Bokbloggturneen: Monsteret kommer av Patrick Ness.

Jeg deltar på Cappelen Damms bokbloggturnè i vår også, og først ute for min del er Monsteret kommer av Patrick Ness. I går var det bloggen SecretPrivilege som skrev om den, og i morgen er det Eirin sin tur.

Monsteret kom like etter midnatt. De kommer gjerne på den tiden. Men monsteret som kommer, ligner ikke på det som Conor har hatt mareritt om. Han har hatt det samme marerittet hver eneste natt siden moren begynte med behandling for kreft. Det monsteret som kommer sju minutter over tolv, er helt ulikt monsteret i drømmen. Det er gammelt, nesten forhistorisk, og det er rasende vilt. Det forteller at det ønsker seg noe av Conor. Det farligste av alt: sannheten.

Monsteret kommer er skrevet, som nevnt, av Patrick Ness, men det var en annen forfatter som kom opp med idèen; Siobhan Dowd som døde av kreft i 2007.

Jeg må  bare begynne denne omtalen med å si at Monsteret kommer er en helt fantastisk roman! Det er en slik historie som blir sittende i deg lenge etter at du har lukket igjen boka, en historie som setter seg fast i brystet ditt som en vond og sår klump. Allikevel er fortellingen om Connor, monsteret og moren helt utrolig god! Den er trist, varm, underfundig og vittig – og den tar opp et veldig viktig tema: Hvordan takler man at en forelder er alvorlig syk? Hvordan skal man takle tanken på at en mor eller far kanskje kommer til å dø?

Conor er 13 år og han takler det ved å bli den «voksne» i den lille familien, den som prøver å ta hånd om moren, rydder og klarer seg selv. Samtidig har han det vanskelig på skolen; han opplever at både medelever og lærere ser rart på ham, at de behandler ham annerledes etter at moren var syk. Han har få venner, den eneste er barndomsvennen Lily, som han nå er både sint og skuffet over fordi hun har brutt tilliten hans. Når skolens populære bølle i tillegg har sett ham ut som et perfekt offer, så er skoledagene rett og slett pyton. Jeg synes det er vondt å lese om Conor og alt han må forholde seg til – jeg får nesten lyst til å hoppe inn i boka og gi ham en ordentlig klem, holde rundt ham og la ham gråte ut – men det går jo ikke.

Conor er utrolig godt skildret, det var som om han kom ut av sidene mens jeg leste – jeg er rett og slett imponert over Patrick Ness og hans skrivekunster! Han kan virkelig sette seg inn i tankene og følelsene til en 13 – åring som har det vanskelig. Han gir Conor en troverdig stemme, en stemme som både er ironisk, sår, sint, frustrert og ekte! Jeg tok meg i å tenke flere ganger at: «Ja! Sånn hadde jeg også følt meg hvis jeg var i den alderen og i den situasjonen.».

I steden for at jeg kom inn i boka for å trøste og støtte, så får Conor besøk av et mange 1000 – år gammelt monster, et monster som forteller at han har kommet fordi Conor kalte på ham. Han vil fortelle tre beretninger og så skal Conor selv fortelle den fjerde og siste beretningen; beretningen om sannheten. Conor tror og håper at monsteret har kommet for å redde moren, men det viser seg etterhvert som historien skrider frem at det ikke er hun som må reddes…

Jeg nevnte innledningsvis at jeg likte boka svært, svært godt, men at det allikevel er en  vond og trist historie som utfolder seg. Hvordan skal man egentlig forholde seg til det faktum at noen man er glad i kommer til å dø, ikke en gang i fjern fremtid, men i morgen eller neste uke – hvordan skal man  reagere? Har man lov til å bli sint? Oppgitt? Ønske at alt var over? Og hvis man, som Conor, opplever at man blir sint og oppgitt – hva da med den dårlige samvittigheten som mest sannsynlig kommer snikende? Dette er store spørsmål og de krever ordentlige svar. Hvem er det som skal gi disse svarene?Det var mange tanker som svirret rundt i hodet mitt mens jeg leste denne boka. Hvordan ville jeg  ha reagert dersom noen av mine nærmeste ble veldig syke? Hvordan ville jeg ha opplevd det som tidlig ungdom? Ville jeg bare vært trist og lei meg, eller ville jeg ha forbannet alle rundt meg og funnet noen eller noe å skylde på? Jeg vet ikke, men jeg hadde håpet at monsteret, på godt og vondt, hadde kommet til meg også.

Patrick Ness har skrevet en fantastisk og troverdig historie, og sammen med de mørke, dystre og flotte illustrasjonene av Jim Kay smelter alt sammen til å bli en mektig og kraftfull beretning! Anbefales  – men vær forberedt på at det kan komme en tåre eller ti.

6 thoughts on “Bokbloggturneen: Monsteret kommer av Patrick Ness.

  1. Jeg visste egentlig veldig lite om denne boken, men hadde den på ønskelisten på bokbloggturneen. Nå er jeg ihvertfall litt lei meg for at jeg ikke fikk den:-) Den høres annerledes ut enn jeg trodde, men på en god måte. Jeg får nok se å få lest den likevel. Jeg har også hatt lyst til å lese trilogien hans Chaos Walking lenge. Har du lest den?

    • Jeg visste også svært lite om denne boka – det eneste jeg visste var at jeg hadde veldig lyst til å lese den🙂 Og jeg ble ikke skuffet!

      Jeg har ikke lest Chaos Walking – triologien hans, men har hørt mye bra om den og den står på ønskelista🙂

  2. Tilbaketråkk: Monsteret kommer av Patrick Ness « Betraktninger

  3. Tilbaketråkk: Monsteret kommer av Patrick Ness | Betraktninger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s