Dette synes jeg om: Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg.

Jeg har grublet og grublet, prøvd og prøvd på å skrive ned et lite sammendrag av romanen Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg, men alle forslagene er blitt forkastet. Enten sier de alt for mye om handlingen eller så ligner de alt for mye på vaskeseddelen. Jeg har derfor valgt å gjøre noe jeg sjelden pleier, nemlig å rett og slett skrive av handlingsreferatet på boka (Men det er til gjengjeld et veldig beskrivende referat).

Jeg er Hanna. Jeg har tre mødre. Jeg liker Kråka bedre enn Nattfugl. Kråka og jeg har mange hemmeligheter sammen. Nattfugl er så stille. Alt blir så stille i huset når det er hun som er der. Alt lister seg. Lampene lyser svakere. Ovnene blir kalde. Alt lytter. Nattfugl sitter på soverommet sitt. Gardinene er for og vinduet lukket, det kan jeg se på lang avstand når jeg kommer, og da vet jeg det er Nattfugl som er inne [] Kråka blunker fort med øynene og ser snart hit, snart dit, men det ligger en latter på lur i øyekroken som jeg liker. Tullejenta, sier Kråka, dansejenta, tullejenta, kom så danser vi. Og så gjør vi det, enda det er sent på kvelden, og jeg er oppe enda, men det gjør ingenting, sier Kråka. Vi kan ikke alltid være fornuftige, vi må leve litt tullejenta, dansejenta, det er vår hemmelighet, ikke sant, sier Kråka. Kråka og jeg har mange hemmeligheter sammen.»

Men best liker Hanna mamma. Mamma med rolig stemme ved dreieskiven, mamma som elsker skogen og alt som vokser. Hanna trekkes mellom lojaliteten til moren, og farens ønske om at alt skal være ryddig og greit. Sine egne vanskeligheter med venninnene må hun holde for seg selv for at ikke noe forferdelig skal skje.

Vi treffer Hanna igjen som voksen, i det hun kommer tilbake til barndomshjemmet etter morens død. Hun har en voksende følelse av tvil, en tvil som til syvende og sist må føre til et oppgjør med faren.

Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg er en liten bok fysisk, men den inneholder desto mer. Den er delt inn i to deler. I nåtiden møter vi Hanna som etter morens død reiser til barndomshjemmet og faren sin. Hun er sykemeldt, lei seg og på jakt etter svar. Hun virker frustrert over faren og hvordan han takler tapet av kona si, og prøver å presse frem en form for reaksjon. Jeg opplevde forholdet mellom dem som ganske anstrengt og fremmed når romanen startet.

Den andre delen forteller om Hanna som barn, og da spesielt forholdet mellom Hanna og moren. Moren er ikke som de andre mødrene på stedet, hun er kunstner, en kreativ sjel, noe som viser seg både ved det hun har på seg og måten å være på. Men moren til Hanna skiller seg ut på andre måter også, hun har flere sider som Hanna ikke ønsker  at andre skal bli kjent med. Nattfugl er den siden av moren som dukker opp når hun er deprimert; en tynn og kald kvinne med sorte , dype øyne. Når moren er veldig ivrig blir hun ofte til Kråka. Kråka ler og snakker alt for høyt, er impulsiv og fantasifull og jobber så hun glemmer både tid, sted og datteren.

Jeg synes at Kroneberg har klart å fange inn følelsene et lite barn må ha inne i seg i møtet med en psykisk syk forelder. Hun skildrer lille Hanna sine opplevelser med de «forskjellige» mødrene på en utrolig god og ekte måte,  og jeg synes hun virkelig klarer å sette seg inn i barnets måte å tenke og reagere på. Det hele er veldig troverdig, både på godt og vondt. Det er for eksempel en sterk opplevelse å lese om Hannas uro for hva som møter henne når hun kommer hjem. Er det Kråka eller kanskje Nattfugl? Eller er det mamma? Det er også hjerteskjærende å lese om hvordan Hanna hele tiden forsøker å skåne moren for det hun selv opplever på skolen og med venner. Det er nemlig ikke bare, bare å ha en mor som skiller seg ut, og i denne historien er det som så mange ganger før barnet det går ut over. Samtidig så er forholdet mellom Hanna og moren veldig fint og vart skildret. Det er ikke noe dårlig forhold som beskrives her, sammen med moren får Hanna også mange gode minner og opplevelser. Alikevel ligger hele tiden angsten og uroen på lur; snakker ikke mamma litt for høyt nå? Er hun litt kråkete?

