Postmannen…

… eller Il Postino er en italiensk film fra 1995. Den handler om en postmann som lærer seg å elske poesi mens han leverer post til poeten Pablo Neruda (kilde). Jeg har ikke sett filmen, så dette er ikke en filmomtale, men når jeg leser om den, så kan jeg ikke annet enn å tenke på min egen stakkars postmann. For det er ikke mye dikt og glede som vanker for han/hun eller de som leverer posten til meg for tiden. Nei, langt der i fra! Ryggsmerter derimot, ja, det tror jeg nok.

*hvisker* Det er nemlig en god del bøker som kommer i posten for tiden – ikke si det til noen. Hysj…

Jeg innrømmer det – jeg er uforbedelig! Men det er i allefall en ting som er bra når man, som jeg, ikke kan styre seg helt i forhold til å kjøpe bøker. Det er alltid en mulighet for at den neste favorittboka ligger og venter i postkassen – klar til å bli lest og elsket (selvfølgelig kan det ende med bomkjøp, men det skjer heldigvis svært sjelden). Her kommer en liten oversikt over de bøkene som jeg med sikkerhet vet vil få plass i hyllene mine de nærmeste dagene, og som jeg håper vil bli Fremtidige Favoritter:

Jeg har tidligere lest og elsket We Have Always Lived in the Castle og The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. Nå venter jeg på novellesamlingen The Lottery and Other Stories. The Lottery blir faktisk beskrevet som “one of the most famous short stories in the history of American literature” i følge Wikipedia, men da den først ble publisert i The New Yorker så ble det ramaskrik! Hatpost, kanselleringer av abonnementer, ja den ble til og med forbudt i Sør – Afrika! (kilde).  Handlingen foregår i en liten amerikansk landsby som hvert år har et lotteri. Et grusomt lotteri som i følge tradisjonen skal gi en god avling.

En annen roman som jeg gleder meg til er A Tree Grows in Brooklyn av Betty Smith. Denne blir også sett på som en god og kjær klassiker i USA, og handler om den unge, følsomme og idealistiske Francie Nolan som vokser opp i fattigdom i Williamsburg. Dette er en dannelsesroman, enkelt og greit, og den høres ut som en utrolig fin historie. Jeg gleder meg!

Jeg har lest veldig få realistiske YA – romaner, men jeg prøver allikevel å holde meg oppdatert på hva som finnes der ute av denne typen bøker. En forfatter jeg har merket meg er Ellen Hopkins. Nå føler jeg at tiden er inne for å utforske hennes mørke romaner skrevet i verseform, og de romanene jeg har bestemt meg for å lese er Burned og Identical. Viktige stikkord i disse historiene er fundamentalisme, vold, seksuelt misbruk og rus.

Dette er noen av bøkene som jeg ser frem til å lese i høst, i tillegg gleder jeg meg til å bli kjent med P.G. Wodehouse, W. Somerset Maugham, Stephen Fry og Barbara Kingsolver etterhvert.

Fremtidige Favoritter er Bokelskerinnens faste fredagspost, så stikk innom der for flere spennende favorittforslag

 

“Ti på topp tirsdag” på en onsdag: Vivid Worlds and Settings in Books.

Jeg er kanskje ikke den bloggeren som deltar oftest på The Broke and the Bookish sin tirsdagspost Top Ten Thursday, men noen ganger når temaet virker spesielt forlokkende – da henger jeg meg på. Denne uka er det et slikt tema; Top Ten Vivid Book Worlds/Settings. 

La oss sette i gang

Daughter of Smoke and Bone/ Mørk Engel av Laini Taylor

Jeg kommer selvfølgelig ikke utenom min store, store bokkjærlighet anno 2011 OG 2012. Laini Taylor har skapt et Praha som er så magisk, vakkert og levende at jeg følte at jeg var der sammen med Karou. Jeg kunne kjenne ujevnhetene i brosteinen, lukte suppene i The Poison Kitchen, kjenne dragningen mot de mørke, trange smugene og nyte de vakre, gamle bygningene i gamlebyen. Ikke nok med det, de andre byene som Karou besøker på sin jakt etter svar, samt Kimærenes og Serafenes verdner er også helt utrolig beskrevet. Ok, jeg er en fangirl!

A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin

Jeg tar av meg min imaginære hatt og bøyer meg i støvet for Martins fantasi og sans for detaljer. Han har med serien A Song of Ice and Fire skapt et helt fullkomment univers med egne myter, religioner, folkegrupper, natur og jeg vet ikke hva. Det eneste jeg vet er at jeg digger det, og jeg gleder meg til å grave meg dypere ned i dette fabelaktige universet.

Fortellingen i Fiolinen av Natasha Solomons

Jeg følte meg så hjemme på Tyneford mens jeg leste denne romanen, og det var som jeg var en del av historien som ble fortalt. Solomons er utrolig dyktig til å skildre både omgivelsene og menneskene som lever i dem. Som med Daughter of Smoke and Bone så kunne jeg både smake, lukte og føle denne romanen – og det er veldig bra. Sukk, nå fikk jeg lyst til å lese den en gang til!

