Serafins makeløse hus!

Det er søndag, og siden jeg er travelt opptatt blir det en litt annerledes smakebit fra meg. Som jeg fortalte i forrige innlegg så var jeg på loppis og blant funnene var den fantastiske bildeboka Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix. Serafin er en kreativ kunstnersjel og i løpet av historien lager han et helt fabelaktig hus, et hus som jeg var helt forgapt i som liten, og som jeg må innrømme gjør meg ganske forgapt den dag i dag.

Så her er smakebitene; Serafins makeløse hus – finn frem kaffekoppen eller tekoppen, pakk deg inn i et pledd  og dykk inn i disse magiske bildene:

 

Det er helt utrolig, ikke sant?

Flere smakebiter finner dere hos Mari!

Awarder og boklykke på loppis!

Nei, jeg har ikke glemt bort bloggen – det har bare vært en svært travel uke. Lite er blitt lest og ingenting skrevet. Men nå har jeg litt tid igjen, og hva er det som møter meg? Jeg har fått tre – ikke en, men tre – koselige utmerkelser fra de flotte damene Gro, Ina og Astrid Terese! Tusen tusen takk, jeg setter pris på både dere og bloggene deres også  - og var det ikke for at dere allerede har fått den så hadde jeg sendt den til dere. Og så må jeg innrømme at jeg blir litt rørt av slikt, jeg…

For det er slik reglene er; jeg skal sende denne awarden videre til fem andre favorittbloggere. Jeg har mange favorittbloggere, det er bare å kikke på siden her så ser dere de jeg er innom på fast basis, og jeg synes det er vanskelig å plukke ut bare fem – men jeg fikk det til. Her er altså fem av mine favorittbloggere som jeg leser hver eneste post av og som skriver svært gode og grundige omtaler av bøker som stort sett alltid havner på ønskelisten min og som i tillegg krydrer bloggene sine med mange andre spennende, morsomme og informative tekster.

• Line (Lines Bibliotek)
• Julie (Julies bokbabbel)
• Elin (Bokelskerinnen) 
• Clementine (Har du lest?)
• Silje (Så Rart)

I går var det duket for åpningen av en av byens aller største loppemarkeder, og siden jeg hadde hørt at det i år skulle være en enda større bokavdeling enn tidligere – ja, da måtte jeg jo ta turen innom. Målet var å finne flere bøker om Nancy, men det ble dessverre bare en: Bok nummer 27 Detektiv Nancy Drew og de sorte nøklene. Da var det godt at det var hauger av andre bøker å fråtse i! Og fråtse, ja, det gjorde jeg – med måte…

Fangsten ble følgende:

Serafin og hans makeløse mesterverk av Philippe Fix. Dette er en av bildebøkene som jeg elsket som barn. Den har helt makeløse illustrasjoner og en veldig fin historie, og jubelen sto i taket da jeg fant i denne blant barnebøkene! Den samme utgaven som jeg hadde tidligere!

Jaws av Peter Benchley. Filmen er kul, omslaget er kult – pris 7 kroner – Ja, takk! Jeg er livredd for haier generelt, så jeg regner med at dette vil bli en herlig skrekkelig opplevelse.

Når villdyret våkner av Jack London. Den står på 1001 – lista som jeg skal begynne å følge litt mer grundig, ellers så var det nok mannen som hadde mest lyst på denne klassikeren.

Den store Gatsby av F. Scott Fitzgerald. Denne har jeg allerede lest og elsket, og den står i hyllen min. Men jeg ville ha den norske utgaven også. Jeg liker å samle…

Lolita av Vladimir Nabokov. Nok en 1001 – bok som jeg vil lese.

Fruen til Mellyn av Victoria Holt. Denne leste jeg på ungdomsskolen og selv om den minnet veldig om Rebecca av Daphne du Maurier så likte jeg den godt. Det blir spennende å se om den fortsatt fenger.

Hokus Pokus av Kurt Vonnegut. Enda en bok til mannen min som er en stor tilhenger av bøkene til Vonnegut.

Selsomme historier fra hele verden, Sigurd Hoel er redaktør. Her er det fortellinger av blant annet Poe, Dickens, Hamsun, Tolstoj, Bradbury og Zweig. Novellen av Zweig, Amokløper, tror jeg er på 1001 – lista.

