Boktema: Min favorittforfatter på bokstaven C.

Ny torsdag og et nytt boktema fra Anette. Denne gang lurer hun på  hvilken favorittforfatter vi har som enten har et fornavn eller et etternavn som begynner på C. Denne synes jeg var litt vrien, men jeg har klart å komme opp med to favoritter. Den ene er ganske så ny, mens den andre er en god, gammel favoritt (Gammel i den forstand at jeg har likt romanene og diktene hans lenge, ikke i alder ).

Den relativt nye favoritten er:

Gail Carriger:

Gail Carriger er forfatteren bak de fabelaktige steampunkromanene om Miss Tarabotti/Lady Maccon – og hun virker jammen meg ganske så fabelaktig selv også, spør du meg. Bare hør her:

New York Times Bestselling author Gail Carriger writes to cope with being raised in obscurity by an expatriate Brit and an incurable curmudgeon. She escaped small town life and inadvertently acquired several degrees in Higher Learning. Ms. Carriger then traveled the historic cities of Europe, subsisting entirely on biscuits secreted in her handbag. She resides in the Colonies, surrounded by fantastic shoes, where she insists on tea imported from London.

(fra hjemmesiden)

Sant eller ikke, Gail Carriger skriver flotte, morsomme og spennende romaner fra viktoriatidens London, ispedd dampdrevede oppfinnelser, vampyrer, varulver og en sjelløs jomfru. Anbefales!

Den gode, gamle favoritten er:

Lars Saabye Christensen

(Bildet er herfra)

Jeg har dessverre ikke lest noe særlig av de nyere romanene til Saabye Christensen, men da jeg gikk på videregående og på folkehøyskole så slukte jeg både diktsamlingene og romanene hans. Jeg levde meg inn i Beatles, lo meg skakk av Amatøren og humret litt og følte med Herman. Og jeg elsket diktene hans; samlinger som  Historien om Gly, Kamelen i mitt hjerte og Stempler. Og det er disse minnene som gjør at Lars Saabye Christensen er en av mine favoritter på C.

I det jeg leter etter tidspunktet når gleden opphører og sorgen tar til: hjertets bruddsted, elvens skulder, lysets stempel. Jeg øver meg i å glemme, for å huske dette: minnet er en forsinket opplevelse. Brevet som ikke kommer fram før avsenderen er død, og adressaten ennå ikke født.

(Fra Stempler, 1989)

De bøkene som gjorde størst inntrykk på meg i 2011.

Siden 2012 nærmer seg med stormskritt, så synes jeg det er på sin plass med en liten oppsummering. 2011 vil for meg stå for det året da jeg virkelig fikk utforsket, for meg, nye sjangre som YA – fantasy, steampunk, urban fantasy og dystopia, og jeg må si at jeg har kost meg! Listen over de ti beste bøkene dette året vil naturlig nok være sterkt preget av disse sjangerne.

• Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. Denne YA – fantasy – romanen leste jeg ganske sent i høst, og jeg var snar med å erklære ekte og sann bokkjærlighet opphøyd i 3! Fantastisk historie, fantastiske karakterer og fantastisk godt skrevet!
• Fever – serien av Karen Marie Moning. Dette er kanskje litt juks siden det ikke er snakk om en roman, men fem. Men det er helheten som gjør at jeg regner Darkfever, Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever som en av de absolutt beste leseopplevelsene dette året. Jeg hadde noen ganske intense uker tidlig i høst hvor jeg leste bok 2 til og med 5 i ett jafs. Mac er en av mine favorittheltinner, og det var både en fryd og en påkjenning å se henne utvikle seg gjennom serien. Monings univers er velutviklet og historien er mørk så  mørk og drivende spennende.
• The Replacement av Brenna Yovanoff. Når en bok gir meg Tim Burton- assosiasjoner mens jeg leser, da må det bare være genialt.  Romanen er bare så utrolig godt skrevet og historien om Mackie som holder på å dø i vår verden rørte veldig ved meg.
• Divergent av Veronica Roth. Dystopisk YA satt til Chicago. Denne romanen kvernet rundt i hodet mitt lenge etter at jeg var ferdig med den.  Den er actionfylt, spennende og lett å la seg rive med i. En virkelig tankevekkende sidevender!
• Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl. Dette året har jeg fått opp øynene igjen for min forkjærlighet for Sørstatenes mystikk og overtro, gamle kirkegårder, voodoo og gotikk. Beautiful Creatures sammenfatter alle disse elementene på en perfekt måte.
• Wither av Lauren DeStefano. Nok en YA – dystopi, men med en helt annen stemning enn Divergent, uten at det gjør den dårligere, bare annerledes. Vakkert og harmonisk skrevet om et ømtålig, og kanskje provoserende, tema. Den føyk opp blant mine mine favoritter siden den tematisk minnet meg om Margaret Atwood sin fabelaktige voksen – dystopi Tjenerinnens beretning.
• Soulless av Gail Carriger. Hva skal jeg si? Steampunk, paranormaliteter, Viktoriatiden, en dampende heit varulv og en sjelløs og prippen peppermø opptatt av etikette  - et vittig, morsomt og spennende eventyr fra 1880 – årenes London (men ikke et London som vi kjenner…). Fantastisk!
• Black Swan Rising av Lee Carroll. Romanen som åpnet øynene mine for Urban Fantasy og som er et moderne eventyr satt til New York – en by der  det også lever vesener som alver, vampyrer, dverger, drager, magikere og demoner. Det er rett og slett en magisk bok!
• Darkness Becomes Her av Kelly Keaton. Jeg har  inntrykk av at 2011 har vært året der gresk mytologi har kommet for fullt i YA – litteraturen. Jeg har bare lest to av dem, og av de to så er Darkness Becomes Her helt klart den aller, aller beste. Det drivende spennende å følge Ari i hennes jakt på hva og hvem hun er. At handlingen er satt til New Orleans, eller New2 som byen nå heter, med alt det innebærer av gotikk, mystikk, kirkegårder, plantasjer og sumper var selvfølgelig et stort pluss for denne leseren.
• Fortsatt savnet av Chevy Stevens. Denne psykologiske thrilleren leste jeg nå i jula, og den skremte vannet av meg. Det er ikke ofte jeg opplever at jeg nesten ikke orker å lese mer fordi jeg blir så redd og fordi det er for vondt å lese videre, men med Fortsatt savnet så skjedde det flere ganger.   Skremmende, realistisk og vondt, men så utrolig godt utført.  Nok en roman det var vanskelig å få ut av hodet.

Dette var de ti bøkene som på en eller annen måte har gjort størst inntrykk på meg i 2011. Det er selvfølgelig flere romaner som har gjort stort inntrykk; Våk over meg av Amy Plum og Cassias Valg av Allie Condie er to som nå nylig er lest og likt svært godt. I tillegg holder jeg på med Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg, og jeg har på følelsen av at dette også er en bok som vil sette varige spor.

Hvilke bøker gjorde størst inntrykk på deg i 2011?

 

Boktema: Min favorittserie.

Da var det torsdag igjen, og Anette er klar med et nytt boktema! Det er alltid spennende å se hva temaet blir, synes jeg – og jeg ble ikke skuffet denne gangen heller

Temaet er: Min favorittserie!

Det er flere serier jeg liker veldig godt; Sagaen om Isfolket er den aller første, og hittil den eneste, kioskserien jeg fullførte, og den har en egen plass hos meg. En annen serie jeg synes er utrolig bra er Harry Potter. Allikevel er det ikke disse to  jeg velger å trekke frem i dag, men heller to serier som jeg har lest/ startet på i år og blitt  fullstendig forelsket i.

Den første serien leste jeg nesten i ett strekk tidligere i høst, og det er lenge siden jeg har levd meg slik inn i noen bøker. Her snakker vi boksluking opphøyd i tredje! Den er mørkt, den er spennende og den har en utrolig flott hovedperson som gjennomgår en rivende utvikling fra start til slutt. Serien er selvfølgelig Karen Marie Moning sin Fever – serie. Bloggen min forvandlet seg til en Fever – blogg i august/september – det vil si at jeg skrev mye om serien i denne perioden! Derfor nøyer jeg meg med å si: Les den, du vil ikke angre! (Omtale 1, 2, 3, 4 og 5).