Fever – serien av Karen Marie Moning.

Fever – serien er nok en stor favoritt, så selvfølgelig må jeg ta med Moning sin mørke, dystre og ganske skremmende versjon av Dublin, med farlige skygger, morderiske feer og boligområder som sakte men sikkert tømmes for alt menneskelig. Jeg liker’e!

The Replacement av Brenna Yovanoff

Brenna Yovanoff skriver veldig godt og levende generelt, men i The Replacement er det spesielt underverdenen TheHouse of Mayhem som jeg falt pladask for, inkludert de som bor der. Ikke sånn å forstå at jeg kunne tenke meg å leve der nede, men omgivelsene som skildres er som tatt ut fra en Tim Burton film – det er makabert, sjarmerende, groteskt og søtt alt på en gang.

The Restorer av Amanda Stevens

Bøker som foregår i Sørstatene er en sikker vinner for meg, og settingen i The Restorer har alt mitt litterære Sørstatsglade hjerte  begjærer – gamle kirkegårder med falleferdige men flotte gravsteiner dekket av eføy, duftende magnoliaer, varmen og det yrende bylivet – for ikke å snakke om Amelias leilighet! Der vil jeg bo!

Divergent av Veronica Roth

Selv om jeg liker settingen i  oppfølgeren Insurgent  godt, så er det nok det universet som Veronica Roth introduserer for oss i Divergent jeg liker aller best. Beskrivelsene av hvordan Chicago er delt inn i fraksjonene og menneskene som lever i dem, samt hovedkvarteret til Dauntless, ga meg lyst til å rett og slett hoppe inn i handlingen og bli en del av historien om Tris, Four og de andre.

Mio min Mio av Astrid Lindgren.

Landet i det fjerne! Rosehagen, det hvite slottet, Jum – Jum, Miramis, Morgenlysets Bro, Den dunkle skogen, Landet på den andre siden og bakenfor fjellet, Ridder Kato og alle barna – trenger jeg si mer? Min favoritt blandt alle de gode bøkene til Astrid Lindgren.

The Parasole Protectorate av Gail Carriger

London, 1860 – tallet, luftskip, varulver og vampyrer, streng etikette og hemmelige selskaper – høres fristende ut, ikke sant? Legg til en sjelløs peppermø, en god venninne med sans for stygge hatter og en og annen dings drevet av damp eller urverk og du har min favoritt – alternative versjon av den engelske hovedstaden. Oh yes, indeed

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Denne moderne klassikeren har et av de skumleste hjemsøkte husene som en av hovedrollene. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Jeg tror det sier alt.

Hva er dine ti på topp?

#2: Hvordan ligger jeg an???

Ja, da var februar over, og vi er allerede noen dager inn i mars. Jeg fryder meg over lysere tider, mildere vær og lyden av snø som forvandler seg til vann og sildrer bort. Deilig, deilig!

Men dette innlegget skal ikke handle om min vårglede og lykke over at vinteren snart er forbi. Nei da, her skal det oppsummeres og konluderes, i tillegg til at et nytt månedstema skal bli introdusert! Så da er det bare å kjøre på

I følge målsettingen min så skal jeg lese 52 bøker i løpet av året, og jeg må si at jeg virkelig er godt i gang! I februar leste jeg ikke mindre enn 7 bøker, og jeg er strålende fornøyd med det. Tilsammen har jeg nå lest 12 bøker, det er i følge Goodreads 4 bøker over det jeg må lese for å nå målet. Bra lest, med andre ord Men februar var ikke bare god på det kvantitative, kvaliteten på det jeg har lest har også vært svært bra (og det er det viktigste). Hele tre romaner fikk terningkast 6, mens det dårligste terningkastet landet på 4. Siden temaet har vært Gjenferd og hjemsøkinger, så har jeg stort sett dykket ned i ulike romaner som på ett eller annet vis har noe med dette å gjøre, men måneden både startet og sluttet med romaner fra andre sjangre; fantasy og samtidsroman for ungdom med litt eventyrelementer innblandet. Mørk Engel av Laini Taylor og Monsteret kommer av Patrick Ness var helt fantastiske og ble selvfølgelig innlemmet i den ekslusive “Siljes Favoritter” – klubben. En hjemsøkt – hus – klassiker fikk også medlemskap: Shirley Jacksons The Haunting of Hill House. De fire andre bøkene var YA, og av dem likte jeg aller best The Name of the Star av Maureen Johnson; elementer som Jack the Ripper, kostskole og Ghostbusters – aktige gadgets gjorde dette til en spennende, og skummel historie. Haunting Emma – triologien til Lee Nichols startet veldig godt med Deception  - alt som minner meg om Buffy har en stor fordel når det gjelder å sjarmere meg – og denne hadde det så det holdt. Dessverre klarte ikke Lee Nichols å holde på spenningen gjennom de to neste bøkene, men alt i alt var det et smånifst og artig bekjentskap. Jeg har skrevet omtaler av alle romanene jeg har lest – så der ligger jeg veldig godt an for å få høy måloppnåelse.