It av Stephen King. Horror og klovner! Mest til mannen, men også litt til meg.

Er det noen andre som har vært på loppis i det siste?

Nostalgi og barndomsminner: Frøken Detektiv på spøkelsesjakt/ Frøken Detektiv møter “Trekanten”.

Siden jeg begynte med den store jakten på Frøken Detektiv – bøker har jeg klødd i fingrene etter å sette meg ned med en bok og bare synke ned i et ordentlig mysterie ala Nancy Drew slik som jeg gjorde som liten, og nå når samlingen har vokst en del så har jeg endelig fått muligheten til nettopp å gjøre det. De to bøkene jeg har lest denne uken er Frøken Detektiv på spøkelsesjakt og Frøken Detektiv møter “Trekanten”, henholdsvis bok nummer 2 og 4. (Etter at jeg begynte på den fjerde boka så fikk jeg tak i bok 1 og 3 også, så de skal nok leses snart).

Det var særlig en ting som jeg var ekstra nysgjerrig på før jeg begynte lesingen og det var om jeg ville klare å oppleve den samme gleden ved bøkene som da jeg var yngre – ville jeg klare å se bort fra enkelt språk og noe formelaktige mysterier og bare pakke meg inn i et nostalgisk teppe og kose meg like mye med bøkene som den 7 år gamle Silje gjorde en gang på 80 – tallet? Det viste seg at det var noe jeg klarte til gangs! Nancy er rett og slett ei kul jente!

I Frøken Detektiv på spøkelsesjakt er det første som møter leseren en hel haug med  morsomme og informative kapitteloverskrifter: Frøken Detektiv tar affære, Et skrik i natten, Fanget! og  I nattens mulm og mørke er noen eksempler. Vi antar med en gang at det er et mysterium med  ganske så dramatiske elementer vi skal få lese mer om, og dette er antagelser som holder vann; Nancy må nemlig hjelpe et gammelt tvillingpar som er livredde. Ting blir borte og de hører musikk fra veggene, og siden de bor i et gammelt hus som likner på et slott, så er de helt overbeviste om at det faktisk spøker hos dem. Nancy er jo en fornuftig jente og tror ikke det er tilfellet, men hun tar på seg oppgaven med å finne ut hvem som driver og terroriserer de to gamle damene. Som overskriftene forteller så opplever hun flere skremmende ting mens hun forsøker å løse mysteriet.

Det er mange elementer både vi lesere og Nancy må prøve å sortere i løpet av boka; det er det gamle slottsaktige huset som kanskje/ kanskje ikke har en hemmelig gang i veggene, det er det til tider hysteriske tvillingparet, det er det faktum at ting faktisk forsvinner for dem og at merkelige saker dukker opp i stedet (kanarifugler!) og på toppen av det hele blir både Nancy og faren Carson Drew truet av en skummel mann, og Carson blir plutselig søkk vekk! Det er med andre ord mye dramatikk og skumlerier på ferde, men det bikker aldri over til å bli overdrevent. Nancy er en heltinne og hovedperson som er fornuftheten selv, hun blir sjelden vippet av pinnen og hun har en evne til å se nøkternt på de mest utrolige ting. På grunn av henne så opplever jeg at mysteriet holder seg nede på jorda, det blir ikke fjollete og teit, men et helt realt og klassisk mysterium for barn som er tilpasset tiden det ble skrevet i.

I Frøken Detektiv møter “Trekanten” møter vi en Nancy som har hatt suksess med noen mysterier til og har litt mer erfaring. Det gjør at hun nok er hakket mer vågal og “profesjonell” i fremgangsmåten når hun skal løse en sak der en stor smykkesamling er blitt stjålet. Saken inneholder ikke like mange mystiske elementer som den forrige boka, men saken i seg selv er mer intrikat i den forstand at det er en ordentlig kriminalsak hun står ovenfor, det er mange som har motiv og det er naturlig nok mange som står på listen over mistenkte. Det er med andre ord en tradisjonell, men komplisert, krimgåte som Nancy står ovenfor – hvem har stjålet smykkene? Gjerningsmennene er også mer skruppelløse og mer kriminelle enn i den forrige boka; og Nancy opplever både å bli kidnappet og forsøkt druknet. Men Nancy er Nancy, og holder hodet kaldt – det er virkelig ikke mye som får den jenta til å frike ut! (Merk: Hun er bare 16 år! Plottet er godt utviklet i denne boken også, og løsningen blir nøstet opp på en logisk og ryddig måte uten en eneste løs tråd.