Den andre serien er bøkene om Alexia Tarabotti, The Parasol Protectorate serien til Gail Carriger. Jeg har bare lest de to første bøkene i serien: Soulless og Changeless, men de to neste ligger på bokbordet og venter. Serien er en herlig blanding av overnaturlige vesener og hendelser, 1880 – talls britisk etikette og steampunk. Det er både morsomt og vittig, samtidig som det også er mysterier og spenning. Gail Carriger har skapt noen helt fabelaktige karakterer, hovedpersonene Alexia Tarabotti og Lord Maccon er selvfølgelig  store favoritter hos meg – særlig samspillet dem i mellom, men det er de fantastiske bipersonene Miss Hisselpenny og Lord Akeldama som får meg til fnise, humre og rett og slett gapskratte. Hvis du synes en blanding av Jane Austen og P.G Woodhouse ispedd en god dose steampunk og paranormale saker høres fristende ut, så bør du virkelig lese denne serien

Hva er din favorittserie?

Bokkjøp i Berlin (og litt til…)

Selv om ikke shopping var hovedprioritet på Berlinturen – det kom nok på tredjeplass etter kos og opplevelser – så ble det allikevel tid til en del handling. Både kjole og bilder havnet ned i kofferten min, men det var uten tvil bøker det ble handlet mest av

I Friedrichstrasse ligger det et stort “kulturkjøpesenter”; Dussmann das Kulturkaufhaus. Her er det etasje på etasje med bøker, filmer og musikk! Rene himmelen, med andre ord. De fleste bøkene er selvsagt på tysk, men dersom du går igjennom 1. etasje og forbi sfinxen (ja, en sfinx!) da finner du to etasjer med bøker på engelsk – enda mer himmel! For meg ble gleden selvfølgelig enda større da jeg fant ut at veldig mange av bøkene på ønskelista mi var inne! Jippi I et øyeblikk så jeg for meg en  bokshoppingbonanza de luxe, men fornuften fikk en liten seier – i stedet for ca 30 bøker, så gikk jeg ut fra butikken med sju. To til mannen og fem til meg selv…

Her kommer en liten presentasjon:

The Downside Ghost er en triologi skrevet av Stacia Kane og består av bøkene Unholy Ghost, Unholy Magic og City of Ghost. Jeg har hatt dem på ønskelista siden jeg leste om dem hos Book Chick City – dette er favorittserien hennes.

Fra GoodReads:

The world is not the way it was. The dead have risen, and the living are under attack. The powerful Church of Real Truth, in charge since the government fell, has sworn to reimburse citizens being harassed by the deceased. Enter Chess Putnam, a fully tattooed witch and freewheeling ghost hunter. She’s got a real talent for banishing the wicked dead. But Chess is keeping a dark secret from her Church empoyers: a little drug problem that’s landed her in very hot water.

Jeg har så vidt begynt på den første boka, og det lover godt. Her er det enda et nytt UF – univers for meg, og dette er mørkt og dyster. Spennende!

De neste to bøkene er også en del av en serie jeg er blitt stor fan av; The Parasole Protectorate av Gail Carriger, eller kanskje bedre kjent som bøkene om Alexia Tarabotti. Jeg fikk med meg bok nummer 3; Blameless og den helt nye fireren Heartless.

Jeg ser frem til gode lesestunder med dampdrevde og maskindrevede ting, parasoller, varulver, sosial etikette og den alltid like vittige Alexia. Noen nye vesener/ maskiner blir vi også kjent med, blant annet morderiske, mekaniske marihøner og zombiepinnsvin! Jeg må bare innrømme at jeg falt pladask for dette!

Så over til bøkene jeg kjøpte til mannen. Han er inne i en tegneserieperiode nå, og har blant annet slukt Walking Dead (Zombier). Da passet det godt med Alan Moores komplette Watchmen I tillegg liker han, som sagt, zombier, så The zombie autopsies av Steven C. Schlozman, MD (lege!!) fikk også være med hjem. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese den sistnevnte, men Watchmen derimot blir nok lest etterhvert.