Det neste målet mitt for 2012 handler om å begrense bokkjøpene mine – siden de til en hver tid truer med å spinne helt ut av kontroll. Jeg har gitt meg selv lov til å kjøpe to bøker pr måned. Etter januar mente jeg at det hadde gått ganske greit, men at det var rom for forbedringer. I februar har jeg dessverre bukket helt under for den lille stemmen som hvisker inn i øret mitt: “Den boka må du ha, Silje!” “Ååå, den har du hatt lyst på lenge, se så billig den er nå!” Jeg har ikke lyst til å si hvor mange bøker jeg konkret har kjøpt, men det er langt over 2 og litt mindre enn 13… Og jeg har ikke handlet på Mammut en gang!!! Uansett, konklusjonen må vel være at på dette punktet så har jeg veldig mye å jobbe med.

Det som er litt morsomt, er at selv om jeg har kjøpt mange nye bøker, så er det bøker jeg allerede har hatt i hylla en stund som ble lest i februar – unntaket er Shirley Jackson, men det var jo den boka jeg hadde planlagt å kjøpe. Det vil si at  den opprinnelige “skal – lese” – bunken min har minket en del (selv om… kremt… nye har kommet til…) Det synes jeg er bra!

Målet med å lese flere klassiske skumlerier har jeg også kommet i gang med i månede som gikk; The Haunting on Hill House av Shirley Jackson ble lest, fordøyd og, som nevnt, tildelt favoritt – stempel, i tillegg så har jeg kjøpt Susan Hills The Woman in Black – men den har jeg ikke nerver til å begynne på riktig ennå.

Siden Haunting Emma er en triologi, så har jeg også begynt på målet om å starte på minst 3 UF – serier jeg allerede har hatt i hylla en stund. Denne serien har jeg også fullført.

Jeg har ikke lest Dickens, Rushdie eller grafiske romaner i februar, men skal komme sterkere tilbake i forhold til disse målene. Det er jo hele 10 måneder igjen av 2012 – så det skal jeg klare fint .

Konklusjonen for februar er at jeg er godt i gang med flere av målene mine, og det er jeg strålende fornøyd med. Jeg ser også at jeg må jobbe mer for å klare å begrense bokkjøpene, men, ja, … (Jeg har ingen unnskyldning – det bare skjer).

Temaet for mars blir litt annerledes enn i februar. Jeg opplevde at det ble veldig intenst å nesten bare lese bøker om hjemsøkinger og spøkelser – jeg ble rett og slett litt mettet. Misforstå meg rett – jeg er fremdeles veldig glad i slike romaner, men jeg har oppdaget at jeg trenger litt variasjon. Den siste gjenferdaktige romanen jeg hadde planer om å lese var The Dead of Winter av Chris Priestley, det er en tynn liten bok som i stemning er blitt sammenliknet med The Woman in Black – og jeg har nå holdt på med den i snart en uke – og er på side 21!! Det går trått, med andre ord – ikke fordi boka er treg, jeg har bare gjort andre ting  - de siste dagene har jeg og mannen for eksempel trasket rundt i Gøteborg og feiret en litt forsinket bryllupsdag – så lesing er ikke blitt prioritert i vinterferien. Jeg velger derfor å legge fra meg den boka og starte på ny frisk med ny måned og nytt tema!

Og temaet denne måneden er…. tamtamtam (trommevirvel)… OPPFØLGERE! I den siste tiden har det kommet flere oppfølgere til bøker jeg leste og likte i fjor, og de vil jeg lese nå i mars (og selv om de er nye, så ble de bestilt og betalt i desember – så ikke noe sprekk forløpig ).

Bøkene jeg vil lese i mars er følgende:

• A Beautiful Evil av Kelly Keaton – oppfølgeren til Darkness Becomes Her.
• Fever av Lauren DeStefano – oppfølgeren til Wither.
• Wings of the Wicked av Courtney Allison Mouton – oppfølgeren til Angelfire.
• Kong Salomos Sverd av Espen Holm – ikke en oppfølger, men bok nummer to fra forfatteren av Syk Pike
• Pride av Rachel Vincent – Shifters #3.

Så marslesingen vil både inneholde gresk mytologi, dystopia, thriller, Buffy – aktig fantasy og Shiftere. Jeg gleder meg til å sette i gang! Hvordan ligger du an i forhold til lesemålene dine? Og har du noen spesifikke leseplaner for mars?

Dette synes jeg om: The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Tre personer, ukjente for hverandre, to kvinner og en mann, blir invitert av Dr Montague til å tilbringe en periode sammen med ham i det gamle og ærverdige Hill House. Huset har et rykte på seg for å være hjemsøkt og ingen har klart å bli boende i huset over tid etter at datteren til byggherren, den gamle frøken Crain, døde. Dr Montague ønsker derfor å undersøke og dokumentere disse hendelsene mer grundig.

Dr Montagues gjester er blitt invitert av ulike årsaker; Ellinor er en 32 år gammel kvinne som hele livet har tatt vare på sin krevende mor, og som har opplevd overnaturlig aktivitet tidligere (uten at hun egentlig er klar over det). Theodora er Ellinors rake motsetning; glad og selvsikker og Dr Montagues assistent, mens Luke er den småsleipe kommende eieren av Hill House. Alle er både spente og litt nervøse for hva som venter dem når de er innenfor husets vegger.