Nå har jeg altså lest to av bøkene om Frøken Detektiv, og jeg koste meg med dem. Det var et hyggelig gjensyn med en av mine store heltinner som liten, og jeg synes hun har holdt seg godt. Som liten slukte jeg jo disse bøkene og jeg mente de var helt ufeilbarlige, og jeg var selvfølgelig forberedt på at det kunne bli en gedigen nedtur å faktisk lese dem igjen med voksne øyne. Det var de heldigvis ikke, og jeg ble faktisk overrasket over at plottene og spenningskurvene faktisk var mer velutviklet enn det jeg trodde på forhånd! Jeg kan allikevel allerede ane at det er en formel ute og går i forhold til hvordan disse mysteriene er bygd opp; Nancy møter en mystisk og skummel person i begynnelsen av boka  - dette er før hun har fått et oppdrag å løse og personen har derfor tilsynelatende ingenting med selve gåten å gjøre… Selvfølgelig møter Nancy igjen denne personen i løpet av historien, og det viser seg at h*n faktisk er involvert på et vis. Dette er i allefall mønsteret etter to bøker lest, så det blir interessant om det blir en gjenganger. En annen ting som blir spennende å se er om dette er en formel som er typisk for den ene av forfatterne, og om de andre som skrev Frøken Detektiv følger en annen mal. Jo, en annen ting; Hvor blir det av Bess og George!?!

Jeg synes gjenlesingen av Frøken Detektiv var svært vellykket og for meg har de helt klart beholdt magien. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg pakker meg inn i nostalgiens teppe for en ny dose av Frøken Detektiv! Nancy – jeg digger deg!

Del 1: Jakten er i gang – mysterier og mosegrodde hus.

Nei da, jeg har ikke tatt jaktprøven, reis på elgjakt og endret Siljes Skriblerier fra bokblogg til jakt – og fiskeblogg. Noe som egentlig kunne vært en spennende kombo når jeg tenker etter; bok – , jakt- og fiskeblogg – i allefall dersom jeg hadde hatt noe som helst interesse for i allefall en av de to sistnevnte aktivitetene. Det har jeg ikke, så jakten som er i gang for mitt vedkommende er selvfølgelig en jakt på bøker.

Hva slags bøker da? Den nyeste bestselgeren, samlede verker til en favorittforfatter, nye krim og spenningsbøker? Niks og nope. Jeg har selvfølgelig intensivert jakten på en av de store barndomsheltinnene mine – ja, du leser riktig – DEN STORE JAKTEN PÅ NANCY DREVV er i gang! Jeg skrev om mine gode barndomsminner knyttet til denne smarte, fiffige og tøffe detektiven tidligere i høst i forbindelse med at jeg hadde fått tak i 4 gamle Frøken Detektiv – bøker. Men 4 bøker er ikke nok for en lidenskapelig barndomsminnesamler og bokelsker, jeg vil jo få tak i alle sammen – ikke de nye, og ikke de gule små som begynte å dukke opp på slutten av 1980 – tallet – men de gamle som jeg selv hadde i hylla som barn og de som mamma hadde i hylla du hun var liten (og som jeg senere overtok).

I høstferien har jeg gjort en formidabel innsats for å øke samlingen en del. Bare hør:  jaktpartner ble skaffet (også kjent som mamma og minst like stor bokelsker som meg selv – ja da, jeg har det fra et sted) og mulige jaktmarker ble kartlagt. Det var snakk om en god del mil som skulle gjennomgås og flere kommuner som skulle besøkes.

Så, hvordan gikk det? Planleggingen betalte seg, det skal være sikkert – selv om de fleste bøkene jeg endte opp med ikke var de jeg engentlig var ute etter. Hvilke bøker det var kan du lese her. Men JAKTEN PÅ NANCY gikk også bra – 9 bøker, både Frøken Detektiv og Detektiv Nancy Drew – fikk bli med meg hjem! Og ikke nok med det!! En av verdens beste kollegaer tok en kikk på loftet sitt, og der fant hun 4 Nancy Drew bøker som jeg fikk! Jeg er heldig jeg! Siden jeg nå er den lykkelige eier av 18 bøker om Nancy, så tenkte jeg at jeg skal vise dem frem. En liten oppdatering på jakten, om du vil.