I Berlin leste jeg Rachel Vincent sin Stray, som jeg likte veldig godt. Før vi reiste bestilte jeg de tre neste bøkene i Shifters  - serien, og de ventet på meg når vi kom hjem! I disse bøkene følger vi Faythe Sanders og de andre varkattene videre. Jeg regner med mye handling, lettbeint action og ei knakende tøff heltinne! Bøkene heter Rouge, Pride og Prey.

Med dette er bokkjøp – stoppen  avsluttet, jeg klarte meg nesten hele sommerferien uten å kjøpe en ny bok! (Klapp på skuldra ). Det var veldig tilfredstillende å se at bokhaugen på bokbordet ble mindre og mindre. Jeg skal  prøve å begrense meg litt i høst, men det er fryktelig morro å få nye bøker i hus, så litt handling vil det bli

Dette synes jeg om: Changeless av Gail Carriger

(Denne omtalen inneholder en “spoiler”, så dersom du har planer om å lese den første boka (anbefales), kan det være lurt å skumme gjennom de første linjene.)

 Alexia Tarabotti, nå Lady Maccon (der var SPOILEREN) er ikke lenger den sære peppermøen. Hun er lykkelig gift med sin varulv alfa og bor sammen med ham og resten av flokken på slottet Wolsey. Hun er en av Dronning Victorias betrodde og er, som den eneste sjelløse i London,  Muhjah i  dronningens Skyggeråd (råd som består av en representant for vampyrene, en for varulvene og en sjelløs).

Da en uforståelig kraft plutselig forvandler alle overnaturlige vesner i London sentrum til vanlige dødelige, blir både Lord Maccon og Alexia involvert. Er det forskerne fra Hypocras Club som er på ferde igjen? Eller er det en gammel forbannelse som er vekket til live? For å finne svar på gåten, må Maccon og Alexia til Skottland og Lord Maccons gamle flokk.

Som om ikke dette var nok, må Alexia slite med en furtete og ondskapsfull søster, en hatteglad, forlovet OG forelsket (ikke i samme mann, må vite) bestevenninne, en merkelig fransk oppfinner, ransakinger av personlige gjenstander og drapsforsøk – inne i et luftskip!  Det er sannelig  godt at Alexia har det nyeste av det nyeste innenfor parasoller som beskyttelse og våpen!

Changeless av Gail Carriger er oppfølgeren til den fabelaktige Soulless. Og jeg synes denne romanen er nesten like fabelaktig. Historien er interessant, og den tar en del uante vendinger, men samtidig er ikke mysteriet det mest avanserte. Jeg opplever ikke Changeless som en ren kriminalroman, men det er nok ikke Gail Carrigers intensjoner heller. Jeg synes det uansett var spennende å få vite mer av forhistorien til Lord Maccon og hvorfor han forlot sin første flokk (ikke vanlig i varulvkretser).

Det som gjør at jeg liker bøkene hennes så godt er det universet hun skapte i den første romanen og som nå videreutvikles i denne. London rundt 1870 har vampyrer, varulver og spøkelser integrert i samfunnet, i tillegg til de vanlige dødlige. Her er all etiketten og normene vi finner i den tiden i blandet de overnaturlige og utrolig mange spennende maskiner og oppfinnelser (som oftest drevet av damp). Jeg har alltid vært glad i romanene til Jane Austen, og romanene til Gail Carriger minner en del om disse. Jeg vet at jeg dro denne sammenligningen når jeg omtalte Soulless også; men både Austen og Carriger er dyktige til å sette ting på spissen og skildre festlige situasjoner og karakterer.

Alexia har gått fra å være sjelløs og peppermø til å bli sjelløs og hustru, uten at det har endret personligheten hennes stort. Hun er fremdeles både tøff og oppegående, og ekstremt opptatt av sosial etikette. Lord Maccon er også den samme, høylydt og uforsiktig, men akk så betatt av sin kjære (og det er gjengjeldt). Jeg opplever allikevel at noe av spenningen mellom dem, som var så sterk og morsom i den første boka, er blitt mindre. Det synes jeg er dumt, mye av samhandlingen dem i mellom i Soulless gikk ut på at de fornærmet hverandre (fordi de egentlig likte hverandre…). Det er naturlig at det er mindre bruk av fornærmelser, for nå har de jo hverandre, men allikevel så savner jeg  spenningen! Jeg håper det er noe som tar seg opp i de neste bøkene.