Det tar ikke lange tiden før uforklarlige ting skjer, men det hele virker svært uskyldig. Dører som lukker seg og temperaturforskjeller. Men snart går det opp for gjestene at Hill House bare varmer opp og samler krefter for å ta en av dem og gjøre den utvalgte til en del av huset.

The Haunting of Hill House (1959) er den andre romanen av Shirley Jackson jeg leser og liker. Mitt møte med We Have Always Lived in the Castle kan du lese om her. Boka passer, som jeg nevnte i forrige innlegg, helt perfekt innenfor februartemaet Gjenferd og hjemsøkinger, og det er garantert den mest skremmende romanen jeg har lest om hjemsøkinger, ikke bare denne måneden, men noen sinne (Nå har jeg fått The Woman in Black av Susan Hill i posten, så det er godt mulig at disse to må dele på den tittelen etterhvert ).

Bortsett fra en panginnledning som kan leses her, fikk Hill House og jeg en noe treg start. Jeg satt fast og fikk ikke grep på alle de lange setningene med innskutte bisetninger. Det er sjelden at jeg må gå tilbake igjen og igjen for å sikre at jeg har fått med meg alt innholdet, men det skjedde med denne romanen. Hvorfor jeg ikke la den fra meg? Jo, fordi det jeg leste var veldig bra, jeg trengte bare noe tid for å komme inn i Shirley Jacksons sin skrivestil igjen. Og da jeg følte jeg hadde knekt koden, så gikk resten av lesingen som en lek – en skummel, nervepirrende og nifs lek, vel og merke.

Den ene hovedpersonen i The Haunting of Hill House er Ellinor. Hun er en kuet og venneløs kvinne som har tatt vare på moren sin helt frem til hun døde, og som nå får bo hos søsteren og  hennes familie. Da hun motar invitasjonen fra dr Montague ser hun på det som en måte å løsrive seg på. Hun reiser til Hill House med en nesten barnslig forventning om å finne seg selv og få venner som liker henne for den hun er.

Ellinor minner meg på mange måter om Merricat fra We Have Always Lived in the Castle; hun har en livlig fantasi og lager sin egen fantasiverden som hun presenterer for de andre rundt seg. De fremstår begge som umodne og barnslige, og det blir etterhvert tydelig for oss lesere at også Ellinor sliter med psyken sin. Begge mister etterhvert som historiene utvikler seg fotfestet, Merricat da fetteren kommer inn på hennes territorium, Ellinor når Hill House og dets krefter begynner å manifistere seg. Jeg synes at Shirley Jackson er utrolig dyktig til å skildre jenter og kvinner som på en eller annen måte er “ute og kjører” mentalt – hun setter seg godt inn i deres tanker og opplevelser av verden rundt dem slik at det både blir troverdig og vannvittig skremmende å lese om.

De andre personene i romanen er også godt og levende skildret, men jeg opplever at de er mer bipersoner, og selv om romanen er skrevet i 3.person, så er det veldig tydelig at beskrivelsene av dem og måten de reagerer på er farget av Ellinors opplevelse av dem. Dette gjelder i størst grad Theodora og Luke, og jeg ble aldri helt sikker på hvordan de egentlig var som personer. Dr Montague er den typiske gale professoren, mens den morsomste karakteren var uten tvil kona hans – et åndelig,sanselig og pompøst medium som ikke klarer å sanse noe som helst av betydning inne i Hill House. Jeg synes det var godt at forfatteren skrev inn denne karakteren, for det var godt å ha noe å humre av i en ellers skummel og intens historie.

Den andre hovedpersonen, som jeg ser det, er selve Hill House og dets krefter og ondskap – for jeg er ikke i tvil; det huset hadde noen skikkelig nifse egenskaper! Det er en levende organisme som på en måte leker med gjestene, først forsiktig og ganske uskyldig, men etterhvert når det finner en sjel som er lett påvirkelig, så bryter kreftene og ondskapen ut så det smeller! Og det er så utrolig skremmende! Vi får aldri se noe, men vi hører og vi aner et glimt – og det er så mye mye mer grøssent. Jeg hadde aldri trodd at mumling og latter ville være så skummelt, men det er det virkelig – særlig når det kommer fra et lukket rom og du bare kan forestille deg hva som foregår på den andre siden av veggen! Bare å skrive om det nå gjør at jeg føler meg ukomfortabel og stresset… Shirley Jackson gjør en glimrende jobb i å skrive og skildre alt det skremmende som skjer på en måte som både er råskummelt og som pirrer leserens egen fantasi – for det er jo på en måte det jeg tror skjuler seg bak veggen som gjør meg så redd, ikke sant? Hun mestrer antydningens kunst så det holder, med andre ord.

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson er en utrolig skremmende og intens roman som jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese igjen. Anbefaler den på det aller varmeste til dere som liker å bli skremt på en mer subtil måte – som liker å bli veldig skremt på en subtil måte! Dette var en herlig grøssende opplevelse!

