Min venninne Nancy.

Fra jeg lærte å lese som fire-åring, så har bøker vært en viktig del av livet mitt (ikke en overraskelse regner jeg med – he he), og en heltinne jeg fikk ganske tidlig, allerede i sjuårsalderen, var Frøken Detektiv eller Nancy Drew.  Jeg var så heldig at jeg fikk bøkene som mamma hadde hatt da hun var liten, og den aller første boka jeg leste var Nancy Drew – ble selvfølgelig uttalt /drevv/ – nr 36: Detektiv Nancy Drew og mysteriet med den gamle deligencen. Jeg husker ikke hva den handlet om, men en ting var sikkert – jeg var hekta! Samlingen ble utvidet over mange år, og til slutt hadde jeg mange av Frøken Detektivbøkene og de fleste av Detektiv Nancy Drew – bøkene som hadde kommet ut på den tiden. NB! Jeg var en retro unge – den moderniserte Nancy Drew bøkene som kom på 80-tallet var ikke interessante, det var de originale historiene som var de jeg samlet på.

Forfatteren bak bøkene var Carolyn Keene, men bak dette navnet skjulte det seg flere forfattere, såkalte Ghostwriters. Nancy Drew var nemlig ideen til forlagsmannen Edward Stratemeyer, og han ansatte barnebokforfatteren Mildred Augustine til å skrive de første bøkene i serien om advokatdatteren som også løser mysterier. Hun rakk å skrive sju bøker om Frøken Detektiv før hun og forlagshuset skilte lag. I en periode var det forfatteren Walther Karig som befant seg bak Carolyn Keene – navnet, men i 1934 var Mildred Augustine tilbake. Hun fortsatte med å skrive mysteriene helt til bok nummer 30; Detektiv Nancy Drew og mysteriet med den sorte maske ble gitt ut i 1953. På 50 – tallet gjennomgikk serien en kraftig oppussing, Nancy gikk fra å være 16 år og relativt rebelsk til å bli en en snill pike på 18. Dette førte også til at de første 34 bøkene ble omskrevet. Forlaget valgte også å skape en myte om at det var datteren til Stratemeyer, Harriet Adams, som var den virkelige Carolyn Keene, og det var faktisk hun som skrev historiene på 60 – og 70 – tallet (med assistanse). På 80 – tallet ble det kjent at Carolyn Keene var to forfattere; Mildred Augustine og Harriet Adams med noen andre innimellom.  (kilde)

Hvorfor har interessen min for Frøken Detektiv blusset opp igjen? Egentlig har den aldri vært borte, men i 2007 skjedde det noe forferdelig. Helt siden jeg flyttet hjemmefra sent på 90 – tallet har jeg lagret de fleste barndomsbøkene mine på loftet til moren min på grunn av mangel på plass. Her sto også Frøken Detektiv/Nancy Drew trygt – til 2007. Da brant huset til mamma…. Alt gikk bra med folk og dyr, og det er det viktigste, men boksamledillen min kommer fra et sted – og det var ikke få sider som ble ødelagt den vårdagen… også Nancy…

Jeg har lenge hatt en ide om at jeg vil ha Nancy tilbake i hyllene mine, og jeg fikk en ekstra inspirasjon da jeg så dette innlegget. Planen er å tråle bruktbutikker og antikvariater – og lete på FINN. Det var der jeg kom over en fin liten haug med Frøken Detektiv bøker, og nå har jeg i allefall fire av dem. Det er en fin start på en ny samling.

Har du noe forhold til Nancy Drew? Jeg tar gjerne i mot tips om hvor jeg kan få tak i flere av disse.

33 thoughts on “Min venninne Nancy.

