig godt, men jeg tror det hele bunner i en misoppfattelse. Jeg har nemlig, helt siden jeg hørte om boka første gang, vært helt sikker på at dette kun handlet om ei jente som opplevde å bli matchet med to potensielle ektemenn, og det er jo ikke  nødvendigvis så fryktelig spennende… Men så feil kan man ta, for Cassias Valg handlet om så mye mer enn kun kjærestetrøbbel (takk og pris)!

Ally Condie har med romanen sin skapt et dystopisk samfunn der et statsapparat styrer beboernes liv på alle nivåer, basert på forskning, tall og kalde fakta. For eksempel blir skal de matechede parene inngå giftemål når de blir 21 for da har de tid på seg til å få sitt første barn i en alder av 24  - som er den optimale alderen for å få barn i følge Samfunnet. Alle mennesker dør på 80 – årsdagen sin, slik at de forlater livet under verdige forhold. Alle fritidsaktiviteter er strengt styrt, og alt er organisert for Samfunnets beste.  Alle dikt, sanger, bøker og kunst har gjennomgått store og grundige sorteringer slik at denne verdenen står igjen med 100 av hvert slag som er lov. Dette er et samfunn der man skal produsere og sortere, ikke skape – menneskene lærer ikke å skrive for hånd, de skal klippe og lime blandt et utvalg av tekster når de skal skrive noe. Jeg opplever dette samfunnet som et helt og holdent totalitært styrre, og jeg får frysninger når jeg tenker på det. Funksjonærene som passer på at alle følger reglene er stort sett skildret som veldig ansiktsløse – det finnes selvfølgelig unntak, men også unntakene opplever jeg som mindre sympatiske. De fremstår som falske. De har også et menneskesyn som i allefall provoserer meg som leser.

Cassia er fornøyd med tilværelsen sin og stoler fullt og helt på Samfunnet. Hun setter pris på det ordnede livet sitt, og har aldri hatt grunn til annet. Men det er frem til hun oppdager glippen, at bildet av Ky dukker opp på monitoren da hun skal sjekke bakgrunnen til hennes utkårede, Xander. Hun begynner å stille spørsmål ved Samfunnets ufeilbarlighet og perfekthet. Og jo mer hun kikker, jo flere sprekker ser hun i alt det perfekte. Cassia er en protagonist som jeg ikke følte så mye med i starten, jeg ble altså ikke umiddelbart hennes tilhenger. Men gradvis endret mitt syn på henne, i takt med at Cassia selv endret oppfatning om alt hun hadde lært og trodd på. Det hele endte med at Cassia og jeg ble venner og vel forlikte, og jeg opplevde at de valgene hun tok gjennom fortellingen var forståelige og logiske. Hun viser med andre ord en god utvikling samtidig som historien utvikler seg. Og det er alltid positivt for en roman at hovedpersonen går igjennom en endring og utvikler seg.

Ky er også en interessant og mystisk karakter som jeg ble dratt mot. Det er veldig mye om ham som vi ikke får vite i Cassias Valg, men han har allikevel en sentral rolle. Det er han som åpner Cassias øyne og får henne til å begynne og se verden slik den muligens er. Jeg håper virkelig at han er like tilstede i den neste romanen, og at vi får vite mer om ham og fortiden hans.

Det er to andre personer i romanen som jeg liker veldig godt. Den ene er Cassias farfar som dessverre er 80 år og dør tidlig i romanen. Han har det våkne og fandenivoldske over seg , han vil ikke la seg diktere! Et godt forbilde for Cassia. Den andre er faren til Cassia som er sin fars sønn, og som på en mer subtil måte bryter reglene.

På samme måte som jeg gradvis fikk mer og mer sansen for Cassia, opplevde jeg at selve handlingen gradvis ble mer og mer spennende og interessant. Jo mer Cassia våkner opp og ser hvordan samfunnet rundt henne fungerer, jo mer intens ble følelsen av at ting var helt feil ved denne verdenen. I starten er det mer hint om at det ikke er så rosenrødt som først antatt, for eksempel når vi ser en Funksjonærbil parkert utenfor huset til Cassia eller ved at Ky gråter stille over en tilsynelatende dårlig laget krigsscene. Senere i boka blir Samfunnets overtramp tydeligere og større.  Dette er første del i en serie, og den noe langsomme oppbyggingen kan forsvares med at forfatteren bygger opp til det som skal skje videre i bok nummer to.

I tillegg til å ta opp spennende, interessante og ganske så skremmende og provoserende temaer i romanen, så må jeg også kommentere språket i Cassias Valg. Jeg har lest den norske oversettelsen, og den synes jeg var riktig så bra. Språket flyter lett av sted og det er både vakkert og poetisk. Den er lettlest, samtidig som teksten gir motstand, du må stoppe opp og tenke.

Cassias Valg av Ally Condie er en veldig god dystopisk roman. Den skiller seg veldig ut fra for eksempel Hunger Games (Den ene jeg har lest), ved at den ikke er veldig brutal og grafisk. Jeg synes det gjør den mer troverdig, og den etterlater seg en liten uro om at dette kanskje er noe som kan skje en gang….

Jeg gleder meg allerede til å lese bok nummer to; Crossed. Den er kommet ut på engelsk nå, men jeg tror at den kommer i norsk oversettelse neste år.

Anbefales

Andre som har skrevet om romanen: Julie, Mari, Bokelskerinnen, Moonstar og Elin

Smakebit på søndag: Cassias Valg av Ally Condie.

Hver søndag har Mari Smakebit på søndag på bloggen sin, og jeg vil som vanlig delta. Jeg er i sluttinnspurten av Ally Condie sin dystopiske YA – roman Cassias Valg, og jeg liker den godt, faktisk bedre enn jeg  forventet. Jeg tror jeg forøvrig hadde fungert fryktelig dårlig i et slikt samfunn som Condie skisserer i romanen – jeg blir provosert bare av å lese om Funksjonærenes menneskesyn!