Hanna er ei lita jente med et veldig stort ansvar, i store deler av romanen er hun alene med moren mens faren er ute på jobb. Hun er et barn; kreativ, leken og fantasifull, samtidig tar hun også rollen som den voksne når moren har nok med seg selv. Dette blir ekstra tydelig på de siste sidene, skremt over hva som kan skje velger lille Hanna bort å være ute med moren/Kråka og blir heller igjen innendørs og tegner, det er hun som må passe på at alt er i orden. Jeg merket at jeg ble frustrert over de voksne rundt henne som egentlig ikke tar tak i utfordringene, men heller lar barnet stå midt oppe i det, stort sett helt alene. Dette til tross for at det var tydelig gjennom hele romanen at de virkelig brydde seg om og var glad i Hanna.

Jeg nevnte tidligere at romanen var bygd opp i to deler; fortid og nåtid. Det er lett å skille mellom de to tidene fordi Kroneberg klarer så fint å skrive kapitlene som er sett fra barnet Hannas side på en slik måte at det er som å høre et barn snakke. Hun virkelig skildrer hendelsene gjennom et barns øyne på en måte jeg tror på. Jeg likte også godt historien som handler om den voksne Hanna og faren, og den er like godt og troverdig skildret som historien om Hanna og  moren. Og den er egentlig like vondt. Jeg opplever at denvoksne Hanna har følelser som hun ikke har klart å bearbeide og som kanskje er en av årsakene til at hun drar til hjembygda. Hun vil både finne ut og forstå ulykken til moren, og på et vis konfrontere faren. Jeg synes spesielt kapitelet der faren går fra å være mannen med kontroll og orden til å endelig miste maska og  faktisk være ærlig om det han følte var spesielt sterkt og gripende.

Ingen skal høre hvor stille jeg er av Benedicte Meyer Kroneberg er en sterk, gripende, vond og vakker roman om å vokse opp med en forelder som er psykisk syk. Det er virkelig en historie som gjorde sterkt inntrykk på meg på en måte som jeg egentlig synes er vanskelig å forklare. Jeg sitter igjen med en tung følelse i brystet og synes så uendelig synd på barnet Hanna, og så begynner jeg å tenke på at det over alt finnes virkelige barn som opplever det samme. Hva gjør vi for dem? Romanen skiller seg veldig fra de sjangerne jeg har lest mye av det siste året, og jeg kan ikke pårope bokkjærlighet opphøyd i 3 og 4 som jeg har gjort ved enkelte andre anledninger. Det er allikevel en bok som gjorde stort inntrykk på meg, og som jeg er sikker på at jeg kommer til å bære med meg i lang, lang tid. Ingen skal høre hvor stille det er er en viktig roman som jeg synes alle bør få med seg. Anbefales på det aller, aller sterkeste.

Tusen takk, Line!

5 thoughts on “Dette synes jeg om: Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kroneberg.

  1. Dette var utrolig fint å lese, Silje! Det er rart med det, men jeg får klump i halsen bare jeg tenker på boken, og ikke minst når jeg leser dine ord om den. Hanna er en karakter jeg ikke glemmer med det første. Jeg skrev et utkast til innlegget mitt om den nå i helgen, men må tygge på det en stund for å være sikker på at jeg får sagt det jeg har å si. Det er så mye å si om boken, selv om den er kort.

    Jeg er så veldig, veldig glad for at du likte den!

    • Jeg fikk klump i halsen både mens jeg skrev omtalen og da jeg leste den høyt for mannen min… Den fortjener virkelig en plass blandt favorittene mine – den er god og vond på samme tid. Bra start på 2012!

  2. For en flott omtale Silje. Boka høres veldig god ut, men også vanskelig å lese. Må nok sette den og opp på leselista.🙂

    Har du lest «The Perks of Being a Wallflower» av Stephen Chbosky? Jeg tror du kan like den.

    • Tusen takk Ann Kristin. Jeg anbefaler virkelig boka.

      Jeg har ikke lest The Perks of Being a Wallflower ennå, men jeg har planer om å lese den i løpet av året. Takk for tips🙂

  3. Tilbaketråkk: Hvis noen ser meg nå av Benedicte Meyer Kroneberg. | siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s