  1. Å, jeg elsket Nancy Drew. Jeg var heller ikke så glad i de nye, men de gamle bøkene til mamma lå på hytta, og der leste jeg dem om igjen og om igjen. Nå har jeg ikke lest dem på lenge…

  2. Nancy Drew bøkene og Grøsserne serien er de bøkene som virkelig ga meg leselyst! Og som lita gikk jeg rundt med en liten veske og et forstørrelsesglass. Jeg ville løse mysterier akkurat som Nancy, bare at det dukket aldri opp noen mysterier i nærheten av meg. Ja, ja …🙂 Jeg har ikke så mange Nancy bøker, men noen og de har jeg fortsatt i hylla. Og jeg er enig. Jeg liker det gamle designet til bøkene enn de nye. Liker ikke de gule kantene rundt på de nye bøkene. Og syns de gamle utgavene av Nancy har mest sjarm om du skjønner hva jeg mener?🙂

    • Ja, jeg er helt enig med deg. Når Nancy begynner å bruke mobil og data (som jeg renger med at hun gjør i de nyeste versjonene), da blir det feil for meg😉

      Jeg var forresten en ivrig detektiv selv, det var ikke mange mysterier som dukket opp i nærheten av meg heller – men takket være en livlig fantasi så klarte både jeg og min meddetektiv å skremme hverandre opp hver eneste gang. Jo, en gang fant vi forresten en hund, eller kanskje den fant oss?

  3. Nancy Drevv var en kjær venninne av meg også da jeg var yngre, sammen med George (uttalt rett fram det også ja!) og Bess.😉 Jeg leste også Hardy-guttene, men det var nå ekstra artig med en jente-detektiv da (selv om jeg var SÅÅÅ enig i at Hardyguttene var tøffest hver gang mitt et år eldre guttesøskenbarn, som jeg så opp til, var på besøk…).
    Spesielt én av bøkene husker jeg godt. Ikke tittelen, men forsiden, for spøkelset på den ble betraktet med skrekkblandet fryd hver eneste gang!

    Nå fikk jeg lyst til å finne fram og gjenlese de få bøkene jeg har, og ikke minst skaffe meg flere! Av de originale, vel å merke – jeg er retro jeg også. Nå har du vekket den uhelbredelige samleren/hamstreren i meg, hurra!😉

    • Ja, George ble uttalt rett frem her og, sånn sett var det lett med Bess og Ned😉

      Jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye av handlingene i bøkene, men jeg tror de vil dukke opp under lesingen. Det mosegrodde huset husker jeg at var skummel, så det blir spennende å lese den på nytt🙂

  4. Tilbaketråkk: Smakebit på søndag #28: Frøken Detektiv og Spøkelsesbroen | Tones bokside

  5. For et herlig innlegg! Det vekker mange gamle minner!

    Min Frøken Detektiv-dille raljerte i meg på midten av 1970-tallet, og jeg er for gammel til at jeg fikk med meg noen modernisering av bokserien. Det er overhode ingen tvil om at min leselyst er en direkte konsekvens av at jeg ble hektet på serier om denne! Selvsagt i tillegg til Fem-serien, Det hemmelige S, Mesterdetektiven Blomquist, Bobsey-barna, Hardy-guttene etc. På 1970-tallet var nok de fleste husstander atskillig mindre bemidlet enn på 1980-tallet, så den luksus å eie bøkene man leste – nei, det kunne nok de fleste se langt etter. Selv hadde jeg et lite knippe av bøker, men vi om vokste opp sammen lånte villig vekk bort bøkene til hverandre. Bibliotekene hadde på den tiden bestemt seg for at en slik elendig litteratur ønsket de ikke å bruke sine knappe midler på. Det raste debatter i avisene og på TV om dette. Moraliserende i forhold til folks lesevaner som bare det, og antakelig med liten forståelse for hva som egentlig skaper leseglede hos unge mennesker …

    Jeg husker at jeg førte sirlige lister over bøkene jeg leste – med nummer og hele hele.😉 Jeg har fremdeles et lite knippe av mine egne bøker fordi jeg aldri har klart å kvitte meg med dem. Andre bøker – som f.eks. Hjemmets bokklubb-bøker som jeg også samlet på i tenårene (men selvsagt mye senere) – har for lengst blitt gitt bort på loppis, men ikke disse bøkene.

