Dette synes jeg om: Angelfire av Courtney Allison Moulton.

Det foregår en krig mellom De Falne og Erkeenglene, og den krigen utfolder seg på jorda. Store og skremmende reapers angriper mennesker etter ordre fra Lucifer, spiser dem og suger sjelen deres rett til helvete. Slik bygger han opp hæren sin. Erkeenglene har også reapers, deres oppdrag er å drepe de demoniske sjelesugerne. Men den lyse siden har også et annet våpen, et våpen som er blitt gjenfødt igjen og igjen i tusenvis av år; The Preliator.

Ellie våkner hver natt hivende etter luft, i drømme er det vesner som angriper henne og dreper henne. Disse marerittene blir bare verre og verre. De føles ikke som drømmer, men som noe hun har opplevd tidligere. Så skjer det flere ting; favoritt læreren hennes blir drept på en grusom måte (en bjørn?), den kjekke, mystiske og på en eller annen måte velkjente gutten Will dukker opp og på 17 – års dagen blir hun angrepet av et monster, et monster hun kjenner igjen fra marerittene sine. Hvordan er det mulig?

Det viser seg at Ellie er The Preliator, gjenfødt igjen og igjen og hvis oppdrag er å drepe de demoniske og sjelesugende monstrene. Og Will er er satt til å passe på henne, en jobb han har hatt i over 500 år. Men problemet er at Ellie ikke husker noe særlig fra sine tidligere liv og hvilke krefter hun besitter. Hun slites mellom å være denne tusen år gamle krigeren og være vanlige Ellie, mellom å trene seg opp og bli kjent med sine krefter på nytt og ønsket om å henge ut med venner. Men hun har ikke noe valg; det er mørkere krefter enn den vanlige sjelesugeren som truer, og The Preliator må være klar til møte denne eldgamle kraften som kan ødelegge henne for alltid.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde veldig høye forventninger til Angelfire. Jeg har lest flere omtaler av romanen, og selv om mange har rost den opp i skyene, så er det også flere som har vært mer lunkne. Allikevel var det noe som pirret nysgjerrigheten min, Buffy er nemlig blitt nevnt i samme åndedrag som Angelfire! (Ikke at den er like bra, men at den har elementer som kan minne om Buffy). Som svoren Buffy the Vampire Slayer tilhenger, så måtte jo dette sjekkes ut!

Og jeg får bare si det først som sist, jeg likte boka! Ikke like godt som jeg liker Buffy, men det skal godt gjøres. Handlingen er i allefall spennende, her skjer det mye og det skjer fort – en skikkelig actionfylt historie, med andre ord. Sjelesugerne (vet ikke om noe bedre norsk ord for reaper) er voldsomme og brutale, og det er en del sterke scener her. Akkurat det er litt merkverdig, for jeg har lest ganske mange YA – romaner i år, og dette er kanskje den boka som har slått meg som «mest» YA. Da i hovedsak i forhold til hovedpersonen, men det skal jeg komme nærmere inn på om litt. Uansett, slosscenene er, som nevnt, brutale og grafiske, og er nok i det voldsomste laget for den yngre delene av YA – publikumet. Men for meg, som er litt mindre Y og litt mere A (http://www.foreveryoungadult.com/), så gjorde det ingenting. Sloss man mot grusomme vesener som skal spise deg og suge ut sjelen din, så må det bli slik😉.

Jeg synes at forfatteren har gjort en god jobb med å utvikle hovedpersonen Ellie, og får godt frem den tosidigheten ved å på den ene siden være en utvalgt som skal redde verden og på den andre siden ønsket om å være en helt vanlig 17 – åring med venner, kjæreste og alt det innebærer. Og i store deler av boka er det den 17 – årige jenta Ellie vi møter, det innebærer en del kommentarer som kanskje kan virke teite og umodne. Eksempelvis når hun møter en annen udødelig som har tjent mange millioner på å kjøpe kunstverk og så vente i et par hundre år og så selge dem, er hennes første tanke: Oj, hvor mange sko kan jeg kjøpe for den summen? Eller at hun på død og liv skal på en fest, selv om det er store farer som lurer. Men så tenker jeg at, hun er jo bare tenåring, og mange tenåringer tenker jo slik. Så jeg synes egentlig Ellie er en ganske så troverdig karakter, og de litt snåle kommentarene og ideene er bare for å beholde noe av den normaliteten hun er redd for å miste. Dette er også et tema som går igjen i særlig de tidligste sesongene av Buffy – så her er det likheter😉. Ellie har også en god utvikling gjennom historien. Hun modnes og vokser i rollen som den utvalgte, og da spesielt når hun begynner å få minnene tilbake.

Selve universet som Moulton skaper er for meg en god blanding av nytt og gammelt – her er det den gamle historien om Lucifers fall, apokalypsen og Guds erkeengler, men alt har en litt ny og spennende twist. For eksempel ble jeg betatt av hele Nephilim – konseptet da jeg leste romanene til Becca Fitzpatrick. I Angelfire er Nephilim noe av det sammen, men samtidig helt annerledes. Her er det i stedet skillet mellom demoniske reapers og engle reapers som er viktig. Englene selv, også de falne, kan ikke være blant menneskene.  Det er det reaperne som kan, og det er de som kjemper krigen.

Angelfire er en god første bok i en serie (ja, det er en serie…). Jeg likte historien, og ser frem til fortsettelsen. Jeg ble veldig glad for at noen av spørsmålene underveis ble besvart, samtidig som flere og større spørsmål ble reist – og da blir det spennende å lese neste bok!

7 thoughts on “Dette synes jeg om: Angelfire av Courtney Allison Moulton.

  1. Det er så gøy å lese omtalene dine av masse bøker jeg aldri har hørt om før. Jeg leser stort sett bare realistiske romaner, men omtalene dine er så grundige at jeg får følelsen av at jeg har lest bøkene selv:-)

  2. Tusen takk, det var veldig koselig å høre🙂

    Jeg liker egentlig alle sjangere, men merker at jeg de siste årene er blitt mer og mer dratt mot fantasy og undersjangere.

  3. Jeg er en av de som ble veldig skuffet over denne boken, dessverre. Jeg slet med å fullføre boken, slossingen virket urealistisk for meg og kjemien mellom Will og Ellie var ikke bare ikke der. Det blir nok ikke til at jeg leser oppfølgeren i denne serien, men det er godt noen andre liker den😀

    Jeg har følt meg litt som kjærringa mot strømmen i det siste, en god del av bøkene alle andre elsker har jeg slitt med. Mange av de mest oppskrytte bøkene tar jeg meg i å slite med å fullføre.

    • Jeg hadde ikke så store forventninger til denne, så jeg ble veldig positivt overrasket. Jeg synes det var en morsomt og litt annerledes historie, og så minnet den en del om Buffy😉

      Men jeg synes det er bra at vi har litt ulik oppfattelse av bøkene vi leser, da er det mye mer spennende å lese omtaler.

  4. Tilbaketråkk: Hva skal du lese? Uke 29. « siljes skriblerier

  5. Tilbaketråkk: Topp ti på tirsdag: Oppfølgere jeg venter på. « siljes skriblerier

  6. Tilbaketråkk: Boktema: Årskavalkade 2011 « siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s