Takk, Eline!

For en stund siden dumpet det ned en mail til  meg fra Gyldendal, det var en forespørsel om jeg ville lese Eline Johnsen Helledal sin debutbok Broren min: om stoffmisbruk, skuffelser og søskenkjærlighet. Av ulike grunner, som jeg skal komme nærmere tilbake til, så måtte jeg vurdere litt fram og tilbake. Vi har vel alle våre komfortsoner når det gjelder bøker, og Broren min var langt utenfor min sone både i forhold til sjanger (biografi) og innhold (rus).

Jeg er dårlig på rus, jeg takler ting som omhandler rus og misbruk veldig dårlig, dersom det hadde vært mulig å ignorere vekk alt som har med dette å gjøre, så hadde jeg gjort det for lenge siden. Klump i halsen, klump i magen og brystet og piggene ute – der er jeg i møtet med hele denne problematikken. For du skjønner, Eline og jeg, vi har noe til felles. Vi har begge brødre som sliter med rus og avhengighet.  Og nettopp derfor var det kanskje ekstra viktig for meg å få lest denne boken?

Jeg bestemte meg altså for å ta i mot boka, og nå er den lest.

20 år gamle Eline har et stort håp: at Henrik, storebroren på 25, skal slutte med narkotika. Henrik er opptatt av snowboard og Sopranos. Han kan være verdens beste og mest hjelpsomme storebror. Men han er også rusa på tiende året, uten bosted og uten jobb. Og kort tid etter at familien skaffer ham plass på et rusbehandlingssenter, stikker han av. Eline må prøve å innse at den eneste som kan redde Henrik, er Henrik selv. Broren min handler om å ha en rusavhengig i familien. Den handler om julegaver som blir ryddet bort, flybilletter som aldri når så langt som til innsjekking, og om en hverdag som kan snu på to minutter. Og den handler om en lillesøsters kjærlighet til broren sin.

Den aller største følelsen jeg sitter igjen med er at jeg må gi en stor takk til Eline. Takk for at du i det hele tatt fikk skrevet denne boka – den er viktig! Takk for at du skildrer det å være medavhengig på en så åpen og nøktern måte. Takk for at du velger å dele dine følelser i forhold til broren din med verdighet og varhet. Takk for at du skriver om det gode forholdet mellom deg og Henrik, samtidig som du også er åpen om de gangene han svikter. Takk for at du beskriver det som er vanskelig og vondt, uroen som griper deg når ingen svarer i telefonen eller ikke dukker opp som avtalt, redselen for at denne gangen har det utenkelige skjedd. Takk for at du viser hvor sterk du er, hvordan du bestemmer deg for at ditt liv ikke kan stå på vent, samtidig som du alltid har håp om at alt skal bli bra. Takk for at du setter ord på tanker som jeg selv har vært for redd for å uttrykke.

Broren min er en viktig bok som jeg anbefaler på det varmeste – les den!

Takk til Gyldendal for dette eksemplaret, og igjen tusen takk til Eline for at du skrev denne boka! Jeg er veldig glad for at jeg leste den.

En annen som har skrevet om boka er Julie.

21 thoughts on “Takk, Eline!

  1. Takk for fin anmeldelse av ei bok som tydeligvis når inn i sjelen på leserne. Jeg må låne den av deg. Fikk tårer i øynene. Ja. det er vondt å være medavhengig, å se alle opp og nedturene og hvor vondt den som er rusavhengig har det. Men vi gir aldri opp. Stor klem :))

  2. Veldig rørende innlegg, Silje, og takk til deg for at du skriver så ærlig om dette. Rusavhengighet må være et sant helvete å leve med for alle berørte. Broren min høres ut som en viktig bok. Jeg håper at det ordner seg for brødrene en dag, både din og hennes. Stor klem fra meg.

  3. Jeg husker broren din fra samme klasse som broren min, men jeg husker ham som en fin fyr. Bare så du vet det🙂

  4. Så fint skrevet Silje. Denne boken høres ut som noe jeg må få inn på biblioteket og helst lese selv også.

  5. Sterk omtale. Jeg har litt aversjon med rusbøker etter vi måtte lese 4-5 på rappen i skolesammenheng – har aldri helt kommet meg etter christianeF, men denne høres ut til å være av annen kaliber. Viktig!!

    • Takk, Ingalill.
      He he, jeg hadde en periode da jeg var mye yngre hvor jeg slukte Christiane F og Hard Asfalt m.fl. Broren min er en helt annen type bok – det er ikke rusen i seg selv som er i fokus. Anbefales.

  6. Så sterk og rørende omtale!
    Takk for at du deler av din historie, det ble sterkt for meg som selv har levd med rusproblemer tett inn på livet. Det går bedre nå, men det ligger alltid der, i en liten krok av hjernen som aldri klarer gi helt slipp på mistanken.
    Jeg vil absolutt lese denne boken. Omtalen din overbeviste meg, men jeg tenker også at når du, men din historie, kan lese boken – så kan jeg og. Takk for tips.

    • Takk, Astrid Terese. Det er ikke lett å ha noen med rusproblemer tett på livet, enten det er familie eller venner. Og som du sier, det er alltid en uro som gnager og gnager – hva slags krise blir det denne gangen? Jeg anbefaler deg å lese boken, jeg tror du vil like den.

  7. Tilbaketråkk: Anmeldelse | elinehelledal.com

  8. Tusen takk for sterk og rørende omtale (Nå stjelte jeg Astrid sine ord,men det stemmer på en prikk) mener jeg har lest denne omtalen før men forstår ikke hvorfor jeg ikke har kommentert på den. Har ikke fått lest boken,men jeg skal få gjort det i løpet av året. Tror det er masse å kjenne seg igjen i her for som du vet så hadde jeg en bror som slet med disse tingene og man går med en konstant bekymring hele tiden.Tror dette er en viktig bok å få med seg.

  9. Takk for flott og sterk omtale! Dette er en bok utenfor min komfortsone, som egentlig er litt tris, for det er viktig med slike bøker! jeg vet at den hadde gjort noe med meg som menneske, og det hadde vært godt for meg! Mulig jeg skal våge meg ut på dypet en dag …
    Ønsker det beste for deg og din bror!
    Pia

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s