Bok nr 2: Frøken Detektiv på spøkelsesjakt (Org: The Hidden Staircase): Min utgave er fra 1954, og dette er faktisk en av bøkene jeg ikke eide tidligere og jeg er ganske sikker på at jeg heller ikke har lest den. Tittelen forteller vel det meste; beboerne i det gamle Twin Elms Mansion frykter at et spøkelse har flyttet inn og herjer i huset om nettene. Vår fornuftige heltinne tror at det ikke er tilfelle, men at det heller er en hemmelig passasje gjennom huset og at det er noen som bruker den.

Bok nr 4: Frøken Detektiv møter “Trekanten” (org: The Mystery at Lilac Inn): Min utgave ble gitt ut i 1972, og den er et gjenkjøp. Med denne boken følger det en litt trist historie. Den ble først utgitt i 1931, men ble skrevet helt om og utgitt på nytt i 1961 på grunn av at originalen hadde rasistiske undertoner (kilde)! Oj sann! Jeg er glad for at jeg  har en oversettelse av 1961 – versjonen! Det var forøvrig ikke uvanlig at Frøken Detektiv – bøkene ble skrevet på nytt i løpet av 1960 og 70 – tallet, så i seg selv er det ikke noe spesielt – det spesielle synes jeg er årsaken, og det faktum at en av mine barndomshelter i utgangspunktet hadde rasistiske tendenser. Godt at det ble ryddet opp i. Også i denne boken er det et “spøkelse”, det er tyverier, svindlerier og en ubåt (!) – i tillegg blir Nancy og vennene utsatt for et bombeattentat. Omslaget viser helt tydelig at Nancy har full kontroll, uansett hvilken situasjon hun havner i – også når hun blir fanget av skumle menn,

Bok nr 5: Frøken Detektiv i Arizona (org: The Secret at Shadow Ranch): Min utgave er fra 1960. I denne historien reiser Nancy til Arizona sammen med venninnene Bess og George, og ramler bort i ikke bare ett, men tre, mysterier: Hva har skjedd med Alice Regors far, Hvorfor blir Shadow Ranch hjemsøkt av en spøkelseshest og Hvor ble det av skatten som Den Ville Vesten – skurken Dirk Valentine skulle gi til sin elskede? Jeg tror at tre mysterier på en gang bare er barnemat for Frøken Detektiv!

Bok nr 8: Frøken Detektiv og tårnet med de vridde lys (Org: The Sign of the Twisted Candles). Min utgave kom i 1969, og dette er en bok som jeg husker at jeg likte veldig godt (selv om jeg ikke husker innholdet). Tårnet med de vridde lys er navnet på en restaurant,, og stedet der Nancy, Bess og George tar inn en kveld de blir rammet av et uvær. Her møter Nancy mr Sidney, en hundre år gammel mann. Mysteriet spinner rundt det faktum at noen tapper mr Sidney for penger.

Bok nr 11: Frøken Detektiv og tvillingsaken (org: The Clue of the Broken Locket). Min utgave ble gitt ut i 1961, og her er det noe morsomt. Som med de aller fleste Frøken Detektiv – romanene så ble denne også gjenskrevet på 60 – tallet. I gjenskrivingsprosessen ble også mysteriene endret. Tvillingsaken har for eksempel to ulike mysterier og plott; en 1934 – variant og en 1965 – variant. Siden min bok kom på norsk i 1961 så betyr at det er det originale mysteriet! Jeg gleder meg til å lese mer om den rebelske Nancy! Historien går som følger: Pappaen til Nancy, den kjekke advokaten Carson Drew, har ordnet en adopsjonssak for et kjendispar, og både Nancy og venninnen Bess blir invitert til den store feiringen. Nancy passer på de små adopterte tvillingene og finner noen artikler, klær og en mystisk brukket lås blandt barnas ting.

Bok nr 18: Frøken Detektiv og det mystiske smykkeskrinet (org: The Clue in the Jewel Box). Min versjon kom i 1962. Det rareste med denne boka må være at den er nummer 18 i den norske serien, men nummer 20 i den originale serien. Nancy Drew hjelper Dronning Alexandra med å finne et forsvunnet barnebarn. Det eneste sporet hun har er et gammelt bilde, men snart oppdager hun noe i et gammel smykkeskrin som kan være til hjelp.