Smakebiten kommer fra side 310:

“Sånne simple arbeidere som dette lever som regel ikke til de blir åtti,” sier hun og senker stemmen. “Mange av dem har avvikerstatus, vet du. Samfunnet er ikke like opptatt av at de skal nå den optimale alderen. Mange dør tidlig. Ikke fryktelig tidlig, selvfølgelig. Ikke så tidlig som før Samfunnet, eller så tidlig som ute i De ytre provinsene. Men når de er seksti – sytti. Arbeid på lavt nivå i matavfallsbehandlingen er spesielt farlig, selv om vi tar all slags forholdsregler.”

Poe, spøkelser, Jack the Ripper, en etterlengtet bok 2 og en hyggelig gave!

I det siste har jeg bestilt en del bøker, og siden nesten alle har kommet på plass, så synes jeg det er på tide med et “nye bøker” – innlegg .

Jeg har alltid likt Poe, både novellene og diktene hans, så da jeg leste og hørte flere positive omtaler av Kelly Creagh sin roman Nevermore, måtte jeg til slutt bare gi etter. Den handler om heiagjenglederen Isobel som må samarbeide med gotheren Varen under et skoleprosjekt. De har ingenting til felles, men sakte og sikkert blir Iobel dratt mot den mystiske Varen – og baksideteksten sier det så mye bedre:

Steadily pulled away from her friends and her possessive boyfriend, Isobel ventures deeper and deeper into the dream world Varen has created through the pages of his notebook, a realm where the terrifying stories of Edgar Allan Poe come to life.

Jeg vet ikke med dere, men å våkne opp i en Poe novelle er ikke mitt største ønske…. men jeg tror det kan bli herlig skremmende å lese om det!

Serien Haunting Emma av Lee Nichols har jeg også lest om både her og der, og det som egentlig har gjort at jeg har holdt meg unna den så lenge er omslagene… de er nemlig ikke veldig fine, og heller mer mot det barnslige. Men samtidig så får Deception og Betrayal gode kritikker, og jeg blir, uten å helt vite hva de handler om, nysgjerrig.  De handler om Emma som finner ut at hun er en “ghostkeeper”. Bøkene ble kjøpt litt på impuls, og coverne er faktisk ikke så verst i virkeligheten, jeg får litt Nancy Drew  - følelse

I Maureen Johnson sin roman The Name of the Star står Jack the Ripper sentralt. Vi møter sørstatsjenta Rory som flytter til London for å gå på kostskole. Samtidig går det en morder løs, en morder som kopierer de grusomme handlingene til Jack the Ripper. Den har fått litt blandede kritikker, men jeg ser frem til å lese den.

I vår leste jeg og forelsket meg i The Replacement av Brenna Yovanoff, og siden da har jeg ventet og gledet meg til hennes neste bok The Space Between. Og nå har jeg endelig fått den! Den handler om Daphne som vokser opp i byen Pandemonium i Helvete, en by av krom og stål. Hun reiser til jorda for å lete etter broren Obie, og hun møter en verden som oppleves som kaldere og mer skremmende enn byen hun reiste i fra. Jeg liker veldig godt Brenna Yovanoff sin skrivestil, og synes hun skriver vakre og originale historier. Jeg gleder meg veldig til å begynne på denne!

Sist, men absolutt ikke minst: I dag gikk jeg på posten og hentet en stor pakke fra Mari! Jeg var nemlig en av de heldige som vant jubileums – giveawayen hennes. I den enorme pakka lå det fire herligheter, pluss to andre gaver.

Helt uærlig er første bok i Ally Carters serie om svindleren Katarina Bishop.

Etter å ha tilbrakt barndommen med å assistere sin far – en av verdens mest talentfulle kunsttyver – prøver Katarina Bishop å forlate familiebedriften ved å svindle seg til en studieplass på den beste kostskolen i USA. Dessverre blir det ikke enkelt for Kat å forlate sin gamle verden.

Da den uvurderlige kunstsamlingen til en mafiaboss forsvinner sporløst, blir Kats far satt som den eneste på listen over mistenkte.

Jeg tror og håper at dette blir et festlig bekjentskap

En av mine favorittsjangere de siste årene er dystopia, og en dystopisk YA som jeg har vært nysgjerrig på en stund er Matched, eller Cassias valg som den heter på norsk, av Ally Condie. Cassia vokser opp i et samfunn der det er funksjonærene som bestemmer alt; hvem man skal elske, hvor man skal arbeide og når man skal dø.

En roman jeg er blitt oppmerksom på og veldig nysgjerrig på det siste halve året er Forførende Ondskap av Rebecca James. Forførende Ondskap er historien til Katherine som mister søsteren sin på brutalt vis og som deretter flykter fra familien sin, indre demoner og media. Hun starter på en ny skole og der møter hun den vakre og populære Alice. Romanen er beskrevet som en uhyggelig spennende psykologisk thriller.

Den fjerde herligheten fra Mari er den selvbiografiske romanen Krystallslottet av Jeanette Walls. Her skriver Walls om sin oppvekst sammen med eksentriske og nomadiske foreldre. Faren er alkoholiker og moren er en smågal kunstner som prioriterer maling og litteratur fremfor morsrollen. Denne romanen har jeg hørt veldig mye bra om, og jeg gleder meg til å lese den – jeg gleder meg selvfølgelig til å lese alle bøkene

I tillegg hadde Mari puttet opp i en kjempesøt kopp og en Krystallslottet – t- skjorte Tusen takk for flotte gaver, Mari!

Har du fått noe spennende i posten i det siste?