Bokelskerinnen og Labben har også skrevet om denne romanen.

Smakebit på søndag: The Haunting of Hill House av Shirley Jackson

Da var jeg klar for Maris faste post Smakebit på søndag, og i dag  kommer utdraget fra romanen jeg startet på i går; The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. Jeg har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste og falt pladask for Jackson sin aller siste roman; We Have Always Lived in the Castle i fjor høst. Jeg har ikke kommet langt, men jeg er overbevist om at jeg kommer til å like denne spøkelseshistorien like godt som jeg likte historien om den noe ustabile Merricat og søsteren.

Hill House, not sane, stood by itself against its hills, holding darkness within; it had stood so for eighty years and might stand for eighty more. Within, walls continued upright, bricks met neatly, floors were firm, and doors were sensibly shut; silence lay steadily against the wood and stone of Hill House, and whatever walked there, walked alone.

s 3

Flere smakebiter finner du her. Og så er det supert hvis du har lyst til å delta selv også

#1: Hvordan ligger jeg an??? – og en liten oppfordring.

Jeg blir stadig vekk inspirert av andre bloggere (og det er veldig bra!), blant annet har jeg sett at flere lager egne oppsummeringsinnlegg på slutten av måneden, og det har jeg også lyst til å gjøre. Dette virker som en flott måte å få oversikt over det jeg har lest, men, og dette er kanskje det viktigste for meg, jeg får også gått igjennom målsettingene mine og får en pekepinn på hvordan jeg ligger an. Er dere klare?

Målet mitt for 2012 er å lese 52 bøker, det vil si 1 i uka. I januar har jeg lest 5 bøker, så det vil si at jeg ligger litt foran skjemaet. Det er bra Jeg har lest ulike sjangre; både norsk samtidslitteratur, svensk fantasyrealisme, irsk chick – lit med noe ekstra, amerikansk lissomrealisme og ordentlig urban fantasy. Tre av sjangerne var litt utenom det jeg normalt leser, men blant disse fant jeg faktisk en ny favoritt: Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg. Dette var en helt fantastisk bok, både vond og vakker.  Dessverre er det også blant de uvanlige Silje – sjangerne jeg fant den boka jeg mislikte sterkest denne måneden: Unlovable av Sherry Gammon – en svært lite realistisk roman innenfor realistisk YA. Den svenske romanen Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren og UF – romanen Rogue av Rachel Vincent ble slukt og likt svært godt, og jeg syntes Cecelia Ahern var et hyggelig bekjentskap. Alt i alt en  veldig god lesemåned innholdsmessig.

Et annet mål som kanskje er det viktigste og helt klart det vanskeligste er å begrense bokkjøpingen min… jeg skal nemlig kun kjøpe 2 bøker hver måned. Det har nesten gått… jeg har kjøpt 3 bøker på Kindlen min – men de var nesten helt gratis. Den ene var den tidligere nevnte Unlovable av Sherry Gammon, mens de to andre er ulike varianter og gjenfortellinger av gresk mytologi: Destined av Jessie Harrell og Betrayal av Mayandree Michel. Jeg har ikke hørt om noen av dem, og har egentlig ingen forventninger – men det er alltid spennende å lese slike gjenfortellinger (og så var de nesten gratis!). I tillegg har jeg lastet ned noen gratisbøker til Kindle, blant annet samlingen The complete work of  H.P. Lovecraft som jeg virkelig gleder meg til å dukke ned i! Konklusjonen for dette målet er at jeg er i gang, men det er rom for forbedringer

Av de fem bøkene jeg har lest så er 4 av dem fra hyllene mine – på en måte – jeg fikk alle rundt juletider. Den siste kjøpte jeg nå i januar. Målet med å lese bøker jeg allerede har, har altså gått fint denne måneden. Jeg har også skrevet omtale av alle fem, så det målet går i allefall så det suser!

Jeg har også et mål om å lese videre på serier som jeg begynte på i fjor, og denne måneden ble det Rogue av Rachel Vincent som fikk den æren. Jeg liker Shifters – serien såpass godt at jeg nok kommer til å lese de neste i løpet av året også.

Dickens, Rushdie, klassiske skumlerier og grafiske romaner ble det ikke tid til – men jeg har tross alt 11 måneder på meg

Så over til februar og leseplanene mine videre. Jeg har jo tenkt å (løselig og med forbehold) strukturere lesingen min rundt spesielle sjangre eller temaer. Jeg hadde egentlig tenkt å vie hele februar til Poe (mål: Klassiske skumlerier), men en av de bøkene jeg ville lese i den forbindelsen, Nevermore av Kelly Creagh har visst nok en voldsom cliffhanger… jeg velger derfor å utsette Poe – temaet til bok nummer to kommer ut.

Så hva kan temaet bli da?? Jeg tok utgangspunkt i en YA – roman som jeg har lyst til å lese og fant ut at temaet “Gjenferd og hjemsøking” ville passe bra , og det vil både være spøkelseshistorier og hjemsøking i mer overført betydning.

