Bokomtale: The Awakening – Kelley Armstrong.

The Awakening er den andre boka i The Darkest Powers – serien av Kelley Armstrong, og  den starter der den første, The Summoning, sluttet. Chloe og de andre ungdommene har rømt fra Lyle House. De kommer fra hverandre, og Chloe og Rae drar til Chloes tante – det viser seg å være ganske dumt. Tante Lauren jobber nemlig for Edison – gruppen, en gruppe voksne med overnaturlige evner (hekser, trollmenn, halvdemoner etc) som også styrer Lyle House. Så etter en liten stund på rømmen, er de  altså igjen fanget… Men  Chloe og vi lesere får noen svar – vi får vite at Chloe og de andre ungdommene er resultatene av et forskningsprosjekt drevet av Edison – gruppen – et prosjekt der genmanipulering av «overnaturlige barn»  er en viktig ingrediens – prosjektet har feilet i den forstand at ungdommene har store, men uhåndterlige, krefter, og nå vil forskerne lukke prosjektet. Chloe og Tori rømmer og finner igjen Derek og Simon. Nå er de alle på flukt fra de onde forskerne.

Den første romanen tok meg med storm, og jeg kastet meg ivrig over denne her – jeg så for meg mange spennende og engasjerende timer….  dessverre så hadde vinden lagt seg en god del – så der The Summoning var en storm, var The Awakening mer som en flau bris for meg. Begynnelsen synes jeg var bra – jeg fikk svar på en del jeg hadde lurt på under lesingen av den første, blant annet ble mysteriet rundt Lyle House og ungdommene besvart. Men historien utviklet seg raskt i en, for meg, feil retning. Chloe og Tori rømmer sammen med Derek og Simon, og de må holde seg skjult.  Så fra å være en spennende historie om ungdommer med overnatulige evner og en ond forskergruppe, blir det plutselig en katt og mus – fortelling der det er om å gjøre å holde seg skjult og i farten. Det er mørke smug, rotter, lite mat og forlatte skur, men det blir for kjedelig og monotont. Legg til at Chloe sliter med sine nye krefter som Necromancer og vekker opp lik her og der, både dyr og mennesker, uten at det gjør så mye for min spenningskurve – det er ekkelt, og bare det…

Jeg merker at jeg er litt frustrert her jeg skriver, for jeg ville så gjerne like denne romanen! Jeg kommer fremdeles til å lese den siste boken i  triologien, men jeg tror nok jeg må lese noe annet først.