Bok nr 20: Frøken Detektiv og det mystiske slottet (org: The Clue in the Crumbling Wall). Min utgave skal være fjerde opplag, men det står ikke hvilket årstall. Her fortsetter forøvrig smårotet med rekkefølgen på de norske bøkene kontra originalene. Dette er den 20 boka på norsk, mens den egentlig er bok nummer 22. Her skal Nancy og vennene hennes hjelpe til med å finne en gammel arv som er gjemt i veggene på et gammelt slott, før den havner i gale hender.

Bok nr 22: Frøken Detektiv og det mosegrodde huset (org: The Mystery at the Moss – covered Mansion). Hurra!! Dette er også en oversettelse av den opprinnelige historien fra 1941! Min bok ble gitt ut i 1950. Dette er en av Frøken Detektiv – bøkene som jeg syntes var utrolig nifs da jeg leste den for første gang. Nancy, Bess og George finner tilfeldigvis et gammelt, gjengrodd herskapshus. De hører mystiske lyder fra innsiden, og de får etterhvert vite at en mann er blitt funnet drept i nærheten. (Denne historien kom på nytt på begynnelsen av 1970 – tallet, og da står både Space Kennedy og romfart sentralt i handlingen – jeg er glad jeg fant den gamle versjonen, jeg). Denne boka er originalt nummer 18 i serien.

Dette er Frøken Detektiv – bøkene jeg har fått tak i så langt. Jeg har også funnet flere Detektiv Nancy Drew – bøker, men for at innlegget ikke skal bli altfor langt (he he) velger jeg å presentere de i et eget innlegg om noen dager. Linkene i innlegget går til wikipedia eller Gooodreads, avhengig av hvor jeg har funnet beskrivelser av de ulike bøkene.

Jeg synes det er morsomt å se hvor lite jeg faktisk husker fra disse bøkene som jo betydde enormt mye for meg da jeg var mellom 7 og 10 – ish. Omslagene sitter stort sett som skudd, det samme gjelder titlene – men hva hver enkelt bok handlet om, nei du, det er borte. Jeg tror allikevel at jeg vil huske det meste når jeg begynner å lese i bøkene igjen  - for det skal jeg, selvfølgelig.

Har du noen Nancy Drevv – favoritter? Del dem gjerne.

 

Høstjakt, leselyst og Mister Pip.

Da nærmer årets høstferie seg slutten, og for en deilig uke det var vært for en bokelsker som meg! Jeg har formelig struttet av leselyst og leseglede – tre bøker er slukt og fordøyd – unnskyld, jeg må bare si det en gang til med fete bokstaver - tre bøker! – det er mer enn jeg leste i september det! (Og der kom jeg på at jeg ikke har hatt noen oppsummering ennå, men det kommer). I tillegg så har jeg badet i litteratur på flere andre måter også; blandt annet gjennom å møte andre bokbloggere - Gro og Linn. Det er alltid fint å møte andre likesinnende.   Men boklykken tar ikke slutt med det, jeg har også vært på Nancy Drevv jakt rundt omkring i hele Søndre Buskerud, og ja, jeg kom hjem med flere gode gamle mysterier, i tillegg til mange andre gode kupp:

Hele Forsyte – sagaen til 10 kr stykket!
Dr Zhivago av Boris Pasternak – og den må jeg si virker mye lettere tilgjengelig enn de andre russerne jeg har lest.
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee – ja da, jeg har den på engelsk også, men den er bare så utrolig god!
Nålen av Ken Follett – “Jeg fikk ikke sove etter at jeg hadde lest den!” Sitat Solfrid – mor og leseentusiast (og snill sponser og medjaktkvinne).
Siste dans for Matilda av Tamara McKinley – takket være entusiastiske omtaler fra Isabella, Mari og Elida.
Under nullpunktet av Bret Easton Ellis – den eneste Ellisboka jeg har likt.
Jeg lovet deg aldri en rosenhage av Hannah Green – schizonfreni, trenger jeg si mer?
Den vesle vampyren av Angela Sommer – Bodenburg
Den onde greven 1 og 2 av Lemony Snicket.
Det hende i Taremareby av Ingebrigt Davik – barndomsminne.
Liselill og Garaffen av Hans Peterson – gammel barnebok/pikebok fra 1961.
En liten drøss med Frøken Detektiv – bøker, men de skal få sitt eget innlegg.

