Bokomtale: Noen vet – Trude Teige

Journalisten Kajsa Coren jobber med en sak om omsorgsvikt og overgrep mot barnehjemsbarn. En kilde gir henne en liste over overgripere ved norske barnehjem, og videre undersøkelser viser at flere av disse er drept. Samtidig blir et eldre ektepar funnet myrdet i hjemmet sitt i Asker, og Kajsa blir sendt til åstedet. Hun får snart følelsen av at det er en sammenheng mellom disse mordene og saken hun arbeider med.  Er det en der ute som hevner seg på sine overgripere? Og hvordan passer drapene i Asker inn i denne hevnen?

Romanen tar opp et aktuelt tema, overgrep og mishandling som foregikk på norske barnehjem på 1950 – 1970 – tallet, og stiller spørsmålet: Hvorfor er det ingen som snakker om at overgriperne bør stilles til ansvar for det de har gjort?

Dette her var en spennende krim! Sidene fløy av gårde, og det gjorde tiden også, uten at jeg merket det. Jeg var rett og slett helt oppslukt. Som i mange krimromaner følger vi både hovedpersonen, Kajsa, og hennes «etterforskning» og gjerningsmannen. Dette synes jeg fungerer veldig bra. Gjennom gjerningsmannens tanker og opplevelser får vi  innblikk i det tøffe livet på barnehjemmet, og jeg fikk faktisk en forståelse for hvorfor han gjør som han gjør – han er ikke den typiske «badguy»en. Skildringene av overgrepene er vonde, samtidig som de ikke er for detaljerte.

Kajsa er en interessant hovedperson – hun er både sårbar og tøff, hun prøver å balansere karrieren og livet som småbarnsmor. Familielivet hennes får  plass i romanen, men uten at det tar fokuset bort fra selve krimgåten. Det er forresten morsomt å lese en krim der hovedpersonen ikke har tilgang på politirapporter, obduksjonsrapporter etc, jeg tok meg flere ganger i å lure på «Men hvordan ble de drept?» – særlig når det tidlig blir lagt vekt på at det er noe spesielt med åstedet (men slik er det når man er vant til å lese krim med detektiver og politi i hovedrollene).

Jeg synes dette var en  god krimroman, som engasjerte meg veldig.

One thought on “Bokomtale: Noen vet – Trude Teige

  1. For noen måneder siden tilbrakte jeg noen ensomme timer i bilen på vei til hytta. Snøen lavet ned, og Trude Teiges varme møredialekt var min ledsager på asfalten. I det to timer lange portrettintervjuet, fortalte hun mye om boka, researchen og inspirasjonen som hennes bestemor hadde vært. Det pirret meg.

    Krim er i utgangspunktet en sjanger jeg ofte finner skuffende. Men denne boka har jeg lenge hatt lyst til å lese. Din positive omtale har ikke fått ideen fjernere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s