Bøkene jeg kan velge fra (Det er en del og jeg vet at jeg ikke klarer å lese alle på en måned):

Fra hylla mi:

• The Name of  the Star av Maureen Johnson
• Haunting Emma  - serien av Lee Nichols: Deception, Betrayal og Surrender.
• The Lake of Dead Languages av Carol Goodman (“hjemsøkende” stemning – kanskje litt tynt, men jeg har veldig lyst til å lese den)

Bok kjøpt i dag og som skal kjøpes i løpet av februar:

• Complete Ghost Stories av Charles Dickens (Dickens mål).
• The Haunting of Hill House av Shirley Jackson (Klassiske skumlerier – mål)

Hva kan jeg si? Jeg elsker skumlerier og grøss, så jeg ser frem til å bli skremt i februar!

Pst; bokkjøpmålet mitt går kanskje i vasken denne måneden også, men det går til en god sak. Jeg har bestilt Song for Eirabu 1  og forhåndsbestilt bok nummer to av Kristine Tofte. Song for Eirabu 2: Vargtid kommer til sommeren, men den er trykket i et svært lite antall, derfor har Ida Jackson startet: Kan vi redde Eirabu, Internett. Et svært godt tiltak, det skrives alt for lite fantasy her til lands, så vi må ta vare på de vi har. Mari har også skrevet om saken.

Boktema: “All I want for Christmas”.

Boktemaet hos Anette er i dag “Hvilke bøker ønsker du deg til jul?” I år er det faktisk første gang jeg ikke hargitt en velfylt bokønskeliste til andre. Det høres kanskje pussig ut siden jeg er en selverklært bokelsker av dimensjoner, som liker veldig godt å eie bøkene jeg leser, men sånn er det blitt – er det noen andre som synes at jula har kommet ekstra fort i år? Det betyr ikke at jeg ikke har en stor ønskeliste på for eksempel Book Depository og mentalt, jeg har bare ikke uttrykt disse ønskene til noen andre – før nå, så dersom noen nære og kjære ser dette og tilfeldigvis ikke har kjøpt gave til meg ennå, så kommer det noen forslag her

The Somnambulist av Essie Fox. Både Bokelskerinnen og Christina har skrevet gode omtaler av denne debutromanen. 1800 – talls gotikk og moderne klassiker blir nevnt, det samme blir herskapshus og mørke hemmeligheter, og dette er mildt sagt svært fristende.

‘Some secrets are better left buried…’ When seventeen-year old Phoebe Turner visits Wilton’s Music Hall to watch her Aunt Cissy performing on stage, she risks the wrath of her mother Maud who marches with the Hallelujah Army, campaigning for all London theatres to close. While there, Phoebe is drawn to a stranger, the enigmatic Nathaniel Samuels who heralds dramatic changes in the lives of all three women. When offered the position of companion to Nathaniel’s reclusive wife, Phoebe leaves her life in London’s East End for Dinwood Court in Herefordshire – a house that may well be haunted and which holds the darkest of truths. In a gloriously gothic debut, Essie Fox weaves a spellbinding tale of guilt and deception, regret and lost love.

Kilde 

The Haunting of Hill House av Shirley Jackson. Jeg ble overbevist om at Shirley Jackson er en forfatter for meg etter at jeg leste We Have Always Lived in the Castle i høst. Ett av lesemålene mine for neste år er å lese mer av henne, blant annet denne. Bokelskerinnen og Labben har skrevet om romanen.

The classic supernatural thriller by an author who helped define the genre First published in 1959, Shirley Jackson’s “The Haunting of Hill House” has been hailed as a perfect work of unnerving terror. It is the story of four seekers who arrive at a notoriously unfriendly pile called Hill House: Dr. Montague, an occult scholar looking for solid evidence of a “haunting”; Theodora, his lighthearted assistant; Eleanor, a friendless, fragile young woman well acquainted with poltergeists; and Luke, the future heir of Hill House. At first, their stay seems destined to be merely a spooky encounter with inexplicable phenomena. But Hill House is gathering its powers-and soon it will choose one of them to make its own.

Kilde

Gjenferd av Jo Nesbø. Jeg ser på meg selv som en stor Jo Nesbø og Harry Hole – fan, så hvorfor har jeg ikke lest den siste boka ennå?! Si det? Den står i allefall på ønskelista mi. Her kan du lese Line sin strålende omtale av den.

Harry Hole har tilbrakt tre år i Asia, men reiser tilbake til Oslo for å etterforske et drap i narkomiljøet som politiet mener de har oppklart. Den antatte gjerningsmannen er Oleg, sønnen til Harrys ekskjæreste Rakel. Drapet viser seg å ha sammenheng med et nytt og svært avhengighetsskapende dop, fiolin, og etterforskningen får et omfang som Harry ikke hadde sett for seg. De fleste sporene peker en vei, og det er oppover.

Kilde

Har du noen bokønsker til jul?

Lesemål for 2012.

