Dette synes jeg om: Haunting Emma – triologien av Lee Nichols

Da foreldrene hennes drar på en mystisk foretningsreise til Europa, ser Emma for seg at det er en perfekt anledning for å virkelig utfolde seg – holde fester, tatovere seg, eller kanskje kun få en piercing? Uansett, virkelig nyte tiden. Drømmen får en brå stopp da politiet kommer og avbryter festen hennes, og hun må tilbringe en natt på ungdomshjem.

Dagen etter blir hun plukket opp av Bennett Stern, brorens studiekompis og Emmas hemmelige forelskelse, som nå er blitt hennes nye verge, og befinner seg plutselig på vei til New England, den lille byen Echo Point og Bennetts herskapshus av et barndomshjem.

Emma får plass på den eksklusive skolen Tatchers Academy, og der forsøker hun å finne sin rolle blant de rike og populære elevene. Samtidig plages hun av merkelige anfall der hun ser ting og hendelser som har skjedd tidligere, og Tatchers Academy føles så  kjent ut selv om hun aldri har vært der før. Underlige ting skjer også i det nye hjemmet hennes; hun er alene, men samtidig kan hun skimte en kvinneskikkelse på morgenen og frokosten står alltid klar når hun kommer ned. Hva er det som skjer? Emma føler at hun ikke kan stole på noen; hun er redd for hva andre vil si dersom hun forteller om det hun opplever. Den eneste hun vurderer å snakke med er Bennett, men han har også hemmeligheter – hemmeligheter som omhandler Emma og som kan forklare alle synene hennes, men det er også en hemmelighet som truer Emma sitt liv i det øyeblikk den blir avslørt…

Haunting Emma – triologien av Lee Nichols består av bøkene Deception, Betrayal og Surrender. Siden romanene henger sammen i veldig stor grad, du kan for eksempel ikke lese Betrayal uten å lese Deception først, har jeg valgt å skrive en liten samleomtale i stedet for tre.

Februartemaet mitt er som kjent Gjenferd og hjemsøkinger, så er det vel ingen overraskelse at det florerer av spøkelser i Lee Nichols sin triologi, og at den mørke hemmeligheten som blir avslørt om Emma i første bok også har noe med gjenferd å gjøre. Emma tilhører nemlig en gruppe mennesker som ikke bare kan se spøkelser, de kan også kalle dem til seg og forvise dem; de er «ghostkeepere» (på godt norsk ;-)). Det samme er Bennett, foreldrene og broren Max – men hvorfor har de valgt å holde dette hemmelig for Emma så lenge? Jeg synes Nichols har klart å skape et spennende og interessant univers både med «ghostkeepere» og selve spøkelsene. «Ghostkeeperne» har for eksempel et eget hovedkvarter i New York! I tillegg forklares evnene deres som en form for magi, og gjenferd blir derfor nedkjempet på en mer magisk måte enn det gjøres i The Name of the Star av Maureen Johnson. Men det jeg falt mest for i denne serien var nok gjenferdene, i allefall de snille og hjelpsomme – det hadde for eksempel vært hyggelig med et spøkelse som kunne holde meg med selskap når jeg er alene hjemme. Det er selvfølgelig ikke bare gode spøkelser i bøkene, forfatteren har også skapt en ond type og en sort som er mer demoniske. Disse stifter vi bekjentskap med etterhvert som historien utvikler seg.

For Emma er selvfølgelig ikke en helt vanlig «ghostkeeper», hun er noe mer, noe uforklarlig – og det har også en ond, ond makt fått med seg, og den makten vil ha kontroll over henne. Serien går i løpet av første bok fra å være en spennende og original spøkelsesroman til å bli en mer tradisjonell «ung- god- person- med -magiske -evner- som- må -kjempe- mot- en -ond -kraft- som- på- en- eller- annen- måte- er- forbundet- med- den- gode» historie – litt Harry Potter, egentlig. Og det synes jeg egentlig er litt synd, for jeg mener at historien om Emma fint hadde stått på egne ben.

Så når det er sagt, så er det vel tydelig at det er Deception som jeg likte aller best. Jeg likte å lese om den forvirringen Emma opplevde med visjonene og de uforklarlige hendelsene, og jeg kunne føle fortvilelsen hennes når hun følte seg helt alene og forlatt. Det var også spennende å følge utviklingen hennes etterhvert som evnene ble mer og mer tydelig – ja, jeg fikk faktisk litt Buffy – vibber – vibber som ble enda sterkere når både Emma og jeg som leser skjønte at hun var DEN UTVALGTE. Og jeg liker Buffy, Buffy er min store heltinne – og en stund så tenkte jeg at «Ja, Emma er nesten så kul som Buffy… Hun kunne vært en kusine av Buffy.» Den følelsen holdt seg helt til bok nummer to, eller et stykke inn i den, men dabbet betraktelig av i bok tre. Misforstå meg rett, Emma er fremdeles tøff, men Buffy – kulheten blir borte på veien ett eller annet sted. Det synes jeg er synd.

Lee Nichols gjør en del tøffe og vanskelige valg i løpet av Deception, hun velger blandt annet å ta livet av flere av de gode personene. Jeg fikk allikevel følelsen av at hun i løpet av triologien feiget mer og mer ut, slik at den siste boka, Surrender, ble ganske så forutsigbar. Og det var dumt, for det kunne blitt så mye mer…

Jeg leste alle tre bøkene i løpet av en uke, og det er helt ulikt meg – så det tyder jo på at også Betrayal og Surrender hadde sine øyeblikk. Jeg merket at jeg hele tiden måtte lese videre og videre, og jeg var nysgjerrig på hvordan det hele ville ende. Så triologien er helt klart både lettlest og sidevendersk, og jeg vil anbefale Deception til alle som liker spøkelser og en litt original vri på hele spøkelsesuniverset.

Jeg pleier ikke skrive terningkast i omtalene mine, bare under innlegget, men siden det er tre bøker så skal jeg gjøre et unntak😉

Deception får fem, mens Betrayal og Surrender får en helt grei firer (fireren til bok nummer to skinner litt mer). Som serie får Haunting Emma – triologien terningkast fire. En helt grei serie som startet med et pang, men som dessverre ikke klarte å holde koken gjennom tre romaner.

12 thoughts on “Dette synes jeg om: Haunting Emma – triologien av Lee Nichols

    • Takk, Isabella. Den første boka er, som sagt, den beste, men når man først har lest den så er det like greit å få med seg de andre også – få en ordentlig avslutning.

      God helg🙂

  1. Omtalen din var veldig fristende selv om du ikke ga mer enn en 4 til to av bøkene. Det er med omhu jeg må lese om hva du leser for jeg har en tendens til å ville lese alt du leser😀

  2. Så spennende! Disse bøkene er nye for meg, og jeg kjenner jeg blir ganske nysgjerrig. Men så er jeg en skikkelig pyse, så det spørs om jeg tør lese dem😉 SV: Vurderer å lese den engelske utgaven av neste bok, for jeg klarer bare ikke vente på fortsettelsen😉 God helg til deg også🙂

  3. Hmm, jeg må innrømme at omslagene (for ungdommelige -) og den nedadgående spiralen du beskriver gjør at det ikke rykker i kjøpenerven.
    MEN: jeg trenger en altoppslukende serie, tips?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s