Dette synes jeg om: The unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin.

Mara Dyer våkner opp på sykehuset uten å huske hvorfor hun havnet der. Det viser seg at hun har kommet uskadd fra en underlig ulykke der bestevenninnen, kjæresten og kjærestens søster ble drept. Var det bare en ulykke eller er det noe annet som ligger bak?

Noen måneder etter flytter Mara og familien til Florida for å «begynne på nytt». Mara sliter med ettervirkningene etter ulykken, hun husker fremdeles ikke hva som skjedde, men hun plages stadig av mareritt og hallusinasjoner. Hun har vansker med å komme inn i skolemiljøet, og det hjelper ikke at hun ser glimt av de døde vennene i speil og rundt om kring på skolen.  Hun blir kjent med skolens «bad boy» Noah, og enda flere merkelige ting skjer. Er Mara i ferd med å bli gal, eller er det noe helt annet som er i gjære?

Jeg skal være helt ærlig og si at The unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin er en roman som jeg hadde skyhøye forventninger til. Jeg har nemlig lest og sett mange omtaler som bare skryter denne boka opp i skyene. Så det var med litt skrekk blandet fryd jeg bladde opp på første side – jeg gledet meg vilt, samtidig som jeg var redd for å bli skuffet. Jeg hadde ingen grunn til å grue meg, for The unbecoming of Mara Dyer var akkurat så god som jeg trodde og håpet på! Jippi😀

Jeg opplevde romanen i hovedsak som en psykologisk thriller, ispedd en interessant kjærlighetshistorie og kanskje, muligens noe paranormalt. Jeg skriver kanskje, muligens, fordi det er veldig vanskelig å vite hva som egentlig skjer – er hendelsene noe som Mara faktisk opplever eller er det ikke det? Hva er sant og ekte, og hva er hallusinasjoner? Det som gjør historien ekstra fascinerende, synes jeg, er at Mara selv er usikker på om det hun opplever er virkelig eller fantasi. Vi lesere får altså ikke vite noe mer enn Mara, og sannheten blir sakte men sikkert avslørt for både oss og hovedpersonen. Maras usikkerhet blir leserens, i allefall denne leserens, usikkerhet, og hennes oppdagelser blir våre oppdagelser – og hele tiden har du en liten stemme i bakhodet som undrer: Skjer dette? Det er veldig, veldig foruroligende og skremmende, og veldig, veldig bra!

Mara er ei jente som sliter med post – traumatisk stress syndrom etter ulykken der vennene mister livet. Jeg har ikke mye erfaring med denne lidelsen, men jeg opplever Maras reaksjoner som troverdige. Hun er levende skildret, og jeg tror på henne. Jeg fikk også stor sans for den mannlige hovedpersonen (eller gutt, da), Noah. I starten fremstår han som en typisk YA – bad boy,han er arrogant og ganske uspiselig. Samtidig er han beskrevet på en slik måte at jeg forstår at forfatteren er glad i nettopp denne karakteren, og det gjør at jeg også får et veldig godt øye til ham ganske kjapt. Som med alt annet i denne romanen, så viser det seg at det er mer ved Noah enn det vi først aner.

The unbecoming of Mara Dyer er en virkelig spennende roman. Den er nifs og skremmende, samtidig som det florerer av vittige kommentarer og filmreferanser. Den er skrudd og underlig, og jeg satt hele tiden med en urolig følelse i kroppen mens jeg leste. Dette er en historie som David Lynch kunne ha skrevet dersom han bestemte seg for å skrive en YA – roman! Og det er et stort kompliment🙂

Pst; Slutten er helt….. ja, jeg venter i spenning på bok nummer to!

10 thoughts on “Dette synes jeg om: The unbecoming of Mara Dyer av Michelle Hodkin.

  1. Husker at mange engelske bokbloggere hadde denne på ventelisten en lang stund før den kom ut, og det kanskje med god grunn?🙂 Takk for fantastisk omtale. Boka høres meget, meget spennende ut!🙂

  2. Spennende omtale! Den minnet meg om en bok som står og venter på meg i hylla, «Berfore I Go to Sleep», som har liknende plott. Om den er like god som denne, gjenstår å se…🙂

  3. Tilbaketråkk: Smakebit på søndag: Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. « siljes skriblerier

  4. Har hatt lyst på denne lenge jeg også, og etter omtalen din er det ingen tvil i min sjel! Den skal jeg bestille NÅ med en eneste gang! Tusen takk🙂

  5. Tilbaketråkk: Topp ti på tirsdag: Oppfølgere jeg venter på. « siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s