Dette synes jeg om: Forførende ondskap. Sannheten om Alice av Rebecca James.

Kathrine opplever at søsteren Rachel blir brutalt myrdet og flykter fra mediapress og en familie i krise til Sidney og tanten for å gå på skole. Hun ønsker å forsvinne i mengden og gjør lite ut av seg. Det er frem til hun møter Alice. Alice er vakker og populær, og hun vil være venn med Kathrine.

Med hjelp fra Alice begynner Kathrine å leve livet igjen, men etterhvert ser hun at det er ting som ikke stemmer helt med Alice. Hun er veldig uforutsigbar og sier og gjør ting som Kathrine opplever som ubehagelig. Da Katherine møter Mick velger hun å holde det hemmelig for Alice, og hun prøver å bryte hele vennskapet. Men Alice er mer uforutsigbare en Kathrine noen gang kunne forestilt seg, og hun har ingen planer om å la Kathrine forlate henne.

Debutromanen til Rebecca James; Forførende ondskap. Sannheten om Alice starter med mer enn et hint om at dette er en historie som ikke vil ende lykkelig. Som den lille nysgjerrigper – en jeg er, så trigget den meg til å sette i gang med intens lesing – og det var nok det som også var hensikten med en slik åpning.

Rebecca James forteller historien til Kathrine ved å gå frem og tilbake i tid. Hovedhistorien, etter min mening, er hvordan Kathrine og Alice møtes og hvordan vennskapet mellom dem utvikler seg på godt og, etterhvert, vondt. Etterhvert får vi også, ved hjelp av tilbakeblikk, høre hva som skjedde den kvelden søsteren ble myrdet og hvorfor Kathrine velger å bytte navn og bosted. I den tredje historien møter vi Kathrine igjen fem år etter at hun og Alice ble kjent. Alle tre historiene er vevd sammen på en finurlig måte, og ingen av dem forteller for mye for tidlig. Det gjør lesingen både intens og spennende – Forførende ondskap var rett og slett vanskelig å legge fra seg! Jeg bare måtte vite hva som ville skje videre!

Romanen er en psykologisk thriller, og det er den psykologiske biten som gjør den så skremmende og uhyggelig som den er. Her er det ikke blod, gørr og annen horror, men heller en snikende følelse av at ting ikke er helt slik det virker. Kombinert med avdekkingen av Kathrines historie og mistanken om at Alice ikke er helt som hun skal, blir det ganske så nifst! Jeg liker jo slike nifse saker, så det er en positiv ting😉

Kathrine er en hovedperson som jeg liker godt, og som jeg får sympati for. Hun har opplevd noe grusomt og har voldsom skyldfølelse for søsterens død. Følelsene hennes er skildret på en slik måte at det føles reelt for meg som leser, jeg tror på henne. Hun viser også en stor utvikling gjennom historiens gang, og går fra å være selvvalgt ensom og isolert, ei jente som har nok med seg selv og sine følelser til å bli ei sterk jente som stoler på seg selv. Hun klarer å legge skyldfølelsen bak seg og begynner å leve igjen. Ikke bare en gang, men to ganger…

Alice er den andre hovedpersonen, og jeg synes at forfatteren klarer på en veldig god måte å skildre en egoistisk, selvsentrert og muligens psykisk syk person. Hun ga meg frysninger og jeg kjente at jeg, på samme måte som Kathrine, ble både stressa og utilpass når jeg leste om innfallene hennes. Jeg lever meg  jo veldig inn i de fleste romanene jeg leser, og Forførende ondskap var ikke noe unntak – og jeg levde meg virkelig inn i forholdet mellom Kathrine og Alice. Jeg ville på en måte beskytte Kathrine, og jeg må innrømme at jeg ble ganske så frustrert nårKathrine bortforklarte Alices oppførsel. «Du må komme deg unna! Hun suger deg inn i elendigheten sin!» hadde jeg lyst til å rope mer enn en gang.

Det var med andre ord mye jeg likte ved boka, samtidig syntes jeg at det var noe som manglet. Jeg er litt usikker på hva dette «noe» var, det var mer en følelse enn noe konkret. Men jeg skal selvfølgelig forsøke å forklare: romanen er, som nevnt tidligere, både spennende, intens, uhyggelig og nifs, den er godt bygd opp med de tre historiene som skaper både spenning og en forventning – du vet hele tiden at noe forferdelig har skjedd og du vil gjerne vite hva det er, samtidig får du tydelige frampek på at det kommer til å skje noe mer, som i allefall er like grusomt. Og det er fælt det som skjer, men allikevel så svarte ikke skildringene av hendelsene og følelsene i etterkant helt til de forventningene som romanen legger opp til. Kanskje det bare er meg, men jeg opplevde at formidlingen av den siste katastrofen for Kathrine ble tatt for lett på av forfatteren – det ble mer som en uviktig bihistorie, og ikke som konsekvensene av en plaget persons oppførsel – og her er det snakk om store konsekvenser! Og sannheten om Alice? Den ble også for enkel for min smak.

Alt i alt var det mye jeg likte med Forførende ondskap av Rebecca James. Den er fengende, spennende, skremmende og intens, men det er alvorlige temaer som blir tatt opp i romanen, så jeg kunne ønske at forfatteren hadde gjort mer ut av de siste 50 sidene eller så.

Disse har også skrevet om boka: Silje, Maria og Escape in a book.

12 thoughts on “Dette synes jeg om: Forførende ondskap. Sannheten om Alice av Rebecca James.

  1. jeg er ganske enig med deg. Jeg likte boken, men synes også den manglet noe, spesielt på slutten. Du bør lese Mus av Gordon Reece, den synes jeg var hakket bedre. Men denne var en utrolig fengende og lettlest bok.

  2. Hehe, så kjekt når flere anbefaler samme bok, for da MÅ man jo bare kjøpe den;-)

    Godt skrevet, Silje, som vanlig! Det er skuffende når forfattere ikke klarer å utnytte potensialet i prosjektet sitt. Og det ødelegger så mye av leseropplevelsen.

  3. Jeg leste denne anmeldelsen i forbindelse med et prosjekt vi har på skolen, der vi kunne velge ut en bok (vi er 3 jenter om samme bok) og lese den, analysere den og presentere for klassen. Grunnen til at vi valgte denne boka, var rett og slett fordi bibliotekaren anbefalte den, og jeg angrer absolutt ikke! Den virket litt kjedelig på forsida av boka, og tittelen “Forførende ondskap” virket egentlig bare teit for meg, men den passet til personligheten til Alice! Jeg er glad jeg leste denne anmeldelsen, den ga meg nye ideer samt styrket de jeg hadde. Takk!🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s