Dette synes jeg om: Coraline av Neil Gaiman.

En svart katt står sentralt i Coraline, hva er da mer naturlig enn et bilde av boka og bokpusen Narnia (selv om hun er grå)?

Coraline er en liten jente som flytter inn i et nytt hus sammen med moren og faren sin. Hun er fantasifull og nysgjerrig, noe som ikke passer så godt sammen med at foreldrene hennes er mer opptatt av jobbene sine enn noe annet. Så Coraline går på oppdagelsesferd i hagen og i leiligheten, og til slutt finner hun en mystisk dør i ett av rommene. Bak døra er det en murvegg.

En natt hører hun at det knirker i døra, og når hun går for å sjekke, er døra åpen og i steden for murveggen finner hun en leilighet helt maken til hennes egen! I leiligheten bor hennes andre mor og andre far, og de er helt like de ordentlige foreldrene hennes, med et unntak; der øynene skulle vært er det i stedet svarte knapper!

Coraline synes at den nye leiligheten er spennende, og at de andre foreldrene er morsomme å være sammen med. Men hva skjer når den andre moren vil beholde henne?

Coraline er en liten bok skrevet av Neil Gaiman. Jeg har tidligere  lest og likt serien om Sandman, og er veldig glad i de merkelige, fantasifulle og tidvis skremmende universene som han skaper. Jeg hadde derfor ganske høye forventninger til denne fortellingen.

Coraline er hovedpersonen, hun blir beskrevet som liten for alderen, men allikevel er hun både tøff og selvstendig. Helt fra starten av er hun opptatt av å utforske ting, og det er en egenskap som hun får godt bruk for etterhvert som historien skrider frem. Foreldrene er skildret på en distansert måte, de er opptatt av jobben sin, ikke av datteren. Jeg merket at jeg fort ble veldig glad i Coraline, mens jeg like fort ble provosert av foreldrenes likegyldighet.

Den andre leiligheten med den andre moren og den andre faren er i starten en motsetning til de egentlige foreldrene. Her er det levende leker, klesskap fylt til randen av morsomme kostymer og foreldre som bare vil være sammen med henne. Det «andre» er beskrevet på en slik måte at vi fort forstår at her er det noe som er riv ruskende galt. Alt er perfekt og spennende, men samtidig er fargene for skarpe, lekene for sprudlende og foreldrene for overstrømmende (og de har KNAPPER til øyne!). Alt blir for perfekt, og da skjønner man også at det må være noe som lurer bak fasaden. Og selv om boka har mange morsomme og vittige elementer, jeg likte for eksempel veldig godt den snakkende og navnløse kattens uttalelser, så er det først og fremst hvordan Gaiman klarer å gjøre alt dette tilsynelatende fine både nifst og foruroligende som fascinerer meg!  Og når den perfekte fasaden slår sprekker, da blir det virkelig skremmende!

I oppbygging og stil kan historien også minne noe om eventyrene.  Coraline er helten som må kjempe mot det onde med lur og list og som må løse en oppgave for å redde seg selv og de hun er glad i. Det er spennende lesing, og selv om vi alle vet at det i eventyrene ender godt, så var det allikevel perioder under lesingen av Coraline jeg slettes ikke var trygg på at dette kunne ende bra! Så  jeg hadde ingen problemer med å leve meg godt inn i historien! Ja, ofte følte jeg at jeg «så» historien som en film fordi handlingen var så godt og grafisk beskrevet. Og det er en veldig positiv ting🙂

Jeg opplever Coraline som typisk Gaiman (utfra det jeg har lest av ham tidligere), den er både fantasifull, vittig og  ganske så nifs.  Jeg vil anbefale boka til alle som liker Neil Gaiman, og til alle som liker litt skumlerier og eventyr. Og jeg tror også at dette er en bok som kan slå an som høytlesing for litt større barn. Og ja, den svarte virkelig til forventningene!

Coraline er også filmatisert som en stop – motion film. Nedenfor er traileren:

 

10 thoughts on “Dette synes jeg om: Coraline av Neil Gaiman.

