Dette synes jeg om: Beautiful Creatures av Kami Garcia og Margaret Stohl

Ethan Wade tror at det nye skoleåret skal være på samme måte som alle tidligere skoleår. Lærerne skal lære bort det samme, jentene er de samme og kompisene er de samme. Kjedelig med andre ord. Ethan kan ikke vente til han er ferdig på skolen og kan reise bort. Men det er før han møter Lena Duchannes, den nye jenta på skolen. Lena som er helt ulik de andre jentene, som kler seg i sort og liker dikt. Lena med det svarte håret og de stor grønne øynene. Lena som er niesen til byens forhatte enstøing, Macon Ravenwood, som ingen har sett på over 20 år.

Det blir etterhvert klart at Ethan og Lena er bundet sammen med et mystisk og sterkt bånd. Men Lena bærer på en hemmelighet, en forbannelse som har vart i over hundre år og som oppfylles ved midnatt på den 16. gebursdagen hennes. Forholdet mellom Ethan og Lena blir tettere og tettere, samtidig som tiden renner ut. Hva kan de gjøre for å forhindre det unevnelige?

Beautiful Creatures er intens lesing fra første til siste side. Jeg ble dratt inn i historien med en gang og hadde store problemer med å legge fra meg boka. Den var rett og slett en helt fantastisk roman! Den har en atmosfære som er vanskelig å beskrive, men alt føles så levende og virkelig, til tross for at handlingen er av det mer mystiske slaget. Forfatterne har gjort en grundig jobb med å bygge opp både et samfunn og en mystikk som jeg falt helt pladask for. Det samme har de gjort med personene i historien.

Hovedpersonene i romanen, Ethan og Lena, er så godt skildret at jeg, i løpet av lesingen både har ledd og vært lei meg med dem, jeg har hatt klump i halsen og nesten vært litt forelsket i dem begge. Jeg har hatt høy puls, og følt med dem i den vanskelige kampen mot klokka. Jeg har også kjent på fortvilelsen og sinnet til Lena, og blitt provosert på hennes vegne, når hun får hele byfolket mot seg.  De er virkelig et par som jeg fort ble glad i, og utkonkurerte glatt både Edward og Bella og Nora og Patch for min del (OK, de førstnevnte liker jeg jo ikke, men det gjør jeg jo med det andre paret…).

Det er også andre karakterer som jeg fort fikk sansen for, Amma, Ethan sin «barnepike» med alle sine hoodoo – ritualer og beskyttelsesdukker. Macon, den mystiske og elegante onkelen til Lena, og bibliotekaren Marian. Alle disse er veldig sympatisk skildret, i tillegg til at de, som Ethan og Lena, fremstår som ekte personer, ikke bare romankarakterer. Nå gjelder ikke de fantastiske karakterskildringene bare de «gode» personene i romanen, alle personene vi møter i Beautiful Creatures har det til felles at de er godt og levende skildret. Så jeg har selvfølgelig også blitt veldig provosert av enkelte 🙂

Selve handlingen er også utrolig spennende. Den er mystisk og har mange elementer/lag. Hovedhistorien, altså Ethans og Lenas kamp mot forbannelsen, og hvordan Lena takler og utvikler kreftene sine, samt deres kamp mot de ganske så trangsynte byfolkene, er den som står i fokus, men også forholdet mellom Ethan og faren blir behandlet på en fin måte.  Nye ting blir avslørt hele tiden, så du er aldri helt sikker på hvordan historien skal ende, den er med andre ord langt fra forutsigbar.

De mystiske elementene er godt utviklet og er for meg en ny vinkling på det paranormale. Her er det ingen vampyrer eller varulver, men en helt ny og spennende mytologi (vil ikke si for mye, men det er sterke krefter involvert ) i blandet overtroen fra sørstatene og hoodoo, samt voodoo religionen. Dette liker jeg! Når det i tillegg er gamle plantasjer, sumper og mystiske gravsteiner så er jeg solgt! Og som jeg skrev i innlegget nedenfor, sørstat + overtro og mystikk er noe jeg faller for, og denne inneholder alt dette og mer til.  Jeg startet med å si at dette var intens lesing, og de siste hundre sidene var nok de aller mest intense! Jeg er glad for at jeg har bok nummer to liggende på bokbordet mitt, for Beautiful Darkness skal definitivt leses i løpet av sommeren!

Anbefales, anbefales!