Dette synes jeg om: Stray av Rachel Vincent.

Faythe Sanders ser kanskje ut som en vanlig student, men hun skjuler en hemmelighet – hun er en varkatt – ikke en søt liten huspus, men et stort  kattedyr. Hun prøver å leve et selvstendig liv som litteraturstudent på universitetet, men blir hele tiden passet godt på av farens (og Alfaen) medarbeidere.

Da Faythe blir angrepet av en Stray, et menneske som gjennom bitt er blitt en varkatt, blir hun hentet hjem til gården hun har vokst opp på. Det viser seg at flere kvinnelige varkatter har forsvunnet, og faren vil ha henne i nærheten. Men Faythe er ikke som den gjengse varkatt-hunnen, hun vil ikke bli styrt og føler at hun blir holdt fanget i sitt eget hjem. At hun i tillegg må forholde seg til den overbeskyttende x – en Marc, gjør at hun en kveld prøver å stikke av. Det burde hun ikke ha gjort – snart må Faythe bruke all sin list og alle sine krefter på å redde seg selv og andre varkatt – jenter.

Dette var spennende og actionfylt lesing fra start til slutt. Jeg koste meg virkelig med Stray av Rachel Vincent og da særlig i selskap med hovedpersonen Faythe. Her er det en dame som kan slå fra seg (og bite og klore – hun er jo en katt…). Hun er en tøff heltinne fra begynnelsen, men jeg synes allikevel at hun vokser og modnes i løpet av historiens gang. I starten er hun veldig sentrert rundt seg og sitt, hun vil leve sitt liv uten innblanding fra de andre varkattene i flokken. Hun er selvstendig på grensen til egoistisk. Helt fra hun var liten har faren, Alfaen, jobbet med å stake ut en retning for henne som hun, ubevisst, har kjempet imot. Mot slutten av boken tar hun i bruk alle disse kunnskapene, og står fram, etter eget ønske, som en selvstendig, modig og inkluderende verkatt – hunn (og kanskje leder etterhvert?). Denne utviklingen opplever jeg som en styrke med romanen.

En annen ting jeg likte veldig godt med Stray er den verdenen Rachel Vincent har bygd opp. Jeg opplever meg selv som lite bevandret i bøker som omhandler «Skiftere», unntaket er Gail Carrigers bøker om Alexia og Charlene Harris sine Sookie Stackhouse – historier. Denne boka representerer altså noe nytt for meg, og jeg ble imponert over hvor grundig Vincent har bygd opp varkatt – universet sitt. Her er det for eksempel ulike territorier og politikk og forskjellige typer varkatter utfra opprinnelse. Dynamikken innenfor varkatt – flokken er interessant, dog noe provoserende for en som tidlig satt i vogna og trillet 8. marstog😉 – det er tydelig skille mellom kvinner og menn, der menn skal være de som beskytter og kvinnene skal ha ansvar for hus og hjem. Her er Faythe et friskt pust som gjør opprør mot disse forventningene – det liker jeg!  Jeg opplevde også skildringene av hvordan det er å være i katteform som ekte og levende. Jeg tror det må være slik å være katt.

Som nevnt innledningsvis, så er Stray først og fremst en actionfylt og spennende roman innenfor Urban Fantasy – sjangeren. Her skjer det saker og ting hele tiden, og det er aldri et kjedelig øyeblikk. Jeg ble dratt inn i historien med en gang og ble der helt til siste side var slukt. Men vær obs; den har enkelte scener som er rått skildret, være seg psykisk eller fysisk – det blir aldri spekulativt, alt hører inn i historien og gjør den, om noe, bedre, ikke dårligere!  Jeg vil uten tvil anbefale Stray til alle som liker eller er nysgjerrig på UF! Den er forresten lett å lese og egnet seg særdeles godt å ha med på tur😉

Feisty, female ... and feline. Hm, har noen skrevet om meg??? Hilsen bokpusen

20 thoughts on “Dette synes jeg om: Stray av Rachel Vincent.

  1. Kjekt å høre at det er annet å finne enn bare vampyrer innen UF sjangeren🙂 Og en beskyttende bokpus du har der:) Skulle ønske Turbo også beskyttet bøkene mine, men tror ikke han er interessert i litteratur. Han har i alle fall ikke bedt meg om å lese noe for ham😉 Men ikke alle katter er like🙂

    • Jeg anbefaler deg å lese Stray, veldig spennende🙂 Har kjøpt de tre neste i serien også – så du kan jo si at bokkkjøpstoppen nå er over😉.

      Narnia synes det er koselig å ligge i nærheten av bøkene, hun tror at hun kan lære å lese via osmose😉 Kanskje Turbo hadde likt Stray også, her er det jo tøffe pusedamer! Narnia hilser og klemmer på en av favorittpusene sine😀

  2. Skal legge den til på ønskelista🙂 Den høres spennende ut og jeg liker jo kattedyr selv om de er halvt mennesker også hehe …

    Hm…han hadde mulig likt å lese om tøffe pusedamer, men her i strøket jager han alle jentepusene avgårde hver gang det nærmer seg en jentepus. Jeg tror ikke han er helt feridg med jentelusfasen ennå🙂 Han er bare guttekompiser, men det er en jentepus er i strøket som liker å terge ham litt. Hun kan finne på å komme på plena, luske bort til Turbo og gi ham et lite erteklask med labben før hun springer etter ham. Stakkars gutt🙂 Men jeg er helt sikker på at han ville ha likt Narnia da. Han har selv sagt at hun er skjønn🙂

    Så Turbo hilser hjertlig tilbake og en varm klem. Han har nettopp tatt seg en blund nå og går ut en tur. Han er flink til å ta seg noen lurer midt på dagen🙂

  3. Denne boken høres utrolig spennende ut, herved lagt til leselisten🙂 Jeg syns også den siste – vel egentlig de to siste – bøkene til Camilla Läckberg skuffet. De ble alt for usannsynlige og det virker som hun prøver å overgå seg selv. Jeg håper av hele mitt hjerte at hun finner tilbake til måten hun skrev på i de første bøkene, for de er jo bare knallbra!!🙂

    • Da ser jeg frem til å høre hva du synes om den etterhvert🙂 Og så er jeg helt enig i forhold til Camilla Läckberg. De første bøkene var veldig originale og spennende, mens de to siste følger samme «skjema». Men jeg kommer garantert til å lese den neste også😉

  4. Jeg likte også Stray veldig godt! Jeg holder på å skrive en anmeldelse av Vincent’s nyeste bok, Blood Bound, akkurat nå, og siden du likte Stray er jeg helt sikker på at du kommer til å like denne også!:)

  5. Nok et kult bilde🙂 UF – bøker er perfekte bøker å slappe av med.

    Forøvrig gleder jeg meg til anmeldelsen din av Unholy Ghosts, har ikke sett så mange anmeldelser av den serien enda.

    • Takk🙂 Stray var helt ypperlig storbytur – lektyre.

      Jeg har ikke kommet så langt i Unholy Ghost ennå, men jeg merker at dette er mye mørkere og dystrere, og det liker jeg.

  6. Tilbaketråkk: Dette synes jeg om: Rogue av Rachel Vincent (Shifters #2) « siljes skriblerier

  7. Jeg tror du starta på siste boka? «Herreløs» som den heter på norsk er den første boka hvor hun da blir dratt hjem..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s