    Mine erindringer om spesielt Frøken Detektiv er nokså sammenfallende med Hardyguttene-serien, med unntak av kjønn. De fleste av bøkene var trukket over nesten samme lest. Det var alltid et kapittel hvor Frøken Detektiv ble fanget, og så var det forbundet med stor spenning om hun nok en gang ville bli løslatt i siste liten, slik at skurkene fikk sin straff. Og det fikk de jo alltid.😉 Men uansett hvor mange ganger jeg leste den til forveksling like historien, ble jeg aldri lei …

    Kos deg med bøkene, Silje!
    😉 Rose-Marie

    • Tusen takk, Rose – Marie!
      Fem – serien var også en av mine store favoritter. Mysterier og gåter var helt topp, så det er kanskje ikke rart at krim er en favorittsjanger ennå?

      Jeg husker også at bibliotekene var ganske bestemte på hva de ville og ikke ville ta inn av bøker, det gjaldt også på begynnelsen av 1990 – tallet da jeg leste Isfolket. Det var i allefall ikke godkjent litteratur😉

      Mønsteret du skisserer høres veldig kjent ut, men jeg brydde meg heller ikke noe om at historiene stort sett fulgte det samme skjemaet – det var spennende og jeg slukte bøkene igjen og igjen.

      Ønsker deg en fin søndag, Rose – Marie:-)

  6. Jeg skal se om ikke jeg har dobbelt sett av noen av bøkene i samlingen min, så kan du få de jeg har to av. Det tar bare litt tid, siden jeg må sjekke neste gang jeg er hjemme hos mamma. Hun tar fremdeles vare på min samling, og jeg skal forsikre meg i dag om at de har brannvarsling som virker… Både for hus, folk, dyr og Nancy Drew:-) Jeg elsker de bøkene, og de nye utgavene er bare tull. Jeg har noen av de som ble utgitt relativt nyskrevne på åttitallet, men de har jo rukket å bli gamle nå de også. Det morsomste er at jeg har fire forskjellige utgaver av Frøken Detektiv nummer en, og alle ser forskjellig ut.

    Kom inn til byen en dag det er loppis/marked rundt omkring i byen, så kan vi tråle dem sammen! De pleier å ha masse gamle Frøken Detektiv-bøker, og der koster de nesten ikke noe:-)

    • Oj, det hadde vært helt supert🙂 Ellers så er jeg gjerne med på å raide loppis en dag, det hadde vært koselig!

      Jeg hadde nok noen ganske nye jeg også, i allefall var omslagene mer moderne (ryggen var mer beige med rosa figur). Stilig med fire ulike versjoner av den første boka, jeg håper du tar bilder neste gang du er hjemme!

  7. Nancy Drew var også en stor heltinne i mitt liv🙂 Jeg lærte også å lese som 4 åring og begynte på Bobsybarna, Nancy Drew og Hardy guttene etter at jeg hadde begynt på skolen. Biblioteket hadde lange flotte hyller hvor disse seriene stod linet opp og jeg syntes det tok altfor lang tid mellom hver gang mor tok meg med på bilioteket (Det var sikkert en gang i uken :-))

  8. Så trist at bøkene dine gikk med i brannen, men ideen om å lete på loppemarked og finn er god. Husker jeg leste de bøkene selv, men sikkert 80-tallsversjonene…

  9. Jeg var også stor fan av Nancy Drew, det var hun, Pippi og Sol i Sagaen om Isfolket som var mine store forbilder da jeg var liten. Jeg hadde lyst til å bli detektiv en periode, og skrev mine egne Nancy Drew – historier. Var heller ikke så tilhenger av de nyeste bøkene om Drew. Min favoritt tror jeg het Tårnet med de vridde lys.

