Dette synes jeg om: Miss Peregrine’s home for peculiar children av Ransom Riggs.

Helt siden han var liten gutt, har Jacob likt å høre på bestefarens fantastiske historier, historier om å være oppvokst på en øy sammen med barn med merkelige evner, beskyttet av en gammel fugl mot de skumle monstrene som lurte i skyggene. Dette var historier som Jacob elsket og som han trodde på. Det gjør han ikke lenger. Nå, som 16- åring, ser han at bestefarens fortellinger er et bilde på andre verdenskrig og redslene han og de andre jødiske barna måtte gjennom før de ble sendt i trygghet til en liten øy i Wales. Eller?

Da bestefaren blir drept av noe, begynner Jacob å miste grepet. Han vil finne svarene på de mystiske siste ordene til bestefaren, og reiser til Wales for å finne noen som vet og husker noe om Miss Peregrine og barna . Og han finner noe, men det var kanskje ikke det han hadde regnet med på forhånd. For hvem var egentlig Miss Peregrine? Og kan det være slik at de underlige barna fremdeles lever på øya?  Jacob blir virvlet inn i et eventyr han aldri før har opplevd.

Det første som gjorde meg nysgjerrig på Miss Peregrine’s home for peculiar children av Ransom Riggs var forsiden. Den viser et gammelt svart hvitt fotografi av ei lita jente som svever rett over bakken. Det er både noe nostalgisk og noe foruroligende over dette bildet. Og det gjorde meg veldig nysgjerrig fra første titt. Gamle fotografier er noe som er gjennomgående i hele denne romanen. Forfatteren har brukt tid på å finne gamle og autentiske bilder som han bruker som en natrulig del av historien. Dette er gjort på en glimrende måte, og både tekst og bilder utfyller hverandre godt. Som forsiden, gir alle bildene både en nostalgisk og en forurolig stemning som passer godt til fortellingen. Flere av bildene skal forestille de underlige barna; og her har han brukt bilder av «freaks» og fra gamle «sideshows».  Og jeg synes at særlig disse bildene er med på å skape en litt ekkel og småskummel atmosfære (Jeg er ikke veldig pysete av meg, men da jeg først startet på boka, lå jeg å leste til langt på natt (alene hjemme!!). Noen av bildene satt seg fast i hjernen min, og det ble, for å si det mildt, ganske så vanskelig å få sove… Tenk David Lynch skummelt).

Selve historien er velskrevet og spennende. Den minner meg om en god og gammeldags eventyrfortelling. Jeg vet ikke om det er fordi mesteparten av fortellingen foregår på en øy, men jeg tok meg i å tenke på Enids Blytons bøker om Fem – gjengen (Dette er et kompliment, jeg var stor tilhenger av Fem da jeg var liten). Litt sånn nostalgisk sjarme. Mye av historien foregår i 1940, så det kan også være en forklaring på assosiasjonene. Jo, en assosiasjon til; husker dere et barne – tv program fra 1980 – åra, der det var noen barn som var på ferie? De gikk på oppdagelsesferd og fant ei øy i en innsjø. Der lekte de hele dagen, men dagen etter var øya borte. Dette var en fortelling som ble lest mens bildene ble vist til Genopediene av Erik Satie. Jeg likte dette programmet, og når jeg leste Miss Peregrine’s home for peculiar children, så fikk jeg den samme stemningen som jeg gjorde når jeg så dette TV – programmet for mange, mange år siden🙂 En god stemning, men samtidig en følelse av at det er noe som lurer i bakgrunnen, noe som ikke er helt godt. Jeg har sagt det tidligere, men jeg sier det igjen; foruroligende. Og det gjør lesingen veldig spennende!

Jacob er en fin hovedperson. Han vokser opp med velbemidlede foreldre, men har ingen glede av pengene. Han er en som faller utenfor og som bare har en venn. Når han blir vitne til bestefarens død, og ser noe som ingen andre kan se, da blir han enda mer utenfor. Når han kommer til Wales og starter å nøste opp i bestefarens historie, møter han andre som også er utenfor, og det kan se ut som om han finner seg en plass. Romanen er derfor ikke bare et spennende og litt nifst eventyr, det er også historien om å finne en plass her i verden.

