I 1982 fikk jeg en bok som gjorde stort inntrykk på meg – Ruffen og den flyvende hollender av Tor Åge Bringsværd. Den lille sjøormen som bodde på en øy som bare var synlig hver tirsdag og fredag, som sov i et egg og som hadde et kosemenneske; Pia, ble raskt en favorittkarakter. Og historien om den flyvende hollender traff meg langt inn i hjertet – den var litt skummel, men fremfor alt så uendelig trist. Legg til de fantastiske illustrasjonene til Thore Hansen og jeg vil påstå at man har en leseopplevelse helt utenom det vanlige!
Nå er jeg voksen, men Ruffen har fortsatt en sentral plass i bokhyllene mine – jeg leser den for meg selv og jeg leser den høyt for elever. I det siste har 1. klassingene mine fått helt Ruffen-dilla, vi har lest flere av bøkene, og det varmer en bokelsker å se at disse historiene fremdeles fenger! I går ble vi ferdige med den flyvende hollender, og jeg må innrømme at jeg fikk både klump i halsen og gåsehud mens jeg leste – jeg synes den er så utrolig, utrolig vakker!
Er du ikke redd for meg? spør Hollenderen. Men Ruffen rister på hodet.
Da stanser den ville reisen. Vinden slukner. Og skipet ligger stille. «Du er ensom.»sier Ruffen. «Du tror ingen bryr seg om deg.» Hollenderen nikker. «Ingen,» sier han.
Da begynner Ruffen å gråte. For han synes mer synd på Hollenderen enn han kan forklare.
s 44.
Og nå skjer det noe merkelig. Når Ruffen gråter, smelter istappene i ansiktet på Hollenderen og blir til tårer de også.
Og han tenker på Pia, som han har i ranselen... Han tar henne forsiktig frem. "Pia..." sier Ruffen - og merker at han har en klump i halsen. "Jeg vet hva du tenker på," hvisker dukken. "Og jeg synes det samme som deg."
siljes skriblerier 
Det er en fantastisk bok! Ungene mine elsket den også. Det er fint at en forfatter kan skrive på en sånn måte om alvorlige temaer for barn.
Tor Åge Bringsværd var årets forfatter i barnehagen vår i fjor. Vi leste om Ruffen, lekte om Ruffen, lagde Ruffen….
Vi avsluttet med sjøormfest med havsuppe og hjemmelaget blåbærgele med godterifisker og slanger og det jeg fant…
For barnehagebarna som for egne barn, var det spesielt akkurat det utdraget du har med her som gjorde størst inntrykk. At Ruffen er villig til å gi fra seg kosemennesket sitt en som ikke fortjener det, men som trenger det.
Det er noe å ta med seg det!
Denne boka er tidløs og en klassiker. Og takk for tipset, kanskje det blir sjøormfest i klassen min snart 😉
Tips til klassen din :
Vi lagde bl.a. en stor Ruffen slik: Vi brukte mange meter hvitt lakenstoff som vi tok ut og hang opp i fotballmålet (kan også legges på bakken). Så sprayet vi med tekstilmaling blandet med vann (brukte sprayflasker i plast). Så rev vi stoffet opp til en veeeeeldig lang remse og klippet hull til alle hodene slik at barna kunne tre den på og utgjøre en lang orm med et flott Ruffen-hode av pappesker , papir, garn, skjell osv. Denne opptrådte ungene med i kulturuka. Etterpå hang vi den opp i taket. For å gjøre mer ut av et formingsprosjekt:På halve stoffet gjorde vi slik: Bland mel og vann på ketcupflasker til passe grøtaktig konistens. Lag mønster på stoffet med dette. La det tørke helt. Spray eller svamp på maling. La tørke. Knekk så av melblandingen (gjerne ute for det blir litt søl). Det blir en fin batikkeffekt.
Heldige unger i klassen din som har en litteraturelskende lærer!
Ha en fin helg
Tusen takk, dette skal jeg ta med videre i K/H 🙂
God helg til deg også!
RUFFEN!!!!!!!!!!!!!!
Verdens beste sjøorm!
Ja 🙂
Hadde samme boka som du har på bildet, da jeg var liten. Så da jeg plutselig kommer over «den store Ruffen boka», så måtte jeg jo kjøpe den, selv om jeg var fullstendig blakk! 🙂
Den har jeg lyst på også 🙂
Tilbaketråkk: Vampyrer, detektiver og sjøormer – mine barndomsfavoritter. « siljes skriblerier
Tilbaketråkk: Endelig! | siljes skriblerier
Dette er mitt klareste barndomsminne – SOM jeg elsket denne boken. Jeg ble så glad for å lese mail på jobb (er Ped. Leder i barnehage) om at dette stykket blir satt opp som dukketeater denne sommeren (2016) i Frognerparken 🙂
Mine barn (både i barnehagen og i hjemmet) skal definitivt få oppleve denne boken – og teateroppsetningen