Dette synes jeg om: Starcrossed av Josephine Angelini

Helen vokser opp sammen med faren sin på øya Nantucket. Hun er sånn passe flink på skolen og gleder seg til å kunne flytte fra øya for å gå på college. Hun har noen riktig gode venner og noen «fiender». Helen er med andre ord en helt vanlig amerikansk 17 åring – eller?

Da en ny familie, familien Delos, flytter til øya blir Helen plutselig plaget av virkelighetstro mareritt. I tillegg dukker tre sørgende søstre opp, tre søstre som gråter blod og som bare Helen kan se. Hun blir også mer og mer stresset og sint, noe som kulliminerer i et voldsomt fysisk angrep på den ene sønnen i Delos – familien, Lucas. Helen vet ikke hva som går av henne, det eneste hun vet er at hun vil drepe Lucas – noe som kan se ut til å være gjensidig. De prøver å unngå hverandre, men trekkes også mot hverandre.

Etter en ulykke som nesten koster dem begge livet, forsvinner de tre gråtende søstrene og forholdet mellom Lucas og Helen tar en roligere vending. Det viser seg at familien Delos er etterkommmere etter de greske gudene, og det samme gjelder Helen. Nå starter treningen for Helen, hun må bli kjent med sine egne evner og krefter før andre mer morderiske halvguder finner ut at hun eksisterer. I tillegg begynner Helen å falle alvorlig for Lucas, men det er noe som holder ham igjen. Er et forhold mellom dem dømt til å mislykkes før det har startet?

Jeg hadde veldig store forventninger til Starcrossed av Josephine Angelini, og hadde håpet at den ville feie meg overende med originalitet og en episk kjærlighetssaga , men den gang ei…. Romanen er Josephine Angelinis debutroman, og det er ingen dårlig debut, den er bare ikke en fantastisk debut eller en fantastisk roman.

Jeg opplevde historien som spennende nok, da særlig det som tok for seg den greske mytologien. Det er en interessant verden forfatteren har bygd opp der etterkommerne av de greske gudene lever blandt oss og kjemper familiene i mellom. Her er det intriger, blodfeider, kjærlighet og hat, alt det som de greske tragediene er kjent for, og jeg synes Josephine Angelini har klart å få med seg disse kjennetrekkene inn i den moderne historien. Det er veldig positivt! Det er nok også en av grunnene til at jeg likte de siste hundre (ca) sidene best.

Bipersonene i Starcrossed er også fine bekjentskaper. Jeg likte veldig godt både venninnen til Helen, Claire, Lucas sin mor og søster, Noel og Cassandra, samt søskenbarna hans Ariadne, Hector og Jason. Claire må jo være drømmevenninnen for alle, hun er liten og vittig, men både trofast og tøff (og så er hun ganske kreativ i sitt forsøk på å finne ut av Helens evner – stort humreøyeblikk :-D). Hun er uansett en karakter jeg tror på, det samme gjelder Noel – Delos -familiens menneskelige matriark. Jeg opplever også Cassandra og søskenbarna som troverdige og sympatiske, og jeg likte godt å lese om dem.

Som dere kan se så er det elementer med denne boka som jeg likte godt, allikevel er det flere elementer som gjorde at lesingen ikke ble så fantastisk som jeg hadde håpet og ønsket. Det største problemet for meg er hovedpersonen Helen. Jeg tror ikke på henne, og synes hun virker noe fargeløs og kjedelig. Det hjalp heller ikke stort at hun var rasende og ville drepe Lucas de første hundre sidene – det ble kjedelig det og… Det nest største problemet med denne romanen er «kjærlighetsforholdet» mellom Lucas og Helen. Det er ganske stusselige greier, og egentlig like blodfattig som Helen selv. Det skjer liksom ikke stort de første 350 sidene, eller det er kanskje feil å si det – Helen prøver og Lucas står i mot, men det hele er veldig tamt skildret. Det blir rett og slett langtekkelig i lengden, og minner ikke stort om «en kjærlighet skrevet i stjernene» for å sitere baksiden.

Nå har jeg allerede sagt noe om at jeg likte den siste delen av Starcrossed, og den likte jeg veldig godt. Her er det mye handling, vi får vite mer om Helens bakgrunn og hvorfor Lucas hele tiden står i mot Helens forsøk på å ha et ordentlig forhold. Samtidig utvikler forholdet seg i positiv retning, og store følelser i tråd med en gresk tragedie utspiller seg for alle karakterene. Så tiltross for at jeg ikke er overbegeistret for romanen, så er jeg kanskje nysgjerrig nok til å plukke med meg bok nummer to når den kommer ut….

(Pst; terningkastet under her er en svak en…)

8 thoughts on “Dette synes jeg om: Starcrossed av Josephine Angelini

  1. Tilbaketråkk: Boktema: Årskavalkade 2011 « siljes skriblerier

  2. Tilbaketråkk: Dette synes jeg om: The Name of the Star av Maureen Johnson « siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s