Bruktbutikker er morro, ikke sant?

Nå har jeg akkurat lukket igjen Erebos av Ursula Poznanski. Den har jeg lest i forbindelse med bokbloggturneen, og hva jeg synes om den kan du lese allerede i morgen. Jeg kan gi et lite stikkord; jeg slukte den! Nå skal jeg begynne på en roman som jeg bestilte pronte etter at jeg hadde lest Clementines omtale av den: Mister Pip av Lloyd Jones. Dette er en prisbelønt roman som ble shortlistet til Bookerprisen i 2007, i tillegg så kommer filmatiseringen snart med selveste Hugh Laurie (sukk, sukk) i hovedrollen. Siden det er søndag og tid for Maris fine utfordring Smakebit på søndag, så vil jeg dele noen linjer fra denne boka med dere:

He looked like someone who had seen or known great suffering and hadn’t been able to forget it. His large eyes in his large head stuck out further than anyone else’s – like they wanted to leave the surface of his face. They made you think of someone who can’t get out of the house quickly enough.

s 1

Flere smakebiter finner du hos Mari

Ønsker alle en strålende høstdag!

Min venninne Nancy.

Fra jeg lærte å lese som fire-åring, så har bøker vært en viktig del av livet mitt (ikke en overraskelse regner jeg med – he he), og en heltinne jeg fikk ganske tidlig, allerede i sjuårsalderen, var Frøken Detektiv eller Nancy Drew.  Jeg var så heldig at jeg fikk bøkene som mamma hadde hatt da hun var liten, og den aller første boka jeg leste var Nancy Drew – ble selvfølgelig uttalt /drevv/ – nr 36: Detektiv Nancy Drew og mysteriet med den gamle deligencen. Jeg husker ikke hva den handlet om, men en ting var sikkert – jeg var hekta! Samlingen ble utvidet over mange år, og til slutt hadde jeg mange av Frøken Detektivbøkene og de fleste av Detektiv Nancy Drew – bøkene som hadde kommet ut på den tiden. NB! Jeg var en retro unge – den moderniserte Nancy Drew bøkene som kom på 80-tallet var ikke interessante, det var de originale historiene som var de jeg samlet på.

Forfatteren bak bøkene var Carolyn Keene, men bak dette navnet skjulte det seg flere forfattere, såkalte Ghostwriters. Nancy Drew var nemlig ideen til forlagsmannen Edward Stratemeyer, og han ansatte barnebokforfatteren Mildred Augustine til å skrive de første bøkene i serien om advokatdatteren som også løser mysterier. Hun rakk å skrive sju bøker om Frøken Detektiv før hun og forlagshuset skilte lag. I en periode var det forfatteren Walther Karig som befant seg bak Carolyn Keene – navnet, men i 1934 var Mildred Augustine tilbake. Hun fortsatte med å skrive mysteriene helt til bok nummer 30; Detektiv Nancy Drew og mysteriet med den sorte maske ble gitt ut i 1953. På 50 – tallet gjennomgikk serien en kraftig oppussing, Nancy gikk fra å være 16 år og relativt rebelsk til å bli en en snill pike på 18. Dette førte også til at de første 34 bøkene ble omskrevet. Forlaget valgte også å skape en myte om at det var datteren til Stratemeyer, Harriet Adams, som var den virkelige Carolyn Keene, og det var faktisk hun som skrev historiene på 60 – og 70 – tallet (med assistanse). På 80 – tallet ble det kjent at Carolyn Keene var to forfattere; Mildred Augustine og Harriet Adams med noen andre innimellom.  (kilde)

Hvorfor har interessen min for Frøken Detektiv blusset opp igjen? Egentlig har den aldri vært borte, men i 2007 skjedde det noe forferdelig. Helt siden jeg flyttet hjemmefra sent på 90 – tallet har jeg lagret de fleste barndomsbøkene mine på loftet til moren min på grunn av mangel på plass. Her sto også Frøken Detektiv/Nancy Drew trygt – til 2007. Da brant huset til mamma…. Alt gikk bra med folk og dyr, og det er det viktigste, men boksamledillen min kommer fra et sted – og det var ikke få sider som ble ødelagt den vårdagen… også Nancy…

Jeg har lenge hatt en ide om at jeg vil ha Nancy tilbake i hyllene mine, og jeg fikk en ekstra inspirasjon da jeg så dette innlegget. Planen er å tråle bruktbutikker og antikvariater – og lete på FINN. Det var der jeg kom over en fin liten haug med Frøken Detektiv bøker, og nå har jeg i allefall fire av dem. Det er en fin start på en ny samling.

