Et (relativt) kort «Dette synes jeg om» innlegg: Fortsatt savnet av Chevy Stevens

Eiendomsmegler Annie O’Sullivan opplever å bli kidnappet fra visningen hun holder og blir fraktet til en hytte langt oppe i fjellene. Her begynner marerittet som skal vare i månedsvis; sperret inne av og med en ustabil og kontollerende  mann, utsatt for daglige fysiske og psykiske overgrep.

Annie klarer etterhvert å rømme, men til hva? Hva er det egentlig som venter henne når hun kommer hjem? Hvordan skal hun klare å leve som seg selv igjen?  Utmattet, skremt og psykisk nedbrutt møter hun opp hos psykiateren sin, og det er gjennom samtalene med henne vi får vite hva som skjedde før Annie rømte. Og er virkelig faren over? Mens politiet prøver å finne ut hvem kidnapperen er og hva som var hans motivasjon, så dukker det opp nye spor – uhyggelige hint om at Annie fremdeles er i fare.

Fortsatt savnet av Chevy Stevens må være en av de aller mest skremmende historiene jeg har lest i år! Jeg leste med høy puls hele veien, og vurderte faktisk å legge den fra meg ved flere anledninger. Samtidig var det noe som gjorde at jeg ikke klarte å legge den bort, jeg måtte lese videre for å finne ut hvordan det kom til å ende.

Historien er originalt bygd opp, vi møter Annie hos psykiateren sin og det gjennom disse timene vi får vite hva som skjedde med Annie mens hun var bortført. Vi får også innsikt i livet hennes før hendelsen, familieforhold og hvordan livet hennes har endret seg etter at hun kom seg fri. Så vi lesere vet jo hele tiden at hun på ett eller annet vis har klart å rømme, og spenningen ligger ikke i om Annie vil bli funnet eller ikke. Jeg er veldig glad i krim og mysterier, og det er mysterier og gåter i Fortsatt savnet også; Hva var mannens motiv for å ta Annie? Hvem var mannen? Er det noen andre som drar i trådene her? Er Annie trygg nå som hun er fri? Litt etter litt blir mer og mer avslørt av hva som egentlig hendte med henne og det hele kuliminerer i en sjokkerende slutt. Det hele er fryktelig spennende og grusomt! Jeg synes også det å følge Annie mens hun forsøker å stable seg selv på bena igjen, når hun prøver å «bli seg selv» igjen og forsøker å stole på de rundt seg, er med på å øke intensiteten i historien med noen eksta hakk. For Fortsatt savnet er en skikkelig intens opplevelse, den er rett og slett smertefull til tider. Det gjør vondt å lese om de tingene som Annie opplever, og det skal gjøre vondt.

Chevy Stevens har gjort et dypdykk i et menneskes psyke og gir en, for meg, troverdig skildring av hvordan man kan reagere og handle i ekstreme situasjoner. Jeg tror på Annie og hvordan hun reagerer og oppfører seg både under og etter bortførelsen. Jeg synes også forfatteren gir et veldig godt og levende bilde av forholdet mellom Annie og moren.

Mens jeg leste Fortsatt savnet, så tok jeg meg i å tenke på en helt annen thriller; Gone baby gone av Dennis LeHane. Og selv om den også handler om at noen blir bortført, så er det ikke det som får meg til å linke disse to romanene sammen. Det er heller skildringene av de menneskelige relasjonene, da særlig de som heller mer mot det dysfunksjonelle, begge forfatterne mestrer særdeles godt (Og dersom du ikke har lest Gone baby gone, så anbefales den – filmen også).

Jeg startet dette innlegget me at jeg holdt på å legge fra meg boka flere ganger, men at jeg allikevel valgte å fortsette. For dette er nemlig en slik bok; den er fæl og skremmende, men samtidig både bygd opp og skrevet på en slik måte at du bare må lese videre. Fortsatt savnet kvernet rundt i hodet mitt i flere dager etter at jeg hadde fullført den, og den ligger fremdeles på lur. Anbefales på det sterkeste!

Bokelskerinnen har også skrevet om denne romanen.

Reklamer

7 kommentarer om “Et (relativt) kort «Dette synes jeg om» innlegg: Fortsatt savnet av Chevy Stevens

    • Jeg synes jo vanligvis at grøss er bra og blir ikke så lett skremt. Men denne historien var mer realistisk grøssende, så jeg ble rett og slett livredd!! Men det var på en god måte 🙂

  1. Innlegget ditt fikk meg til å tenke på en liknende bok jeg leste for noen år siden, men jeg klarer ikke å komme på navnet på verken bok eller forfatter. Mulig det var Mary Higgins Clark. Der blir boken innledet idet hovedpersonen våkner i fangenskap, og følger henne når hun planlegger flukt. Men det som var litt rart med den boken, i motsetning til det du beskriver om Fortsatt savnet, var at hun ikke ble trodd da hun anmeldte kidnappingen. Dermed var hun overlatt til seg selv når kidnapperen kom tilbake for å ta henne på nytt. Det var en utrolig spennende bok, men det at hun ikke ble trodd ødela mye av leseropplevelsen fordi det virket så usannsynlig.

    Godt skrevet, Silje! Og tusen takk for julegaven, den var helt super! 🙂

  2. Nå klasker jeg meg i hodet fordi jeg ikke sjekket svaret ditt før nå, for jeg kom nettopp på at det var Nicci French sin De levendes verden, og det hadde jo du skjønt for lenge siden. Gud bedre, som jeg har spekulert den siste uken! Til ingen nytte. Jaja, det var i det minste god hjernetrim:-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s