Det er egentlig ganske rart at det bare er 2 uker igjen av 2011. Tiden har jo bare flydd av gårde og nå er det altså snart jul! Og med det så er det også på tide å oppsummere året som er gått og sette nye lesemål for det som straks er over oss. Oppsummeringen kommer i et eget innlegg nærmere årsskiftet, men de nye målene for 2012 er mer eller mindre ferdig pønsket ut.

Målene jeg satt dette året har egentlig ikke vært for mål å regne, til det  har de vært for diffuse. 2012 skal derfor være året for de mer konkrete målsettingene Da setter vi i gang:

• Jeg skal lese minst 52 bøker i 2012, det vil si minst en bok i uka. Alt jeg leser utover dette er bonus og selvfølgelig bare flott.
• Jeg skal begrense bokkjøpingen og har bare lov til å kjøpe to bøker i måneden – inkludert Kindle. Bøker jeg får tilsendt i forbindelse med bokbloggturnèen og slikt er  ikke medberegnet. Bøker som jeg har forhåndsbestilt og allerede har betalt for telles heller ikke med her.
• I forbindelse med at jeg skal handle færre bøker, så skal jeg også lese bøkene jeg allerede har kjøpt. Jeg satser på at jeg får gjort et solid innhugg i “skal – lese” – haugen min i 2012. Jeei
• Skrive omtale av alle bøkene jeg leser for min egen del, og noen av høytlesingsbøkene dersom det er naturlig.
• Neste år er det 200 år siden Charles Dickens ble født, og det skal jeg feire med å lese minst en av hans romaner.
• Lese minst en bok av Salman Rushdie. Mannen min er stor fan og jeg har endelig latt meg overtale.
• Lese oppfølgerne til serier jeg har begynt på og likt dette året (her kommer noen av de forhåndsbestilte bøkene inn for eksempel og det er mye YA).
• Lese flere klassiske skumlerier av forfattere som Susan Hill, Alan Edgar Poe og Shirley Jackson.
• Lese og utforske mer innenfor sjangerne steampunk, fantasy, UF, paranormale saker og dystopia – både YA og for voksne.
• Lese grafiske romaner og tegneserier. Jeg vil gjenlese Neil Gaimans Sandman og The Walking Dead står allerede i hylla.
• Starte på minst 3 av UF – seriene jeg har i hylla og som jeg ennå ikke har rukket å lese – både YA og for voksne.
• Delta på Lines 1001 bøker lesesirkel.

Jeg er en stor tilhenger av leselystprinsippet, og det skal jeg fortsette med neste år. Jeg storkoser meg med YA, fantasy, dystopia og andre sjangre, og det vil bli mye av dette i 2012 også. Jeg ønsker allikevel å strukturere lesingen min litt mer, og en måte jeg vil prøve ut er at jeg skal ha et gitt tema hver måned. For eksempel kan temaet være “Dystopia”, og da vil jeg i hovedsak konsentrere meg om dystopia – titler. Tanken er at jeg skal ha en post på starten av hver måned der jeg presenterer temaet og hvilke bøker jeg har planer om å lese. Omtaler vil, som vanlig, komme fortløpende etterhvert som bøkene er lest ut. Jeg vurderer også om jeg skal ha en oppsummering på slutten av måneden. Temaene kan ikke være for fastlåst. Jeg kan lese romaner med andre temaer også, for eksempel i forhold til lesesirkel, Bokbloggturnèen og dersom det dukker opp en bok jeg bare må lese med en gang (for vi vet jo alle at slikt kan skje :-))

Dette er forresten ikke en idè som kom dumpende helt originalt ned i hodet mitt, jeg har blitt inspirert av min favoritt på You Tube: The Readables.

Gjenbruk av et bokpusbilde - Narnia var ikke veldig fotografilysten i dag.

Dette synes jeg om: We Have Always Lived in the Castle av Shirley Jackson.

Mary Kathrine “Merricat” Blackwood er 18 år og bor sammen med søsteren Constance og onkelen Julian i det gamle og ærverdige Blackwood huset. Resten av familien ble drept under mystiske omstendigheter 6 år tidligere, og de tre gjenlevende prøver å leve så godt de kan på sitt noe spesielle vis. De isolerer seg i veldig stor grad og det er kun Merricat som beveger seg utenfor eiendommen to ganger i uka for å handle mat og låne bøker. Constance ikke har vært utenfor hagen på 6 år,og onkel Julian lever fremdeles i fortiden og jobber med å dokumentere hendelsen som drepte kona hans og store deler av Blackwood familien.

Da fetteren Charles plutselig en dag dukker opp og flytter inn, settes det i gang store følelser og krefter som bare må kulliminere i tragedie.

We Have Always Lived in the Castle ble skrevet av Shirley Jackson i 1962, og blir ansett som et moderne klassiker. Det er et verk som går i dybden på et veldig forstyrret sinn og beskriver hva som skjer når noe uforutsett kommer inn i en ellers ordnet og rutinemessig hverdag.

