Jellicoe Road av Melina Marchetta

Jellicoe Road av Melina Marchetta er en av Mari sine favorittbøker, og det er hennes entusiasme som gjorde at jeg valgte å lese denne nå i sommer. Nå er romanen ferdig lest, og det eneste jeg undrer over er: Hvorfor tok det meg så lang tid å begynne på denne her? Jeg burde jo ha lest den for lenge siden! Som med julis andre anbefalingsbøker, så ble jeg heller ikke denne gangen skuffet over bokvalget. Det er jo en grunn til at bøkene jeg har lest i løpet av måneden blir anbefalt av mine favorittbloggere, og Jellicoe Road er absolutt ikke noe unntak!  Dette er en utrolig god roman, og Melina Marchetta er en utrolig god forfatter!

I’m dreaming of the boy in the tree. I tell him stories. About the Jellicoe School and the Townies and the Cadets from a school in Sydney. I tell him about the war between us for territory. And I tell him about Hannah, who lives in the unfinished house by the river. Hannah, who is too young to be hiding away from the world. Hannah, who found me on the Jellicoe Road six years ago.

Taylor is the leader of the boarders at the Jellicoe School. She has to keep the upper hand in the territory wars and deal with Jonah Griggs – the enigmatic leader of the cadets, and someone she thought she would never see again.

And now Hannah, the person Taylor had come to rely on, has disappeared. Taylor’s only clue is a manuscript about five kids who lived in Jellicoe eighteen years ago. She needs to find out more, but this means confronting her own story, making sense of her strange, recurring dream, and finding her mother – who abandoned her on the Jellicoe Road. (Goodreads)

Begynnelsen på Jellicoe Road av Melina Marchetta er den vakreste, vondeste, mest hjerteskjærende og stemningsskapende starten jeg har lest i en roman noen gang:

My father took one hundred and thirty- two minutes to die.

I counted.

It happened on the Jellicoe Road. The prettiest road I’d ever seen, where trees made breezy canopies like a tunnel to Shangri – la.

Hvem jeg – personen er i denne prologen vet vi ikke når vi starter lesingen, men undringen over hvem det kan være og tragedien som skjuler seg bak disse ordene gjør at du som leser bare må lese videre. Historiene som følger er av det slaget som griper deg hardt og som holder deg i et jerngrep gjennom romanens 422 sider. Det er i allefall slik jeg opplevde lesingen av Jellicoe Road, og jeg håper og tror at dette er en bok som vil treffe mange.

Melina Marchetta har skrevet en roman som inneholder det meste. Hun tar opp tunge og alvorlige temaer som rusmisbruk og vanskjødsel av barn, samtidig som hun også skildrer vennskap og kjærlighet på en utrolig vakker måte. Det som jeg allikevel ser på som det mest sentrale temaet i Jellicoe Road er ønsket og behovet vi mennesker har for å finne ut hvem vi egentlig er og for å finne tilhørighet.

Hovedpersonen Taylor Markham er ei jente med mye bagasje og få voksne å stole på. Moren er rusmisbruker og forlot Taylor da hun var bare elleve år. Hun har ingen andre minner om en far enn et par med sterke skuldre. Taylor sin historie er først og fremst veldig sterk – den er fin og den er vond, og jeg lot meg engasjere hele veien. Jeg ble glad i henne og håpet på at alt på ett eller annet vis skulle ordne seg. Hun er absolutt ikke ufeilbar, men det bidrar bare til å gjøre henne troverdig. Raffaela, Ben, Jonah, Santangelo og Jessa er også godt utviklede karakterer som etterhvert får en mer sentral plass i handlingen, og på samme måte som med Taylor ble jeg raskt knyttet til disse ungdommene også. Melina Marchetta har en fantastisk evne til å skildre mennesker på en slik måte at det er som om de står der rett foran deg – helt levende – og det gjør jo også at deres gleder og sorger også treffer meg i svært stor grad. Det er realistisk og godt.

Den eneste voksne Taylor stoler på er Hannah, Hannah som bor i et hus på skolens område, Hannah som av en eller annen grunn visste at Taylor ville være på 7/11 den dagen moren forlot henne, Hannah som skriver på et manus og har mange fantastiske fortellinger om vennene Narnie, Webb, Tate, Fitz og Jude. I begynnelsen var jeg litt forvirret over hva som var hensikten med disse historiene, særlig siden de ble fortalt gjennom ulike synsvinkler og gikk mye frem og tilbake i tid. Samtidig så likte jeg historien til Narnie og de andre veldig godt, og jeg var svært nysgjerrig på hva som kom til å skje med dem. Det viser seg etterhvert som handlingene skrider frem at alt som skjer i denne romanen henger sammen på finurlige måter og at ingenting er tilfeldig – på hvilke måter? Les boka, så får du se ;-). Jeg vil bare si at det er fint, trist, morsomt og vondt – slik som livet er.

Jellicoe Road av Melina Marchetta er en sterk roman fylt med flotte karakterer som, når alt kommer til alt, bryr seg om og tar vare på hverandre. Den er vond og trist, men den har også et håp, et lys. Den er simpelthen en vakkerfæl bok som jeg håper når enda flere lesere.