Dette synes jeg om: Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

Engelsfors er en liten by i Sverige. Et gudsforlatt sted omgitt av mørke skoger, en by som mange andre byer der innbyggerne har bosatt seg etter hvor de befinner seg på den sosiale og økonomiske stigen. Den videregående skolen i Engelsfors samler elever fra alle disse lagene, her finner vi sossene, freakene, de skoleflinke, de midt i mellom, de snille og inkluderende, mobberne og mobbeofferne.

Etter at Elias, en av de mer freakete elevene på skolen, tilsynelatende velger å ta livet av seg på en av skolens toaletter, opplever Minoo, Vanessa, Linnèa, Anna- Karin, Rebecka og Ida hver for seg merkelige ting; flere av dem opplever å drømme livaktige drømmer og kjenne lukten av røyk nå de våkner, en av dem merker at hun kan påvirke andre bare ved å tenke hardt nok, en annen får gjenstander til å flytte på seg og løsne, mens en bare en dag er borte – som i usynlig –  for en liten periode. Hva er det som skjer?

En natt da månen på mystisk vis er farget rød, blir de seks jentene ført til den nedlagte folkeparken. Her blir de møtt av den underlige vaktmesteren på skolen, han skal veilede den Utvalgte i kampen mot en stor ondskap som truer verden. Sjokket blir stort da det viser seg at det ikke er en, men sju utvalgte, og at det er krefter i Engelsfors som er ute etter dem. En er allerede død, og nå må de seks gjenlevende, ganske så motvillig, stå sammen for å finne ut hvem eller hva som er ute etter dem, samtidig som de må bli kjent med sine egne krefter og hverandre.

Jeg har vært nysgjerrig på Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren siden utgivelsen i Sverige i fjor vår, og jeg ble hoppende glad da jeg fikk tilsendt et leseeksemplar av den norske utgaven fra Gyldendal i romjula. Tusen takk!

Som dere sikkert skjønner så hadde jeg skyhøye forventninger til denne romanen da jeg satte meg ned, og jeg vil si at de ble innfridd! Historien sugde meg inn fra første avsnitt, og holdt meg  fast gjennom hele ferden. Dette er en medrivende roman der det skjer mye og det som skjer er spennende og uforutsigbart. Forfatterne overrasket meg stadig med sine «twist and turns», og det er noe jeg likte svært godt, og det var med på å holde spenningen oppe hele veien (Det finnes ikke noe kjedeligere enn historier der man kan forutse store deler av handlingen på null komma svisj, etter min mening). Når jeg først fikk satt meg ned for å lese, føyk sidene av gårde og plutselig hadde jeg lest 50 sider!

Romanen skifter mellom å fortelle historien fra Minoo, Vanessa, Anna – Karin, Rebecka og Linnèa sine synspunkt. Det synes jeg er et veldig smart grep, og det gjør at vi blir veldig godt kjent med disse jentenes liv og deres tanker, følelser og opplevelser både som en del de Utvalgte og som individer. Jentene har, i allefall slik det fremstår i starten, ingenting til felles. De er ikke en del av hverandres omgangskrets og de kommer fra ulike miljøer. Minoo er den typiske streberen, hun som alltid gjør sitt beste for å være den aller beste i alle fag, mens Vanessa hører til den ganske populære gjengen som liker å feste, og date eldre, og gjerne litt tvilsomme gutter. Rebecca er den pene og snille jenta som plutselig er populær fordi skolens kjekkeste gutt vil være kjæresten hennes, mens Linnèa er en av skolens freaker, med svart hår, svart sminke og merkelige kleskreasjoner. Anna – Karin er skolens mobbeoffer, usikker, overvektig og alles huggestabbe. Ida blir vi bare kjent med gjennom de andre, men hun er en typisk pen og populær jente som får økt selvtilliten sin ved å hakke og mobbe andre.

Ved første øyekast kan disse jentene virke som typiske karakterer som vi gjenkjenner fra filmer og TV – serier, men etterhvert blir vi mer og mer kjent med personene bak. Ingen av dem er bare det vi ser, eller bare det som medelevene ser, alle har sine egne ting som de sliter med og som gjør tilværelsen både hjemme, på skolen og egentlig i Engelsfors utfordrende. Jeg synes det er veldig bra at forfatterne tør å ta tak i temaer som rus, sex, mobbing, problemer med foreldre og kjæreste, spiseforstyrrelser og selvmord, og at de gjør det på en så realistisk og allikevel verdig måte som de gjør. Jeg følte virkelig med jentene, jeg trodde på dem, jeg gråt med dem, jeg gledet meg med dem og jeg heiet på dem alle sammen! (Selv om det nok var noen jeg følte mer med enn andre). Unntaket er også her Ida, men jeg tror nok det skjuler seg mer bak hennes overlegne og ganske uspiselige ytre, og jeg håper at det blir synliggjort mer i de neste bøkene.

Sirkelen er, selv om den har veldig stor tyngde i forhold til å gi realistiske og troverdige skildringer av ungdom og hvilke utfordringer man møter når man bor i en liten by, går på videregående og finner på å skille seg ut (har du hørt på maken!!), en fantasy/ paranormal roman. Jeg opplevde også det paranormale aspektet som veldig godt utviklet. Forfatterene har tatt elementer som er kjente og kjære, men de har allikevel klart å lage noe helt eget. Romanen er fri for vampyrer og varulver og andre vesener som er vanlig i YA – litteratur nå for tiden, og selv om jeg liker å lese om disse også, så følte jeg at det var flott å lese om noe helt annet. Jentene har krefter, men de er allikevel mennesker, og den onde kraften som begynner å gjøre seg gjeldende i Engelsfors er subtil og lite konkret – vi bare aner den, den ligger og lusker og lurer, men verken vi lesere eller jentene vet hva den egentlig er. Vi vet bare at noe er i ferd med å skje… nifst, nifst!!  Jeg liker slike monstre, både i litteraturen og i filmer. Det er det vi ikke helt vet hva er, som er det skumleste, og det benytter forfatterne seg av til det fulle! Som nevnt tidligere, så er romanen spennende og engasjerende hele veien, men det var episoder som jeg syntes var ekstra nervepirrende og sjokkerende – på en bra og leseslukende måte 🙂

Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren blir gitt ut senere denne måneden på Gyldendal Forlag, og jeg anbefaler den til alle som liker realistiske ungdomsportretter og fantasy. Dette er en veldig god bok, og en veldig god start på Engelsfors – triologien.

Det er flere som har skrevet om Sirkelen: Mari, Nina, May Brit, Julie , Anita og Ellikken.