  1. Leste Coraline så godt, men så er det noen år siden jeg leste den. Kanskje jeg skal prøve igjen? Jeg likte mora med knappeøyne og katta, men syntes Coraline var litt irriterende. Kanskje det har noe å gjøre med at jeg leste den på norsk istedet for engelsk?
    Men Kirkegårdsboken elsket jeg og jeg har også fått tak i den på engelsk som jeg gleder meg til å ta fatt på. Liker jo best å lese på engelsk. Kjøper bøker på norsk kun hvis de bare har eller jeg ser den norske utgaven først (er litt lat) når jeg er i bokhandelen🙂

    Jeg måtte smile av bildet ditt🙂 Narnia vet å være på rett plass. Hun passet fint til coveret 🙂

    • Ja, det kan være derfor. Jeg leste den på engelsk og opplevde ikke Coraline som masete. Men hun er jo et veslevoksent barn, da😉 Jeg har ikke lest Kirkegårdboken ennå, men jeg har veldig lyst! Kan ikke du si noe om det er veldig annerledes å lese den på norsk kontra engelsk etter at du har lest den?

      Narnia sier takk, hun liker å være der det skjer😀

  2. Jeg har ikke lest Neil Gaiman, så jeg vet ikke om han er noe for meg, men bokpusen Narnia er fortsatt nydelig! Er det sånn at hun bare hopper opp til en velvalgt posisjon når du skal ta bilde? Katter er smarte sånn. Min kattegutt Sabeltann kunne fortsatt godt tenke seg å treffe henne, men han er ikke så glad i å reise, stakkar;-)

    • Jeg startet med å lese Sandman for mange år siden, det er grafiske romaner og veldig bra. Coraline er min første «ikke – tegneserie» av Gaiman.
      Narnia er egentlig ikke så veldig glad i å bli tatt bilde av, men kos er hun glad i. Så når jeg la boka på rekkverket til balkongen vår, så gikk hun frem og tilbake for å bli kost🙂 Utfordringen var å få henne til og sitte stille lenge nok!
      Narnia er heller ikke så glad i å reise, men hun sier at Sabeltann er velkommen dersom han er i Drammenstraktene en gang😉

  3. Jeg skal prøve å få lest Kirkegårdsboken på engelsk i løpet av sommeren og sammenligne den med den norske utgaven. Se hva jeg liker bedre av de to og senere gjøre det samme med Coraline. Det er jo noen gode oversettelser der ute, men noen forfattere har sin egen stemme som ikke kommer gjennom oversettelsen. Sånn er det i hvert fall med Stephen King og muligens Neil Gaiman også, Noen er bare best på originalspråket🙂

    Er spent på hva du syns om Beautiful Creatures som du leser nå. Gleder meg til jeg skal lese den. Må bare gjennom noen andre bøker først som har ventet lenge. Et luksusproblem det der🙂

    • Det blir spennende å høre om det er noen forskjell på boka på norsk og engelsk. Du likte den jo veldig godt på norsk, så det blir i allefall ikke noen dårligere leseopplevelse på engelsk 🙂

      Jeg har nettopp begynt på Beautiful Creatures, og den virker bra! Og er det ikke fint å faktisk ha «for mange» bøker🙂 Slike luksusproblem kan vi like😉 (Jeg har forresten prøvd meg på bokshopping på Book Depository, så nå ramler det pakker og hentelapper ned i postkassa hver dag! Jippi!)

  4. Ja, det er ikke det verste å ha for mange uleste bøker🙂 Har ikke noe i mot å bli snødd inn.

    Og…kan jeg få låne postkassa di? Din høres mer spennende ut enn min🙂

  5. Den er jo i utgangspunktet en barnebok også, men den fungerte veldig godt for denne 33 – åringen😉 Jeg er enig med deg om at Gaiman er veldig flink til å bygge opp interessante karakterer, men jeg er også glad i stemningen i historiene hans.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s