Five Flavors of Dumb av Antony John.

Jeg fortsetter med bøker anbefalt av andre bloggere, og denne flotte godbiten ble jeg tipset om av Ann Kristin.

Livet til Piper suger; faren har mistet jobben og moren arbeider til alle døgnets tider for å få endene til å møtes, i tillegg har bestevenninnen Marissa flyttet fra Seattle til San Francisco fordi skolen de begge gikk på har lagt ned programmet for hørselshemmede. Hun føler seg alene og kan ikke vente med å bli ferdig på videregående og begynne på Gallaudet University, universitetet som har verdens beste studiemuligheter for de som er døve eller har nedsatt hørsel og det stedet der hun føler at hun vil passe inn. Planene faller dessverre i grus da hun finner ut at foreldrene har tømt sparepengene for å få finanisere hørsel –  implantatene til lillesøsteren Grace.

Fast bestemt på å få oppfylt drømmen om å begynne på Gallaudet, må Piper finne en måte å tjene penger på. Muligheten kommer fortere enn hun aner, og plutselig er hun manageren til skolens nye, store rockeband Dumb. Utfordringene står i kø; ikke nok med at hun faktisk ikke kan høre så mye av bandets musikk, hun må også kjempe mot indre stridigheter, selvgode vokalister som bruker bandet som sjekkearena og gitarister som sliter med å kontrollere sinnet sitt. Og hun har en måned på seg til å skaffe Dumb en betalt spillejobb, ellers så kan hun vinke farvel til managerjobben.

Five Flavors of Dumb av Antony John er en realistisk ungdomsroman der musikken har en stor rolle. Dette kan kanskje virke litt merkelig i begynnelsen siden hovedpersonen Piper faktisk er døv, og jeg tror nok det hele kunne ha endt ganske så plumpt og tåplig hvis historien hadde blitt fortalt av noen som ikke har samme finfølelse og evne til å skape solide og ekte karakterer som det Antony John har. For Five Flavors of Dumb er ikke en fluffy komedie der vi skal flire og le av alle situasjonene man kan komme bort i som døv manager, men en realistisk roman om ungdommer som på hver sin måte prøver å finne ut hvem de er og bryte ut av det bildet som omgivelsene har av dem – enten det er som den skoleflinke jenta med hørselsproblemer, den modellvakre It – jenta eller som den grønnhårede og illsinte gitaristen. Selvfølgelig er det episoder som er morsomme, men de er morsomme på en varm og god måte, og det liker jeg.

Piper er en hovedperson som det er lett å like og bli glad i, og det er en fryd å lese om hvordan hun kommer ut av skallet sitt og opplever at hun er like mye verdt som alle andre. Hun er vittig, smart og kreativ, samtidig som hun også er svært sårbar. Dette kommer tydligst frem i forhold til foreldrene og den opplevelsen Piper har av at hun ikke er god nok for dem – noe som blir forsterket av at lillesøsteren blir operert slik at hun skal slippe å vokse opp uten hørsel. Kapitlene som handlet om dette opplevde jeg som både triste og frustrerende å lese, samtidig som de skildret situasjoner og menneskelige reaksjoner som var veldig troverdige.

Det er ikke bare Piper som gjennomgår en enorm utvikling i romanen. Det samme gjelder for flere av de andre sentrale karakterene også, og det er både fint og interessant å oppleve at jeg som leser blir positivt overrasket over hvordan personene egentlig er innerst inne. Boka fikk meg til å tenke på at en ting er hvordan andre mennesker opplever oss og hvordan vi selv legger til rette for at folk skal oppfatte oss på en bestemt måte, en annen sak er hvordan vi egentlig er, bak den «offentlige» masken. Det er lett å dømme noen på grunn av det ytre og hvem de henger med, men dersom vi gir dem en sjanse og prøver å se bortenfor det vi legger merke til ved første øyekast, så vil vi nok i de fleste tilfeller bli positivt overrasket. Eller omvendt, selvfølgelig, det er ikke alle personene vi møter i Five Flavors of Dumb som er like sjarmerende når vi blir bedre kjent med dem, for å si det slik… Men, men , ugrass finnes over alt, ikke sant? Jeg heier uansett på Piper, Tash, Ed, Kallie og årets litterære lillebror Finn!! Bedre, mer interessant og sjarmerende persongalleri skal man lete lenge etter, spør du meg🙂 I det hele tatt synes jeg at Antony John gjør en utrolig god jobb med å skape personer og situasjoner som er helt igjennom ekte og realistiske. Jeg tror på hver og en av personene i romanen, enten jeg liker dem eller ikke. Alt virker så ærlig og ekte.

En annen viktig del av Five Flavors of Dumb er musikken. Den foregår i Seattle, selve hovedstaden til grungen, og Nirvana og Kurt Cobain har en liten men viktig rolle i handlingen. Jeg hører til den generasjonen som hoppet rundt etter Smells like teen spirit på ungdomsskolen, så det ga en ekstra piff til lesingen å møte en karakter som var så oppslukt i Nirvana!

Antony John har med Five Flavors of Dumb skrevet en roman om å vokse opp og «finne seg sjæl» som både er morsom, varm, god og litt trist. Jeg likte den kjempegodt, og jeg håper at den får et stort publikum.

3 thoughts on “Five Flavors of Dumb av Antony John.

  1. Så flott at du likte boka! Helt enig i at Antony John skaper troverdige karakterer og at Finn er årets litterære lillebror, han er bare god. I motsetning til faren. Hadde lyst til å gi han et spark bak da han raidet sparekontoen til Piper for å betale for operationen til Grace, for så å bli sur da Piper spør hvordan de kunne ta arven hennes fra besteforeldrene.

    Har du kikket på den nye boka til Antony John, «Thou Shalt Not Road Trip»?

    • Tusen takk for tipset, Ann Kristin🙂 Huff ja, faren var ganske så dustete, men jeg likte han etterhvert. Moren også opplevde jeg som urimelig i store deler av boka.

      Jeg har bare sett på de sidene som fulgte med min utgaven av Five Flavors of Dumb, men jeg har lyst til å lese mer av John, så du skal ikke se bort i fra at den blir lest😉 Har du lest den?

  2. Tilbaketråkk: Hvordan gikk det egentlig i 2012?!? « siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s