Jeg ville gjerne ha skrevet mer om de andre karakterene i denne romanen også, men jeg er redd for at det vil ødelegge litt av spenningen dersom du får lyst til å lese boka (og det håper jeg virkelig at du vil, for den er veldig bra :-)).  Men jeg tror det holder at jeg sier at alle karakterene er godt utviklet, og at i allefall jeg ble fort glad i flere av dem🙂

Alt i alt en roman jeg vil anbefale på det varmeste!

10 thoughts on “Dette synes jeg om: Miss Peregrine’s home for peculiar children av Ransom Riggs.

  1. Jeg kjøpte denne og «Making History» av Stephen Fry til Kindle, men nettet på Kindle er visst ikke godt nok på hytten for jeg får ikke til å laste dem ned. Det går jo fint når jeg kommer hjem, men jeg gleder meg slik til å lese begge to.

    I mellomtiden storkoser jeg meg med «The Book of Lost Things» av John Connolly =)

    Jeg får forresten ikke til å legge det til i listen over blogger jeg leser uten at en av bokomtalene dine blir lagt til navnet ditt. Jeg har forsøkt å slutte å følge deg for så å begynne å følge deg igjen, men det fungerte ikke. Så vet du ihvertfall hvorfor Ondskapens Elev av John Manning står ved siden av navnet ditt i blogglisten min. Hvis du har tips til hvordan jeg kan fjerne det tar jeg gjerne i mot, men wordpress og blogspot fungerer vel kanskje ganske annerledes?

  2. Da har du noe å glede deg til når du kommer hjem🙂 Jeg har ikke hørt om The book of lost things, men den skal jeg sjekke ut.

    Jeg har dessverre ikke noen tips på hvordan man kan fjerne bokomtaler som er lagt til navn… Men hyggelig at du følger meg .-) Jeg leser alle innleggene dine, så nå må jeg få lagt deg til min liste også.

    God sommer og kos deg på hytta🙂

  3. God omtale, Silje! Jeg har uleste bøker til oppover halsen og tipskapasiteten min er sprengt, men nå har jeg lagret boken i min mentale harddisk til bedre tider;-) Jeg elsket også fem-serien som liten, og synes aldri man vokser fra slike eventyr!

    Jeg husker at noe liknende skjedde med min blogg da Anita la meg til i bokbloggoversikten. Da så det ut som om jeg alltid skrev om Eugene O’Neill. Hun klarte å fikse det, uten at jeg vet hvordan. Kanskje har det noe å si om du, labben, legger til Silje mens du er inne på et bestemt innlegg? Har du prøvd å sjekke at du er på forsiden, og at det ikke står noe mer i søkefeltet etter wordpress.com/? Hvis det ikke går, kan kanskje Anita svare.

  4. Line: Ja, da jeg la henne til for andre gang forsikret jeg meg om at det kun stod siljeblomst.wordpress.com, men det hjalp ikke. Med mindre blogspot er treg med å oppdatere seg, det kan jo være. Kan prøve å fjerne henne fra blogglisten og legge henne til igjen.

    God sommer til deg også Siljeblomst =)

  5. Vi måtte inn til Knarvik i dag for å kjøpe hundemat. Så smart som jeg er tok jeg med meg Kindle på tur og surret rundt på Knarvik senter med Kindle i hendene. Det tok sin tid, men nettet var på min side til slutt. Nå har jeg fire stk nye nedlastede Kindlebøker, inkludert Peregrine, som venter på å bli lest. Trenger bare pittelitt sivilisasjon for å fylle opp Kindle med spennende bøker =D

  6. Tilbaketråkk: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children – Ransom Riggs « Julies bokbabbel – litteratur og småprat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s