Dette synes jeg om: The Name of the Star av Maureen Johnson

Da foreldrene til sørstatsjenta Aurora ‘Rory’ Deveaux får jobb i Bristol, England, velger hun å bli elev ved kostskolen Wexford i London. Wexford ligger i området der Jack the Ripper herjet over 100 år tidligere, og da et makabert mord  blir oppdaget på samme dato som den originale Rippers første drap er Ripperhysteriet i gang.

Samtidig som Rory prøver å finne sin plass på skolen og i et nytt land, skjer det flere groteske drap. På grunn av Londons overvåkingssystem blir drapene tatt opp på film, men drapsmannen er ikke å se. Hvordan kan dette være mulig? Har  Jack the Ripper kommet tilbake? Ved en anledning ser og snakker Rory med den antatte gjerningsmannen, men romvenninnen Jazza ser ingen. Begynner Rory å bli sprø, eller er det helt andre krefter som spiller inn?

The Name of the Star av Maureen Johnson er den første boka jeg leser innenfor februartemaet mitt Gjenferd og hjemsøkinger, og jeg kunne ikke fått en bedre start! The Name of the Star er en skikkelig sidevender, den er lettlest og en ekte slukebok!

Maureen Johnsen har skrevet en roman som både er festlig, realistisk og etterhvert ganske så skummel. Hovedpersonen Rory prøver å tilpasse seg livet på en kostskole i et helt nytt land og et helt nytt kontinent, med alt det fører med seg. Det er morsomt å følge hennes forsøk på å knekke den «engelske -kostskole – koden» , og se at hun litt etter litt tilpasser seg de nye omgivelsene. Boka er skrevet i første person, og Rory har en veldig vittig stemme, med mange, til tider, tørre kommentarer. Jeg opplever at forfatteren, med Rory, har skapt en virkelig troverdig  heltinne på 17 år. Rorys betraktninger og håndtering av de etterhvert mystiske opplevelsene, så vel som den gryende forelskelsen og viltre hormoner er skildret på en slik måte at jeg blir imponert over Johnsons evne til å sette seg inn i det å være 17 år, være ny på et sted og i tillegg oppleve flere uforklarlige ting. Jeg tror, som nevnt, på Rory og jeg ble umiddelbart glad i henne – hun hadde rett og slett vært en ypperlig lillesøster 🙂 Jeg falt også pladask for flere av de andre karakterene. Jazza som alltid finner en mulighet til å belønne (treat) seg med en god kopp te eller en kjeks, som tar godt vare på Rory og  innlemmer henne raskt i miljøet på skolen – Jazza er en virkelig god venninne og kjemper helt i toppen med Claire fra Starcrossed om å være tidenens romanvenninne. Flørteobjektet og Ripperfantast Jerome er sjarmerende og det gryende forholdet mellom ham og Rory er realistisk skildret – her er det ikke «instalove», men mer tradisjonell flørting, dulting og etterhvert litt mer – en naturlig progresjon med andre ord. Og det kan jeg bare rope HURRA! for.

Rorys nye evner blir også håndtert på en realistisk måte – så realistisk som overnaturlige evner kan bli håndtert, altså. I starten er det hele veldig subtilt, små blikk eller kommentarer som gjør at leseren, les: jeg, tenkte «Hmmm, hva var det egentlig som skjedde her?«. Jeg synes at dette er små og enkle grep som gjør historien mer spennende. For spennende blir det etterhvert, og tilslutt så kunne jeg ikke gjøre annet enn å nilese for å endelig få svar på mysteriet! Selve mysteriet er forøvrig ganske så fiffig, og jeg hadde ikke forutsett den løsningen.

Siden gjenferd står sentralt, så er det jo på sin plass med  litt Ghostbustersaktige elementer også, uten at det ble for mye eller for overdrevet – og jeg må innrømme at nerden i meg satt pris på disse innslagene 😉  Og til dere som er fascinert av selve Jack the Ripper, så  vil dere også få noen godbiter, i bunn og grunn synes jeg at hele Jack the Ripper – opplegget er godt flettet inn i historien, og det blir en (over)naturlig del av det som skjer i romanen.

En annen ting som gjør The Name of the Star til en skikkelig sidevender er oppbyggingen. I de aller fleste kapitlene er det Rory og hennes opplevelser som er i fokus og det er hun som er fortelleren, men hver hoveddel avsluttes med et kapittel som tar plass et annet sted enn der Rory oppholder seg og vi får dermed ta del i hvordan morderen sprer frykt og uhygge blandt de andre innbyggerne i byen. Maureen Johnson avslutter ofte disse kapitlene med en cliffhanger, så du bare MÅ lese videre.

Helt til sist; hadde jeg vært 17 år så ville jeg etter å ha lest denne romanen gått umiddelbart og søkt plass på en kostskole i England – for det virker faktisk ganske gøy!

Jeg anbefaler The Name of the Star til alle som liker vittige og troverdige hovedpersoner, spøkelser, Ghostbusters og Jack the Ripper. Dette er en god bok 🙂

Andre som har skrevet om romanen: Bokelskerinnen.

10 thoughts on “Dette synes jeg om: The Name of the Star av Maureen Johnson

    • Tusen takk, Mari 🙂 Jeg ble faktisk veldig positivt overrasket. Jeg regnet med at den var god,og jeg klødde etter å starte på den, men den var enda bedre. Kos deg med lydboka!

  1. Det er ikke vanskelig å se at du likte boken godt, hadde jeg ikke alt lest boken ville jeg blitt overbevist om å kjøpe den nå. Jeg falt også for forfatterens skrivestil 🙂

  2. Skummelt – og fristende.
    , bortsett fra at jeg alltid er litt skeptisk til cliffhangerkapittel. Spesielt hvis neste kapittel handler om noe helt annet eller fra en annen synsvinkel. Heldigvis høres det ut som alt skjer i heltinnens hode og da er det sikkert ok.

    Forresten for å svare på Stephen King spørsmålet fra et annet kommentarfelt. Det er nok den boka du nevner. Orker ikke løpe opp å sjekke tittelen, men de går og går og plaffes ned i Hunger Games (Battle Royal stil). Kan ikke være noe annen. Gleder meg at du synes den var bra, for det er årevis siden jeg har lest Stepen King.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s