Dette synes jeg om: Soulless av Gail Carriger.

Alexia Tarbotti er en 26 år gammel peppermø uten sjel, det vil si at hun kan nøytralisere vampyrer, varulver og spøkelser. En kveld hun har trukket seg tilbake fra et selskap blir hun, helt uten grunn, angrepet av en vampyr. Som den pertentlige, men tøffe, kvinnen hun er, blir hun først og fremst irritert på angriperens mangel på etikette  – man angriper da ikke en ensom dame, uten å presentere seg først! Det ender med at hun, ved et uhell, dreper ham. Som om ikke det er nok, dukker etterforskningslederen (og Alfavarulv), Lord Maccon, opp veldig raskt, og han er noe skeptisk til Alexias forklaring. Ekstra mystisk blir det når de finner ut at den døde vampyren ikke hører til i byen, og i det hele tatt virker veldig nyskapt.

Det viser seg snart at det har dukket opp flere nyskapte vampyrer i London, samtidig som de kjente enslige vampyrene har forsvunnet. Det samme ser også ut til å gjelde de flokk – løse varulvene som er plassert i Londons utkant. Når Alexia i tillegg får en mystisk voksmann etter seg, da er det ikke lett å forstå hva som skjer.

Gail Carriger har i Soulless skapt et helt alternativ univers til England på 1800 – tallet. Her har de overnaturlige vesenene som varulver og vampyrer en like naturlig del i selskapslivet og samfunnet som vanlige mennesker. De har også et eget kontor som tar for seg alle saker av overnaturlig art, samt holder kontroll på alle vampyrhi og varulvflokker i landet. Dronning Victoria har både vampyrer og varulver som politiske rådgivere. I tillegg skildres en verden der forskning står sentralt og maskiner drevet av damp og urverk er en viktig del av utviklingen. I dette universet står alllikevel verdier som ekteskap, klasse og sosial etikette i sentrum, da særlig for jentene.

Hovedpersonen er Alexia Tarabotti. Hun er halvt italiensk (hun har litt mer farge i kinnene enn det som er på moten), ugift, og bor sammen med moren, stefaren og halvsøstrene sine. Hun er vittig og stor i kjeften, intelligent og tøff, og alt dette, i tillegg til å være uten sjel, gjør at hun skiller seg veldig ut fra resten av familien. Jeg fikk veldig stor sans for Alexia og heiet på henne hele veien. Hun er beskrevet som ganske snerpete på den ene siden, opptatt av korrekthet og sosial etikette som hun er opplært til, samtidig som  hun er vitebegjærlig, smart og opptatt av vitenskap og utvikling på den andre siden. Hun er kjempemorsom, og jeg satt og lo og fniste for meg selv mens jeg leste om henne og hennes eventyr i den engelske hovedstaden.

Det var selvfølgelig andre personer jeg også likte veldig godt. Lord Maccon, for eksempel, har nå gjort sitt til at jeg synes varulver kan være spennende å lese om 😉 Han er stor, rå (han er skotte, må vite), bestemt og herlig. Han er Alfahann i flokken sin, men det betyr ikke at han alltid vet hva han bør gjøre, og da særlig i forhold til Alexia (Alfahunn uten å være varulv). Hans høyre hånd, Professor Lyall, er en helt annen type. Han er mer av den akademiske sorten, stille og analyserende, men like morsom å følge. Og selvfølgelig vampyren Lord Akeldama! Han må bare oppleves!

Selve historien er skildret veldig vittig og humoristisk, men samtidig er den også veldig spennende og annerledes. Dialogen er skrevet på en måte som jeg kjenner igjen fra bøker av blant annet Jane Austen – den er veldig korrekt, men samtidig satt på spissen. Flere av bikarakterene er også veldig karikerte. Samtidig har Gail Carriger laget et helt, for meg, nytt overnaturlig univers. Som nevnt ovenfor så er de overnaturlige vesenene en inkludert del av samfunnet og har viktige roller innenfor blant annet kultur, politikk og forsvar. Det er ikke slik at alle mennesker kan bli vampyr eller varulv, man kan selv velge om man ønsker å bli omvendt, men selv da er det ikke sikkert at man overlever omvendelsen. Det er de, tror man, med mest sjel som kan omvendes. I denne verdenen er det altså de overnaturlige som har mest sjel, så kommer menneskene og til slutt slike som Alexia, som er uten sjel, og som derfor kan nøytralisere både vampyrer og varulver. Uten å røpe for mye, så kan jeg si at det er en evne som kommer godt med :-).

Jeg må bare si at dette er et univers som jeg helt og holdent likte meg i, og som jeg egentlig synes er litt trist å forlate… I tillegg er dette min første leste roman i sjangeren Steampunk, men det blir garantert ikke den siste! Heldigvis så fins det flere bøker om miss Tarabotti og Lord Maccon!

Anbefales til dere som liker 1800 – tallet, vampyrer, varulver, britisk humor, Jane Austen og dampdrevede ting 😀

Helt til slutt; det er ikke laget noen offisiell boktrailer til denne serien, men jeg har funnet en fanmade – trailer:

Reklamer

16 kommentarer om “Dette synes jeg om: Soulless av Gail Carriger.

  1. Jeg syns at coveret er så festlig. Jeg vet ikke hvorfor. Det er komisk på en måte, og jeg liker det! 🙂

    Jeg elsker britisk humor (Mr. Bean, Hugh Laurie (Dr. House fyren), John Cleese (før i tiden) og mange andre jeg ikke kan komme på. Britisk humor har sin sjarm, og at det i tillegg er med vampyrer, varulver osv … høres det ut som en bok for meg 🙂 Og jeg har aldri lest steampunk (ikke som jeg er klar over). Steampunk er en sjanger som fremdeles er nytt for meg. Det er jo så mange sjangre for tiden, men prøver å holde meg oppdatert. Jeg vet i alle fall hvilken blogg jeg skal gå til for å holde meg oppdatert når det gjelder sjangre, og det er gjennom din 😉

    • Ja, jeg synes coveret passer godt til boka. Det er slik jeg ser for meg miss Tarabotti 🙂

      Jeg synes ikke at jeg har veldig oversikt over forskjellige sjangre altså, men tusen takk :-). Det er alltid morsomt å lese og oppdage «nye» sjangre.

  2. Strålende omtale! Boken var altså like morsom som den virket på forhånd? Jeg får inntrykk av at forfatteren har gjort et solid stykke arbeid med å skape universet sitt, noe som ikke kan ha vært enkelt. Men Jane Austen, varulver og humor må da være en perfekt kombinasjon? 🙂

  3. Tilbaketråkk: Dette synes jeg om: Changeless av Gail Carriger « siljes skriblerier

  4. Tilbaketråkk: Boktema: Min favorittserie. « siljes skriblerier

  5. Tilbaketråkk: Uke 50 | Lines bibliotek

  6. Tilbaketråkk: De bøkene som gjorde størst inntrykk på meg i 2011. « siljes skriblerier

  7. Glad jeg leste innlegget ditt om bøkene som gjorde størst inntrykk i 2011 – for det ledet meg hit: og denne er nå bestilt. Ligger ikke i en gate jeg vanligvis beveger meg i – men har bestemt meg for å være modig i år, og dette virker som et særdeles godt bidrag til det målet.

  8. Tilbaketråkk: Spioner for ungdommen: Code Name Verity og serien Finishing School | Hysj! Lesing pågår

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s