Dette synes jeg om: Changeless av Gail Carriger

(Denne omtalen inneholder en «spoiler», så dersom du har planer om å lese den første boka (anbefales), kan det være lurt å skumme gjennom de første linjene.)

 Alexia Tarabotti, nå Lady Maccon (der var SPOILEREN) er ikke lenger den sære peppermøen. Hun er lykkelig gift med sin varulv alfa og bor sammen med ham og resten av flokken på slottet Wolsey. Hun er en av Dronning Victorias betrodde og er, som den eneste sjelløse i London,  Muhjah i  dronningens Skyggeråd (råd som består av en representant for vampyrene, en for varulvene og en sjelløs).

Da en uforståelig kraft plutselig forvandler alle overnaturlige vesner i London sentrum til vanlige dødelige, blir både Lord Maccon og Alexia involvert. Er det forskerne fra Hypocras Club som er på ferde igjen? Eller er det en gammel forbannelse som er vekket til live? For å finne svar på gåten, må Maccon og Alexia til Skottland og Lord Maccons gamle flokk.

Som om ikke dette var nok, må Alexia slite med en furtete og ondskapsfull søster, en hatteglad, forlovet OG forelsket (ikke i samme mann, må vite) bestevenninne, en merkelig fransk oppfinner, ransakinger av personlige gjenstander og drapsforsøk – inne i et luftskip!  Det er sannelig  godt at Alexia har det nyeste av det nyeste innenfor parasoller som beskyttelse og våpen!

Changeless av Gail Carriger er oppfølgeren til den fabelaktige Soulless. Og jeg synes denne romanen er nesten like fabelaktig. Historien er interessant, og den tar en del uante vendinger, men samtidig er ikke mysteriet det mest avanserte. Jeg opplever ikke Changeless som en ren kriminalroman, men det er nok ikke Gail Carrigers intensjoner heller. Jeg synes det uansett var spennende å få vite mer av forhistorien til Lord Maccon og hvorfor han forlot sin første flokk (ikke vanlig i varulvkretser).

Det som gjør at jeg liker bøkene hennes så godt er det universet hun skapte i den første romanen og som nå videreutvikles i denne. London rundt 1870 har vampyrer, varulver og spøkelser integrert i samfunnet, i tillegg til de vanlige dødlige. Her er all etiketten og normene vi finner i den tiden i blandet de overnaturlige og utrolig mange spennende maskiner og oppfinnelser (som oftest drevet av damp). Jeg har alltid vært glad i romanene til Jane Austen, og romanene til Gail Carriger minner en del om disse. Jeg vet at jeg dro denne sammenligningen når jeg omtalte Soulless også; men både Austen og Carriger er dyktige til å sette ting på spissen og skildre festlige situasjoner og karakterer.

Alexia har gått fra å være sjelløs og peppermø til å bli sjelløs og hustru, uten at det har endret personligheten hennes stort. Hun er fremdeles både tøff og oppegående, og ekstremt opptatt av sosial etikette. Lord Maccon er også den samme, høylydt og uforsiktig, men akk så betatt av sin kjære (og det er gjengjeldt). Jeg opplever allikevel at noe av spenningen mellom dem, som var så sterk og morsom i den første boka, er blitt mindre. Det synes jeg er dumt, mye av samhandlingen dem i mellom i Soulless gikk ut på at de fornærmet hverandre (fordi de egentlig likte hverandre…). Det er naturlig at det er mindre bruk av fornærmelser, for nå har de jo hverandre, men allikevel så savner jeg  spenningen! Jeg håper det er noe som tar seg opp i de neste bøkene.

To andre karakterer som jeg ble veldig glad i i Soulless, Lord Maccons beta Lyall og vampyren Lord Akeldama, er dessverre ikke så sentrale i denne boka, men Lord Akeldama stjeler uansett showet i alle scenene han er med i! I stedet er det andre karakterer, både nye og gamle, som får sin tid i «rampelyset». Jeg er overlykkelig for at Ivy Hisselpenny står i begivenhetenes sentrum fra begynnelse til slutt – gjerne noe uvitende – men allikevel😉. Jeg synes hun var et festlig lite bekjentskap i den første romanen, og synes det er supert at jeg nå blir bedre kjent med henne. Hun er den herligste, mest inkonsekvente og fjollete karakteren jeg har lest om, og jeg fryder meg over hennes totalt ulogiske og uvitende uttalelser om mye og mangt.  Hun er godt skildret, og jeg kan levende se for meg alle de umake hattekreasjonene hennes. Det er så mye jeg kunne  skrevet om henne, men hun må oppleves! Andre interessante bekjentskap er den kvinnelige, men akk så ukorrekte (tenk; hun går med herreklær!!!) oppfinneren Madame Lefoux som ikke bryr seg noe om konvensjoner og hva andre synes om henne og den ufyselige Felicity, søsteren til Alexia som ikke er hyggelig mot noen.

Jeg skrev innledningsvis at Changeless nesten var like fabelaktig som Soulless, for den når dessverre ikke helt opp til eneren. Et ankepunkt er, som nevnt, at spenningen og dynamikken mellom Lord og Lady Maccon ikke var like heftig som i den første boka, og det trekker faktisk litt ned (men etter hva som skjer på slutten, så både håper og tror jeg at det vil bli bedre i Blameless). En annen ting var, at selv om jeg synes det er spennende med fantasifulle maskiner og andre duppeditter, så ble det faktisk alt for mye! Eller, det ble ikke for mye av selve maskinene, de hadde sine formål, men det ble alt for mange grundige beskrivelser av hvordan de var bygd opp og hvordan de skulle brukes. Jeg ser på meg som ganske god i engelsk, og leser nesten like bra på engelsk som på norsk, men her måtte jeg tidvis virkelig konsentrere meg for å forstå, og jeg måtte til og med slå opp flere ord…

Uansett; jeg er fan av Alexia , Lord Maccon og Ivy Hisselpenny, og ser frem til å lese bok nummer tre om en stund🙂

5 thoughts on “Dette synes jeg om: Changeless av Gail Carriger

  1. Lyall er en herlig fyr🙂 Veldig fin anmeldelse, Silje. Som jeg vel har skrevet før var jeg dessverre ikke så begeistret for Changeless, men det er bra at du likte den godt. Jeg falt pladask for Soulless så jeg ble liksom så skuffet over denne.

    • Takk🙂 Det jeg liker aller best med disse bøkene er alle karakterene; Lyall, Lord Akeldama, Alexia, Macon og Ivy Hisselpenny – der er bare festlige. Og så liker jeg godt den vittige måten Gail Carriger skriver på. Men, når det er sagt, så er Soulless bedre🙂

  2. Å, jeg har også lyst til å lese! Jeg har kommet meg så langt at Soulless står på ønskelisten, og det er jo et skritt i riktig retning:-) Synes bøkene virker så koselige å lese, og så morsomme. Inspirerende omtale!

  3. Tilbaketråkk: Boktema: Min favorittserie. « siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s