Har du noe forhold til Nancy Drew? Jeg tar gjerne i mot tips om hvor jeg kan få tak i flere av disse.

Boktema: Favorittforfatter på F.

Torsdag og nytt boktema fra Anette, og etter fraværet sist uke er jeg endelig med igjen. I dag lurer Anette på hvilken forfatter på F vi liker aller best. Og det viste seg å være vanskeligere enn først antatt… Hurra for Bokelskere, sier jeg bare, uten den siden hadde jeg nok slitt enda mer.

Forfatteren jeg har valgt vet jeg nesten ingen ting om. Det eneste jeg vet er at han er fransk,  at han er født i 1937, at han ikke bare er forfatter men også illustratør, og sist, men ikke minst; fornavnet hans betyr “hestevenn” (Takk, Wikipedia!). Jeg har forresten bare lest en bok av ham, men den er en klassiker for alle (iallefall mange) barn som er oppvokst på 1970 – tallet og tidlig 1980 – tall. Jeg snakker selvfølgelig om “pappaen” til Serafin, Philippe Fix!

Jeg fikk Serafin og hans makeløse mesterverk i Bokklubbens barn da jeg var liten – litt grundigere undersøkelser viser at det mest sannsynlig var i 1982, da boka kom i nytt opplag, og lille Silje var 4 år. Kombinasjonen av rørende og spennende handling og detaljerte og morsomme illustrasjoner sjarmerte meg fra først titt, og dette er en av bildebøkene som har gjort størst inntrykk på meg – ved siden av Ruffen, selvfølgelig! Og det er grunn god nok til at Philippe Fix blir min favoritt på F!

Barnebokkritikk har skrevet et fint sammendrag av dette mesterverket:

Serafin jobber som billettselger i metroen i Paris, men liker dårlig å jobbe under jorda og se alle de triste menneskene på vei til arbeidet dag etter dag. På fritiden er han en begavet oppfinner. Han deler en leilighet i en bygård inne i byen med vennen Plym, en gutt med alt for stor blå og hvitstripet genser, og hamsteren Herkules. Ting går etter hvert slik det må: Serafin mister jobben fordi han forlater billettluka for å hjelpe en sommerfugl ut av undergrunnen. Økologien seirer, men Serafin må betale prisen.

Imidlertid er hellet med duoen; Serafin arver et hus i en park utenfor byen. De to restaurerer drømmehuset, komplett med billettbod kledd i blomster og slyngplaner, en glasskuppel oppe i etasjene og himmelsengen Serafin alltid hadde ønsket seg men ikke hadde plass til å sette opp i bygården. Men drømmen kan selvfølgelig ikke vare. ”The Man” representert ved usympatiske anleggsarbeidere og byråkrater planlegger å bygge nye høyblokker akkurat der Serafin og Plym har restaurert det gamle huset. Etter et sabotasjeforsøk i form av en mekanisk drage, blir de tilslutt tvunget til å barrikadere seg inne i bygningen. Kampen går etter hvert oppover i etasjene og boken ender med at de to heltene bruker tre løsrevne trappetrinn til å bygge seg oppover mot skyene og bort ifra de bleke anleggsarbeiderne og det strenge politiet. Boken ender i et bilde av at de forsvinner oppover mot horisonten og blir mindre og mindre.

Er det flere enn meg som har gode barndomsminner om Serafin og hans makeløse mesterverk?

En hyggelig overraskelse.

I høst skrev jeg en tekst for Tidsskriftet Biblioteket om sorgboka Farvel, Rune av Marit Kaldhol. Dette er en bildebok som er vakkert illustrert med akvareller av Wenche  Øyen, og den gjorde uslettelig inntrykk på meg som 7 – åring. Det var ganske spesielt og veldig fint å lese boka igjen etter så mange år, det var faktisk første gang på 25 år!

I går var jeg i Oslo for å møte Line, som i tillegg til å være en av mine store bloggfavoritter også er redaktøren til Tidsskriftet Biblioteket. Det var like koselig som sist Hun hadde med seg en veldig hyggelig overraskelse fra Wenche Øyen – til meg! 