Hovedpersonen er Mary Kathrine, eller Merricat som hun blir kalt. Det er også hun som er historiens forteller. I det første kapittelet reagerte jeg veldig på den heseblesende måte hun fortalte om en “vanlig” handledag i landsbyen. Setningene er lange med mange innskutte bisetninger, de oppleves som oppramsende og ganske repetitive. Etterhvert ble jeg vant til denne skrivemåten, og jeg ser at det er et grep som gjør historien intens fra første side.

Det blir tidlig klart at Merricat og de andre fra Blackwood huset ikke er godt likt i landsbyen. Merricat opplever at landsbyfolkene spotter henne og mobber henne. Landsbyen er noe som hun føler som utrygt, og hun slapper ikke av før hun er tilbake på stien som fører til Blackwood. Vi lesere får aldri noe klart svar på hvorfor landsbyboerne hater Blackwood – familien så intenst, men det hintes om at det er noe de alltid har gjort.

Merricat er ei jente som misliker endringer sterkt og som gjør alt hun kan for å beskytte seg selv og de som er igjen av familien. Hun har trylleord som hun ikke må si høyt, og hun graver ned gjenstander som hun anser som sterke og som kan beskytte de hun er glad i. Selv om hun er 18 år, så synes jeg at hun oppfører seg som om hun er mye yngre. Hun liker blant annet å fly ustelt rundt med katten sin Jonas – som hun forøvrig har mange samtaler med. I starten opplevde jeg henne som en småsær snåling, men det blir tydeligere og tydeligere at Merricat er ei jente med flere hemmeligheter og som sliter veldig med å forholde seg til verden utenfor.

Søsteren, Constance, er også en karakter som sliter med psyken. Hun tør ikke bevege seg utenfor hagen sin, og har trekk som minner meg om agorafobi. Hun er der for søsteren og jeg opplever henne nesten som selvutslettende i forhold til å ta på seg alt ansvar og all skyld. Hun er ikke “vill” slik som Merricat, men mer som en mor som tar vare på barnet sitt. Hun beskytter søsteren mot en verden som Merricat ikke ville taklet. Det blir også etterhvert klart at jentene deler en hemmelighet som knytter dem veldig sterkt sammen.

Søstrene Blackwoods idylliske, om enn noe forskrudde, tilværelse snus på hodet når fetteren Charles kommer på besøk. Han er beskrevet som en ganske ufordragelig og grisk mann, og hans inntreden skaper en så stor endring i Merricat sin hverdag, at hun tyr til ekstreme ting for å få ham ut.

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, så beskrives We Have Always Lived in the Castle av Shirley Jackson som en ganske forstyrrende og foruroligende historie. Og det er jeg helt enig i at den er. Merricat er nok en av de mest upålitelige fortellerne jeg har vært bort i, og jeg kunne ikke en eneste gang gjennom lesingen være helt sikker på at det som skjedde virkelig skjedde, men uansett så er det Merricat sin opplevelse vi får ta del i. Dette gjorde det til en spennende og intens lesing.  Jeg syntes det var skremmende å lese om hvordan hun opplever at den trygge verdenen hennes, Blackwood – eiendommen, plutselig blir invadert av fremmede, og hvordan det gjør at hun på sett og vis blir dyttet over kanten. Jeg likte  Merricat godt; hun var vittig, fantasifull og på sin egen måte løsningsorientert.

We Have Always Lived in the Castle er en spennende, skremmende, foruroligende, vittig, gotisk og småsprø roman som jeg vil anbefale til alle som liker slikt. Det er den første romanen jeg har lest av Shirley Jackson, men det vil ikke bli den siste – The Haunting of Hill House er allerede puttet på ønskelista mi!

Dette var forøvrig den første romanen jeg leste på Kindelen min, og det var en veldig god leseopplevelse på den måten også

Smakebit på søndag: We Have Always Lived in the Castle av Shirley Jackson.

Da er det klart for Smakebit på søndag! Jeg er i innspurten på Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor, så smakebiten  kommer fra den neste boka jeg vil lese: We Have Always Lived in the Castle av Shirley Jackson – en roman som blir ansett som en moderne klassiker.  Det er den første boka jeg leser på min nye Kindle, forresten

Romanen er en liten sak, men innholdet skal være ganske forstyrrende og skremmende, så jeg ser frem til noen timer med gåsehud. Shirley Jackson er kjent for å ha  mystikk og horror i romanene sine, og hun skal visstnok ha inspirert forfattere som Neil Gaiman og Stephen King. Dette må jo bare bli bra!

Smakebiten er fra første side:

My name is Mary Katherine Blackwood. I am eighteen years old, and I live with my sister Constance. I have often thought that with any luck at all I could have been born a werewolf, because the two middlefingers on both my hands are the same length, but I have had to be content with what I had. I dislike washing myself, and dogs, and noise. I like my sister Constance, and Richard  Plantagenet, and Amanita phalloides, the death – cup mushroom. Everyone else in my family is dead.

Romanen har kommet ut med flere forskjellige omslag, men det er to stykker som jeg synes er herlige og grøssende – om enn på ulike måter. Den lenger oppe i innlegget er den utgaven jeg har (Penguin modern classic), mens den under  er PenguinClassics DeLux utgaven:

For flere smakebiter, ta turen innom bloggen til Mari