To andre karakterer som jeg ble veldig glad i i Soulless, Lord Maccons beta Lyall og vampyren Lord Akeldama, er dessverre ikke så sentrale i denne boka, men Lord Akeldama stjeler uansett showet i alle scenene han er med i! I stedet er det andre karakterer, både nye og gamle, som får sin tid i “rampelyset”. Jeg er overlykkelig for at Ivy Hisselpenny står i begivenhetenes sentrum fra begynnelse til slutt – gjerne noe uvitende – men allikevel . Jeg synes hun var et festlig lite bekjentskap i den første romanen, og synes det er supert at jeg nå blir bedre kjent med henne. Hun er den herligste, mest inkonsekvente og fjollete karakteren jeg har lest om, og jeg fryder meg over hennes totalt ulogiske og uvitende uttalelser om mye og mangt.  Hun er godt skildret, og jeg kan levende se for meg alle de umake hattekreasjonene hennes. Det er så mye jeg kunne  skrevet om henne, men hun må oppleves! Andre interessante bekjentskap er den kvinnelige, men akk så ukorrekte (tenk; hun går med herreklær!!!) oppfinneren Madame Lefoux som ikke bryr seg noe om konvensjoner og hva andre synes om henne og den ufyselige Felicity, søsteren til Alexia som ikke er hyggelig mot noen.

Jeg skrev innledningsvis at Changeless nesten var like fabelaktig som Soulless, for den når dessverre ikke helt opp til eneren. Et ankepunkt er, som nevnt, at spenningen og dynamikken mellom Lord og Lady Maccon ikke var like heftig som i den første boka, og det trekker faktisk litt ned (men etter hva som skjer på slutten, så både håper og tror jeg at det vil bli bedre i Blameless). En annen ting var, at selv om jeg synes det er spennende med fantasifulle maskiner og andre duppeditter, så ble det faktisk alt for mye! Eller, det ble ikke for mye av selve maskinene, de hadde sine formål, men det ble alt for mange grundige beskrivelser av hvordan de var bygd opp og hvordan de skulle brukes. Jeg ser på meg som ganske god i engelsk, og leser nesten like bra på engelsk som på norsk, men her måtte jeg tidvis virkelig konsentrere meg for å forstå, og jeg måtte til og med slå opp flere ord…

Uansett; jeg er fan av Alexia , Lord Maccon og Ivy Hisselpenny, og ser frem til å lese bok nummer tre om en stund

Hva skal du lese? Uke 30.

På grunn av alt som har skjedd, så har ikke leselysten vært på topp de siste dagene, og den er fremdeles ganske fraværende. De siste dagene har, naturlig nok, vært preget av sorg og sjokk, tomhet og nummenhet, men det har også vært ‘godt’ å kunne delta i lystenning og fakkeltog. Jeg synes det er så vanskelig å sette ord på alt jeg føler og tenker i disse dager,  men Ziarah har skrevet et kjempefint innlegg, det kan leses her.

Jeg leser fremdeles Changeless av Gail Carriger, og tror jeg kommer til å holde på med den en stund. Etter Changeless vurderer jeg å starte på Starcrossed av Josephine Angelini eller Stray av Rachel Vincent.

Dette synes jeg om: Soulless av Gail Carriger.

Alexia Tarbotti er en 26 år gammel peppermø uten sjel, det vil si at hun kan nøytralisere vampyrer, varulver og spøkelser. En kveld hun har trukket seg tilbake fra et selskap blir hun, helt uten grunn, angrepet av en vampyr. Som den pertentlige, men tøffe, kvinnen hun er, blir hun først og fremst irritert på angriperens mangel på etikette  - man angriper da ikke en ensom dame, uten å presentere seg først! Det ender med at hun, ved et uhell, dreper ham. Som om ikke det er nok, dukker etterforskningslederen (og Alfavarulv), Lord Maccon, opp veldig raskt, og han er noe skeptisk til Alexias forklaring. Ekstra mystisk blir det når de finner ut at den døde vampyren ikke hører til i byen, og i det hele tatt virker veldig nyskapt.

