Mini – «Dette synes jeg om»: Shadowfever av Karen Marie Moning (Fever #5)

Oj oj oj! Der var den siste romanen i Karen Marie Moning sin Fever – serie lest og fordøyd! For en reise dette har vært!

Shadowfever starter opp, som de foregående bøkene, umiddelbart etter at forrige bok sluttet. Som jeg nevnte i omtalen av Dreamfever, så hadde den en helt forferdelig spennende cliff – hanger, noe som gjorde at jeg kastet meg over denne romanen med en gang, og….. «kræsj» …. nå har det seg slik at jeg lett lever meg inn i historier jeg leser, og historien om Mac, Barrons og alle de andre er ikke noe unntak – det er faktisk sjelden at jeg lever meg til de grader inn i handlingen som jeg har gjort med denne serien! Fortsettelsen på cliff – hangeren kom som et sjokk på meg, og det eneste jeg klarte å tenke var: Er det mulig??? Hvorfor??? Det er ikke så ofte jeg gråter når jeg leser en bok, men med Shadowfever skjedde det.

Romanen er delt inn i 5 deler, og den første delen har en helt annen stemning enn resten av serien. Der Dreamfever startet mørkt, så er starten på denne siste boka beksvart. Mac er er en karakter som jeg gjennom alle bøkene har blitt mer og mer glad i, og jeg har fulgt både gledene og sorgene hennes og opplevd dem sammen med henne. Jeg har hatt stor glede av å følge utviklingen hennes fra den første boka og helt til den store finalen. Hun har gjennomgått en voldsom utvikling, og i Shadowfever er det Mac 5.0 som gjelder.  De første 100 sidene av Shadowfever er viet til hennes sorg og fortvilelse, og det var helt forferdelig å lese om det. Jeg ble helt nummen, og slet med å komme meg igjennom flere av sidene. Dette kan kanskje virke negativt, men jeg opplever det heller som en stor styrke ved romanen. Den er så utrolig godt og levende skildret, at Macs sorg på en måte ble min sorg også….

Nå skal det sies at stemningen endrer seg utover i boka også, og ting skjer som gjør alt mye bedre igjen🙂 Men allikevel så synes jeg at denne mørke stemningen er enda sterkere til stede i Shadowfever enn i de tidligere romanene, og det liker jeg! Karen Marie Moning holder fremdeles kortene tett inntil brystet, og avslører ingenting for tidlig, og det gjør jo leseopplevelsen både intens, nervepirrende, spennende, ja, rett og slett helt fantastisk! På en side så ville jeg lese og lese for å finne ut hva som kom til å skje videre, men samtidig så ville jeg også drøye og drøye for å få historien til å vare lengst mulig! Det endte nok med at jeg drøyde ser jeg, to og en halv uke er mye lengre tid enn jeg pleier å bruke på en bok, selv om denne var på ca 600 sider  – men det gjorde ingenting🙂

Selv om Moning ikke avslører for mye, for tidlig, så binder hun alt elegant sammen slik at Shadowfever blir en mer enn verdig avslutning på en flott serie. Vi får vite hvem som drepte Alina, vi får vite mer om både de mørke og de lyse feene, samt den mørke kongen. Profetier blir avslørt, vi får bedre tak på Barrons og vi får vite mer om hvem og hva Mac er, blant mye mer. Jeg vil ikke si at det er en lykkelig slutt, til det har både Mac og de andre karakterene vært gjennom for mye og hatt store tap. Alt er ikke bra når jeg sier farvel til personene jeg har gjort meg blandt annet glad, sint, trist og redd gjennom fem fabelaktige bøker, men ting er mye bedre enn de har vært på en stund, det er håp.

Jeg nevnte i en de andre Fever – omtalene mine at denne serien lå veldig godt an til å bli en favorittserie; og nå som hele er lest så er det helt klart: Dette er min favoritt UF – serie, det er ikke tvil! Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lese den igjen🙂 Anbefales til alle som liker fantasy, og til alle andre også!

PS 1 og 2:

Mari/ Ladybug tipset meg forøvrig om at Karen Marie Moning planlegger flere romaner som foregår i Fever – universet – ser jeg frem til det? Å ja!

Det er ikke bare jeg som liker Fever, det er også en av Nina sine favorittserier (og det var gjennom bloggen hennes jeg ble oppmerksom på bøkene).

5 thoughts on “Mini – «Dette synes jeg om»: Shadowfever av Karen Marie Moning (Fever #5)

  1. Herlig omtale! Det er så fantastisk når man finner bøker som virkelig fenger. Det er lenge siden jeg har hatt en så altoppslukende leseropplevelse, og det savner jeg. Samtidig er jeg helt i villrede om hvilke bøker som eventuelt kunne gitt meg en slik opplevelse. Selv om jeg synes at mange bøker er veldig gode, blir jeg ikke nødvendigvis revet med. Sukk. Men man får vel bare fortsette å prøve:-)

    Forresten: Blir det book crossing-møte på deg neste gang? Jeg håper du har tid til å komme!🙂

    • Tusen takk, Line! Nå har jeg vært i Fever – land i flere uker, og vært helt oppslukt. Det blir rart å ikke lese mer om Mac og de andre på en stund….

      Er det book – crossing – møte neste uke, er det ikke? Da er jeg på vestlandet hele uka (høstferie), så det passer dessverre ikke. Jeg har veldig lyst til å bli med på et møte, så håper det er et i november også?

  2. Tror også The Story Siren har tipset om at det blir flere bøker i Feverserien🙂

    Skal antageligvis sjekke ut serien en dag, men det må ventes litt, for det er jo så mange serier jeg har så vidt begynt på. Det er så mye å velge🙂 Men fin omtale🙂

  3. Tilbaketråkk: Boktema: Min favorittserie. « siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s