Dette synes jeg om: Kong Salomos Sverd av Espen Holm.

Zev Weissmann jobber som agent i Shin Bet, Israels hemmelige sikkerhetsstyrker, og med sitt mørke utseende er han en av dem som ofte går undercover i Gaza og på Vestbredden.

Da Shin Bet mottar en mystisk film som viser en, for dem, ukjent mann etterfulgt av en bønn; Stopp ham! Barn vil dø!, setter de dette i sammenheng med flere tilfeller  av barn født med store misdannelser i nybyggerområdene. De mistenker en ny palestinsk terrortrussel, og Zev befinner seg nok en gang på Gazastripen, der han gjør alt han kan for å finne ut hvem mannen er og hva slags planer han har. Tiden er knapp, flere israelere blir rammet av uforklarlige lidelser, men snart opplever Zev ting som får han til å rokke i troen på sitt eget lands suverenitet.

Kong Salomos Sverd er den andre romanen til Espen Holm, og også den andre jeg leser. I januar 2011 leste jeg Syk Pike – en intens, spennende og tankevekkende opplevelse, og da jeg ble kontaktet av forfatteren tidligere i vinter og spurt om jeg kunne tenke meg å lese den neste romanen hans, så var selvfølgelig svaret mitt et rungende JA. Forventningene mine var i utgangspunktet høye, men da jeg leste baksideteksten: mystisk lidelse, hemmelig sikkehetstjeneste og  fanatisk religiøse mennesker –  steg forventningene enda et par hakk. Dette er stikkord som normalt pirrer nysgjerrigheten min ekstra, uansett forfatter, men siden dette er skrevet av Holm, så må jeg innrømme at jeg ble ekstra nysgjerrig! Espen Holm er, etter min erfaring, ikke en forfatter som velger enkleste utvei og  som er redd for å utfordre leserne, og det synes jeg er veldig bra! Jeg liker også skrivestilen hans godt; begge bøkene har  innslag som er nærmest poetiske og vakre, samtidig som de også har avsnitt som er brutale og groteske – og det passer veldig godt til temaene han skriver om.

Jeg må innrømme at jeg en god stund slet med å like hovedpersonen Zev, han framsto som svært rå og hadde et menneskesyn som fikk meg til å grøsse. Jeg hadde planer om å bare avskrive ham som en ubehagelig mann, men samtidig så hadde han enkelte egenskaper som ikke passet inn i den båsen.

Zev sine handlinger og  meninger er et resultat av det samfunnet han har vokst opp i, som hemmelig agent for Israels sikkerhetsstyrker og som innbygger i staten Israel er han opplært til at de må forsvare seg og at palestinerne er «fienden». Samtidig så blir ikke Zev på stedet hvil som karakter gjennom romanen. Han møter mennesker som utfordrer hans syn og det han er blitt opplært til å mene. Etterhvert så begynner han selv å stille spørsmål ved det etablerte, han begynner å tenke selv. Andre har kalt Zev sin utvikling gjennom romanen som en dannelsesreise, og det synes jeg er en beskrivelse som passer svært godt. Og selv om jeg ikke likte Zev noe særlig i deler av romanen (og det er jo ikke sikkert at det er meningen, heller?), så tror jeg på ham. Han reagerer og handler, for meg, på en troverdig måte utfra de situasjonene han havner i.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på analyser av alle personene i romanen, men det er allikevel tre til som jeg ønsker å nevne. De to første er Zev sin bestefar Marek og dr Bisharas søster Delilah. Zev møter begge, og deres meninger spiller en stor rolle i Zevs personlige utvikling, de får han til å tenke selv og sette spørsmålstegn ved ting som han tidligere ville tatt som en selvfølge. Marek er polsk  jøde, mens Delilah er palestiner bosatt i Hebron. Og jeg må innrømme at det er disse to karakterene jeg likte aller aller best i romanen.

Den tredje personen er mannen som Zev jakter på, dr Bishara. Og der de førstnevnte setter i gang en prosess hos Zev, så er det Bishara som gir han det avgjørende dyttet mot forandring.  Som type minnet doktoren  meg veldig om karakteren Vera Lang fra Syk Pike. Begge har en holdning om at målet helliger midlet. De er villige til å ofre alt og alle for å nå målet sitt, og selv om resultatene de ønsker å oppnå er gode, så er metodene de bruker for å  nå disse målene grusomme og umenneskelige.

Som jeg nevnte tidligere, så kan Kong Salomos Sverd leses som en dannelsesroman der Zev sin personlige utvikling står i sentrum, men samtidig så er romanen en spennende thriller, der det er om å gjøre finne ut hva som gjør israelerne syke – er det terror eller en naturlig årsak? Og hvis det er terror, hvordan er den utført? Den er også politisk – vi får ta del i det politiske spillet rundt en eventuell fredsavtale og får innsikt i hvem som egentlig trekker i trådene. Og selvfølgelig ligger hele Israels historie i bunn – denne romanen er skremmende, tankevekkende og engasjerende – den rommer mye!

Jeg opplever at jeg bruker en del tid på å lese romanene til Espen Holm, ikke fordi de ikke er spennende og medrivende, men fordi de også er så komplekse. Kong  Salomos Sverd er ikke kun en ordinær spenningsroman som er  bare fenger der og da, den er så mye mer – den sitter i kroppen lenge etter at du har lukket igjen boka.

Oppsummering: Jeg innledet denne posten med å skrive om forventningene jeg hadde til denne romanen. Og for å si det slik; WOW!! Kong Salomos Sverd innfridde alle forventningene og mer til! Dette var en virkelig god roman!

Jeg har fått en ny favorittbok! Anbefales på det varmeste!

Tusen takk til Espen Holm og Gyldendal forlag for dette eksemplaret 🙂