Det viser seg snart at det har dukket opp flere nyskapte vampyrer i London, samtidig som de kjente enslige vampyrene har forsvunnet. Det samme ser også ut til å gjelde de flokk – løse varulvene som er plassert i Londons utkant. Når Alexia i tillegg får en mystisk voksmann etter seg, da er det ikke lett å forstå hva som skjer.

Gail Carriger har i Soulless skapt et helt alternativ univers til England på 1800 – tallet. Her har de overnaturlige vesenene som varulver og vampyrer en like naturlig del i selskapslivet og samfunnet som vanlige mennesker. De har også et eget kontor som tar for seg alle saker av overnaturlig art, samt holder kontroll på alle vampyrhi og varulvflokker i landet. Dronning Victoria har både vampyrer og varulver som politiske rådgivere. I tillegg skildres en verden der forskning står sentralt og maskiner drevet av damp og urverk er en viktig del av utviklingen. I dette universet står alllikevel verdier som ekteskap, klasse og sosial etikette i sentrum, da særlig for jentene.

Hovedpersonen er Alexia Tarabotti. Hun er halvt italiensk (hun har litt mer farge i kinnene enn det som er på moten), ugift, og bor sammen med moren, stefaren og halvsøstrene sine. Hun er vittig og stor i kjeften, intelligent og tøff, og alt dette, i tillegg til å være uten sjel, gjør at hun skiller seg veldig ut fra resten av familien. Jeg fikk veldig stor sans for Alexia og heiet på henne hele veien. Hun er beskrevet som ganske snerpete på den ene siden, opptatt av korrekthet og sosial etikette som hun er opplært til, samtidig som  hun er vitebegjærlig, smart og opptatt av vitenskap og utvikling på den andre siden. Hun er kjempemorsom, og jeg satt og lo og fniste for meg selv mens jeg leste om henne og hennes eventyr i den engelske hovedstaden.

Det var selvfølgelig andre personer jeg også likte veldig godt. Lord Maccon, for eksempel, har nå gjort sitt til at jeg synes varulver kan være spennende å lese om Han er stor, rå (han er skotte, må vite), bestemt og herlig. Han er Alfahann i flokken sin, men det betyr ikke at han alltid vet hva han bør gjøre, og da særlig i forhold til Alexia (Alfahunn uten å være varulv). Hans høyre hånd, Professor Lyall, er en helt annen type. Han er mer av den akademiske sorten, stille og analyserende, men like morsom å følge. Og selvfølgelig vampyren Lord Akeldama! Han må bare oppleves!

Selve historien er skildret veldig vittig og humoristisk, men samtidig er den også veldig spennende og annerledes. Dialogen er skrevet på en måte som jeg kjenner igjen fra bøker av blant annet Jane Austen – den er veldig korrekt, men samtidig satt på spissen. Flere av bikarakterene er også veldig karikerte. Samtidig har Gail Carriger laget et helt, for meg, nytt overnaturlig univers. Som nevnt ovenfor så er de overnaturlige vesenene en inkludert del av samfunnet og har viktige roller innenfor blant annet kultur, politikk og forsvar. Det er ikke slik at alle mennesker kan bli vampyr eller varulv, man kan selv velge om man ønsker å bli omvendt, men selv da er det ikke sikkert at man overlever omvendelsen. Det er de, tror man, med mest sjel som kan omvendes. I denne verdenen er det altså de overnaturlige som har mest sjel, så kommer menneskene og til slutt slike som Alexia, som er uten sjel, og som derfor kan nøytralisere både vampyrer og varulver. Uten å røpe for mye, så kan jeg si at det er en evne som kommer godt med .

Jeg må bare si at dette er et univers som jeg helt og holdent likte meg i, og som jeg egentlig synes er litt trist å forlate… I tillegg er dette min første leste roman i sjangeren Steampunk, men det blir garantert ikke den siste! Heldigvis så fins det flere bøker om miss Tarabotti og Lord Maccon!

Anbefales til dere som liker 1800 – tallet, vampyrer, varulver, britisk humor, Jane Austen og dampdrevede ting

Helt til slutt; det er ikke laget noen offisiell boktrailer til denne serien, men jeg har funnet en fanmade – trailer:

Smakebit på søndag: Soulless av Gail Carriger.

