Dette synes jeg om: Tvillingen av Merete Junker

Arvo Pekka er bare 19 år da han velger å avslutte livet sitt i svømmehallen i Skien. Igjen står klassekameratene fra medielinja på byens videregående skole; bestekompisen, Ulrik, som beskrives som Arvo Pekka sin «tvilling» og med fortid i Skiens gjengmiljø, Ulriks kjæreste Ylva og medialæreren Aron Storm – alle aktive i skolens filmgjeng og delaktige i Arvo Pekkas store filmprosjekt, samt den mer perifere Idun, tvillingsøsteren til Ylva som egentlig vet mye mer enn det de andre tror.

Journalisten Mette Minde blir satt til å følge saken. Det viser seg snart at Arvo Pekka har opplevd mye vondt i sitt korte liv. Som 14 åring var han vitne til at faren drepte moren. Siden da har han bodd sammen med en tante. Mette blir interessert i Arvo sin skjebne og ønsker å lage en dokumentar for å fortelle hans historie. Snart skjer det flere ting i byen, et lik blir funnet og ei ung jente forsvinner sporløst. Alt ser ut til å sentrere seg rundt medlemmene i filmgruppa. Men er det bare tilfeldigheter, eller henger alt, som Mette Minde tror, nøye sammen?

Tvillingen er Merete Junker sin andre kriminalroman, og hennes andre med journalist Mette Minde som hovedperson/ «detektiv». Jeg har tidligere lest den første boka, Jenta med den røde ballongen, og den imponerte meg i liten grad. Jeg var derfor spent på om denne her ville fenge mer. Og det vil jeg si at den gjør. Historien i seg selv er spennende, og jeg ble med en gang interessert i Arvo Pekka sin skjebne – hvorfor valgte han å ta sitt eget liv? Jeg ble  nysgjerrig på miljøet rundt ham og filmgjengen – hva slags film er det egentlig de lager? Og hvorfor er de så ofte på hytta til læreren sin? Måten dette miljøet blir skildret på får meg til å tenke på sekter, og det er alltid spennende. Idun er også en karakter jeg fort ble nysgjerrig på, hun har hemmeligheter og vet ting som de andre ungdommene ikke vet (men som vi lesere vet noe av), samtidig oppfører hun seg temmelig underlig til tider, så leseren aner at det er mer som ligger skjult.

Så selve historien eller ideen er både spennende og interessant. Allikevel var det noe som gjorde at den ikke fenget meg hundre prosent – noen ganger opplevde jeg at lesingen gikk veldig trått, at motivasjonen for å lese boka ferdig og få svar på krimgåten til tider var helt fraværende (og det pleier som oftest å være motsatt når jeg leser krim jeg virkelig liker :-)).

Hva det var som gjorde at romanen ikke fenget, tiltross for det gode utgangspunktet, er ikke lett si. Merete Junker har en skrivestil som kan minne litt om Camilla Lackberg, da særlig når hun bruker en del tid på hovedpersonens privatliv. Dette kan fungere veldig bra i forhold til å bli bedre kjent med karakterene og for eksempel gi en forklaring på hvorfor de reagerer som de gjør, men i Tvillingen synes jeg at det ble  litt kjedelig og jeg forsto ikke hensikten. Greit nok at Mette har det tøft på hjemmebane, men jeg opplever ikke at jeg blir bedre kjent med henne som person selv om dette får mye plass. Det har i alle fall ingen betydning for hovedhistorien/ krimgåten, eller det kommer  ikke fram om det har noen betydning. Så jeg synes kanskje dette aspektet i romanen kunne blitt tonet mer ned. Et annet irritasjonsmoment er skiftingen mellom ulike personers synsvinkel (ikke på generelt grunnlag, bare i denne boka). Vi bytter på å følge Mette, læreren Aron og Idun, og det er i utganspunktet veldig bra – problemet er at avsnittene av og til er så korte at det føles som om vi hopper og spretter fra den ene til den andre uten helt å ha kontroll. Jeg måtte flere ganger bla tilbake for å finne ut hvem jeg egentlig fulgte.

De siste 130 sidene likte jeg  veldig godt, her var det ikke mye utenomsnakk, det var spennende og jeg fikk svar på alt det som i utgangspunktet gjorde at jeg ville lese boka ferdig. Alle trådene blir samlet og løsningen er spennende og  uforutsett, men samtidig logisk.

Så hva er konklusjonen? Hva synes jeg egentlig om Tvillingen? Tja… jeg likte godt hovedhistorien og synes den var interessant, men dessverre var det en del momenter som gjorde at leseopplevelsen ikke ble så bra som jeg hadde håpet.

6 thoughts on “Dette synes jeg om: Tvillingen av Merete Junker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s