A Clash of Kings av George R.R. Martin (A Song of Ice and Fire #2).

Junitemaet mitt var fantasy generelt og A Song of Ice and Fire spesielt, og det var et tema som jeg storkoste meg med. Tenk, 1714 sider senere så har jeg fått meg en ny fantasyforfatterhelt! Dette er knallbra fantasy, helt annerledes en noe annet jeg har lest tidligere, og jeg måtte gå noen runder med meg selv i forhold til at jeg hadde lyst til å kaste meg over og sluke bok  nummer tre i dette episke  mesterverket i samme sekund som jeg lukket igjen A Clash of Kings. Samtidig  er bøkene i denne serien massive og kompakte, og de kan på ingen måte karakteriseres som lettlest, fluffete sommerlektyre – så konklusjonen ble at resten av A Song of Ice and Fire skal få vente til høsten setter inn.

A Clash of Kings følger samme mal som A Game of  Thrones ved at vi skifter på å følge synsvinkelen til flere personer. De fleste kjenner vi godt fra bok en, mens Theon Greyjoy går fra å være en bikarakter til å få sine egne kapitler og egen historie. Vi blir også kjent med «løkridderen» Davos som støtter Stannis Baratheon i kampen om kongetittelen. Ellers så er Arya, Jon, Sansa, Catelyn, Bran, Daenerys og Tyrion med i større eller mindre grad. Jeg setter stor pris på at George R.R. Martin fortsetter å bygge på historiene til karakterene vi kjenner fra før, i stedet for å introdusere oss for åtte nye personer. Det gjør at vi som lesere blir enda bedre kjent med karakterene – både på godt og vondt – og vi får ta del i deres utvikling som mennesker. Samtidig gjør jo denne nærheten det ekstra vondt når ting skjer med dem – for ting skjer, og Martin er ikke redd for å la kjente og kjære karakterer lide. Jeg mener også at det er et genialt trekk å la Theon Greyjoy være en av synsvinklene i A Clash of Kings. I den første romanen så var han, som nevn, kun en bikarakter. Samtidig så var han ganske sentral i livet på Winterfell, og det var ett eller annet underlig ved ham – små smil når det kanskje ikke var helt passende og kommentarer. Jeg tok meg i allefall i å undre over ham flere ganger mens jeg leste A Game of Thrones og derfor synes jeg det var ekstra spennende å få vite mer om hans historie og tanker i oppfølgeren. Nå skal det sies at Theon aldri ble en karakter jeg kan tenke tilbake på med et smil – mer ufordragelig person skal man lete lenge etter – eller ikke så langt, det er bare å ta turen til Kings Landing ;-). Men med ham, som med alle personene som vi blir kjent med i Westeros og områdene rundt, så er han både nyansert og flerdimensjonal. George R.R. Martin er en mester til å skape og videreutvikle karakterer som man aldri blir likegyldig til! Favoritten er forøvrig fremdeles Tyrion – han er bare helt fabelaktig – og jeg er overlykkelig over at han er den som har fått desidert størst plass i denne boka.

Som tittelen forteller så handler bok nummer to i A Song of Ice and Fire om at flere påberoper seg kongetittelen og kampene som foregår om makten. Historiene rundt de ulike kongene er altoppslukende og spennende, og det er interessant å se at ingen av disse historiene blir fortalt av kongene selv – unntaket er Theon. Vi ser kongene kun gjennom øynene til de fortellerne som er i miljøet rundt, og selvfølgelig blir beskrivelsene preget av hva disse personene synes om kongene. Historiene rundt kongene er fremdeles preget av intriger, makt og politikk, men samtidig er det også mer fokus på kamp og krigsstrategi. Verdenen som Martin har skapt utvides og vi får vite mer om landet bak muren og menneskene og skapningene som lever der, samt landene og byene i de sørlige områdene med sine folk og kulturer. Og jeg elsker det! Når de små mystiske dryppene vi fikk i A Game of Thrones blir større og mer mystiske i denne romanen, og to religioner blir til tre – ja, da kan jeg ikke annet enn å juble! A Clash of Kings er en helt fantastisk og velskrevet oppfølger – jeg gleder meg til fortsettelsen! Favoritt og terningkast 6 – anbefales!

Labben og Ebokhylla mi har også skrevet om denne boka.