I de siste dagene har jeg levd meg godt inn i livet til den litt snerpete peppermøen Alexia Tarabotti fra romanen Soulless av Gail Carriger. Vi er i et alternativt London på 1800 tallet der overnaturlige vesener er en naturlig del av sosieteten, og man kan drikke te oppe i dampdrevede luftskip. Sjangeren er Steampunk!

Alexia er et morsomt bekjentskap og jeg har humret og fnist meg gjennom store deler, men samtidig er det også mye spenning. Og smakebiten denne uka er av den skremmende sorten!

Only then did his set expression change. He grinned a slow lazy grin that crept across his waxy face the way oil spreads over water. His mouth was full of straight white squares, not teeth. Alexia was certain that smile would haunt her dreams for years to come.

s 99

Ta turen innom Ladybug sin blogg og les flere smakebiter, da vel

 

Mørke feer og steampunk.

På veldig kort tid har jeg vært innom postkontoret to ganger og hentet  pakker. Pakkene ser kanskje litt triste ut, grå papp som de er,og de er såpass store at de er vanskelige og håndtere. Men det gjør ingenting, for inni disse pakkene så ligger det spennende historier og reiser til ukjente verdener og for meg; en helt ny  sjanger som jeg gleder meg til å fordype meg i.

Karen Marie Monings Fever – serie har jeg skrevet om tidligere, og nå har jeg endelig gått til anskaffelse av den første boka i serien: Darkfever.

Fra baksiden:

When MacKayla’s sister is murdered, she leaves a single clue to her death – a cryptic message on Mac’s cellphone. Journeying to Ireland in search for answers, Mac is soon faced with an even greater challenge: staying alive long enough to master a power she had no idea she possessed – a gift that allows her to see beyond the world of Man, into the dangerous realm of the Fae.

Darkfever er altså den første boken i en serie på fem. De andre er Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever.

Soulless av Gail Carriger er blitt beskrevet som en blanding av Jane Austen og Buffy, så den måtte jeg bare få tak i. Den hører inn under en sjanger jeg har vært nysgjerrig på lenge, nemlig steampunk.

Fra baksiden:

Alexia Tarabotti is laboring under a great many social tribulations.

First, she has no soul. second, she’s a spinster whose father is both Italian and dead. Third, she was rudely attacked by a vampire, breaking all standards of social etiquette.

Where to go from here? From bad to worse apparently, for Alexia accidentally kills the vampire – and then the appalling Lord Maccon (loud, messy, gorgeous, and werewolf) is sent by Queen Victoria to investigate.

Dette er første bok i serien The Parasol Protectorate, med Alexia Tarabotti som hovedperson.

The Iron Thorn er Caitlin Kittredge sin YA – debut. Sjangeren er også her steampunk.

In the city of Lovecraft, the Proctors rule and a great Engine turns below the streets, grinding any resistance to their order to dust. The necrovirus is blamed for Lovecraft’s epidemic of madness, for the strange and eldritch creatures that roam the streets after dark, and for everything that the Proctors deem Heretical, or born of the belief in magic and witchcraft. And for Aoife Grayson, time is running shorter by the day.

Aoife’s family is unique in the worst way. Her mother and her older brother, Conrad, both went mad on their sixteenth birthdays. And now, a ward of state nearing her own sixteenth birthday, Aoife is trying to pretend that her fate can be different.

Her future seems bleak. Until one day she receives a letter that reads simply: Find the witch’s alphabet. Save yourself.

Den siste romanen er også en debutbok; The replacement av Brenna Yovanoff.

 Mackie is not one of us. Though he lives in the small town of Gentry, he comes from a world of tunnels and black murky water, a world of living dead girls ruled by a little tattooed princess.

He is a Replacement – left in the crib of a human baby sixteen years ago. Now, because of fatal allergies to iron, blood and consecrated ground, Mackie is slowly dying in the human world.

Mackie would give anything to live among us. He just wants to play bass guitar and find out more about an oddly intriguing girl named Tate. But when Tate’s baby sister goes missing, Mackie is drawn irrevocably into the underworld of Gentry, known as Mayhem.

He must face the dark creatures of the slag heaps and find his rightful place, in our world, or theirs.

Så det var mine siste bokkjøp Er det noen som har lest disse?