Johannas bilder er både skrevet og illustrert av Wenche Øyen, og den er helt nydelig! Tusen takk, Wenche Øyen, jeg gleder meg veldig til å lese den!

Og så hadde den en liten hilsen til meg!

 

Boktema: Mine favorittforfattere på B.

Det er igjen tid for Anettes boktema, og i dag er temaet favorittforfatter på B. Etter litt grubling har jeg bestem meg for to av mine barndomshelter. Her er det snakk om bøker jeg slukte med liv og lyst fra jeg var 6 år, i tillegg til en høytlesingsklassiker i mitt barndomshjem.

  Favoritt nummer en på B er:

Tor Åge Bringsværd!

Hovedårsaken til dette er de helt fabelaktige bildebøkene om Sjøormen Ruffen, og da særlig Ruffen og den flyvende Hollender som satt varige spor i den 4 – årige Silje. Dette er forøvrig en bok som har hedersplassen i hyllene mine den dag i dag, og jeg leser den med både for meg selv og for elevene mine.  I voksen alder har jeg lest ganske mye annet av Bringsværd, og den romanen som har pekt seg mest ut for meg er den surrealistiske Syvsoverskens dystre frokost. Bildebøkene om trollet Tambar er også et søtt bekjentskap, og egner seg særdeles godt til høytlesing.

Favorittforfatter nummer to på B er:

Enid Blyton!

Da jeg hadde knekket lesekoden og begynte å bli nysgjerrig på mer tjukkere bøker, så var det spesielt en serie som mamma hadde spart på siden hun var liten som fristet stort. Den handlet om søsknene Julian, Dick og Anne, deres kusine George og hunden Tim som sammen havnet opp i det ene eventyret etter det andre. Jeg snakker selvfølgelig om Fem – serien! Jeg husker at jeg levde meg skikkelig inn i alt som hendte, jeg ville ha en storebror som Julian og en egen øy – Kirrin – øya – som George hadde. Alle bøkene ble lest igjen og igjen,  og favorittene var uten tvil Fem på skattejakt, Fem på Kirrinøya og Fem og den mystiske heia.

Bringsværd bildet har jeg lånt herfra, mens Blyton kommer fra denne siden. Ruffen og Fem – coveret er fra disse to sidene.

Bøker jeg elsket som barn del 2: Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd.

I 1982 fikk jeg en bok som gjorde stort inntrykk på meg – Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd. Den lille sjøormen som bodde på en øy som bare var synlig hver tirsdag og fredag, som sov i et egg og som hadde et kosemenneske; Pia, ble raskt en favorittkarakter. Og historien om den flyvende hollender traff meg langt inn i hjertet – den var litt skummel, men fremfor alt så uendelig trist. Legg til de fantastiske illustrasjonene til Thore Hansen og jeg vil påstå at man har en leseopplevelse helt utenom det vanlige!

Nå er jeg voksen, men Ruffen har fortsatt en sentral plass i bokhyllene mine – jeg leser den for meg selv og jeg leser den høyt for elever. I det siste har 1. klassingene mine fått helt Ruffen-dilla, vi har lest flere av bøkene, og det varmer en bokelsker å se at disse historiene fremdeles fenger! I går ble vi ferdige med den flyvende hollender, og jeg må innrømme at jeg fikk både klump i halsen og gåsehud mens jeg leste – jeg synes den er så utrolig, utrolig vakker!

Er du ikke redd for meg? spør Hollenderen. Men Ruffen rister på hodet.

Da stanser den ville reisen. Vinden slukner. Og skipet ligger stille. “Du er ensom.”sier Ruffen. “Du tror ingen bryr seg om deg.” Hollenderen nikker. “Ingen,” sier han.

Da begynner Ruffen å gråte. For han synes mer synd på Hollenderen enn han kan forklare.

s 44.

Og nå skjer det noe merkelig. Når Ruffen gråter, smelter istappene i ansiktet på Hollenderen og blir til tårer de også.

Og han tenker på Pia, som han har i ranselen... Han tar henne forsiktig frem. "Pia..." sier Ruffen - og merker at han har en klump i halsen. "Jeg vet hva du tenker på," hvisker dukken. "Og jeg synes det samme som deg."