  10. Det er så fint med slike prosjekter, bøker man kikker etter og oppdager på loppis og bruktbutikker.

    I likhet med alle andre var jeg også en stor fan av Nancy – jeg var meget fascinert over hennes klesstil og ikke minst alt hun hadde kontroll på. Bøkene jeg hadde på 80-tallet var en blanding av de som mamma hadde fått og de som jeg og søstrene mine fikk. Da jeg studerte kjøpte jeg den første boka i en ny serie som er gul. I dag er jeg sannelig ikke på hvor mange vi har. Jeg må snoke nesten gang jeg er hjemme med mamma.

    Hold oss gjerne oppdatert om hvilke du kjøper – dette er boknostalig på sitt beste:-)

  11. gibud.no og qxl.no er også to nettsteder der du kan få kjøpt Frøken Detektiv-bøker. Husk også at Deichmann har mange for utlån, også av de gamle fra 1941.

  12. Da jeg begynte igjen å lese Frøken detektiv-bøker i eldre år, var Det mosegrodde huset den eneste tittelen jeg husket fra min barndom. Derfor ville jeg gjerne lese den boka. Jeg kjøpte den, men syntes ikke den var spesielt god. Imidlertid var den ikke den samme som den jeg hadde lest i min barndom, men en senere utgave, en med omslagstegning av Svinø.

    Senere har jeg fått den ideen at den versjonen av Det mosegrodde huset jeg leste sist kanskje var forskjellig fra den jeg leste i min barndom. I så fall burde jeg få tak i førsteutgaven, som kanskje var den jeg leste i min barndom, og lese den også.

    Nå ser jeg at det er nettopp førsteutgaven av Det mosegrodde huset du har kjøpt, det er den som ligger øverst i bunken på bildet (jeg er jo detektiv, vet du). Jeg lurer på om du kan hjelpe meg med å se etter hvor mange kapitler den har? (Svinø-utgaven mener jeg hadde 25 kapitler.)

  13. Tilbaketråkk: Vampyrer, detektiver og sjøormer – mine barndomsfavoritter. « siljes skriblerier

  14. Jeg er 12 år gammel, I dag er jeg syk og har nettopp lest ut nr. 25 og 21 elsker disse bøkene og hamstrer de både på fretex og min fars private bokhandler. Har lest de gamle og de nye bøkene og bokhandleren min kjøper inn tre nye når jeg kjøper, jeg kjøper alle som er der:). Min favoritt er Frøken Detektiv i Arizona. Jeg tror denne boken finnes i de fleste biblioteker. Jeg har blitt ertet p.g.a min interesse av bøker. Men fortsatte å ta med meg bøkene på skolen, jeg hadde ingen venner unntatt Nancy. Når jeg leste Nancy i dag så fant jeg ut at det var viktig å finne ut litt mer enn det jeg allerede visste, det var b.t.w sånn jeg fant dette innlegget elsker Nancy<3<3<3

    • Takk for at du tittet innom, Kristina. Jeg har Frøken Detektiv i Arizona, så den skal jeg lese snart. Det er trist å høre at du er blitt ertet fordi du leser bøker, og jeg håper at dette har gitt seg. Det å lese bøker er bra🙂

  15. Hei Silje.
    Litt reklame for loppemarkedet på Rødtvet skole til helgen (lør 11–16, søn 12–15): Minst 13 Frøken Detektiv-/Detektiv Nancy Drew-bøker. Noen er noe fuktskadet. Dessuten en del Mette-Marit-, Bobsey-barna- og Cherry-bøker.
    Ivar

  16. Hei Silje.

    Litt reklame for loppemarkedet på Rødtvet skole til helgen (lør 11–16, søn 11–14): Minst 26 Frøken Detektiv-/Detektiv Nancy Drew-bøker inkludert førsteutave av nr. 1 (16 sider mangler, men kan kopieres fra det eksemplaret som Deichmann har, som er samme utgave) og en amerikansk utgave av nr. 1.

    Dessuten en del Vicki, Peggy- og Bobsey-barna-bøker.

    Også enkelte Dana-pikene, Mette-Marit, Judy Bolton, Suzy, Ina, Cherry og Beverly Gray.

    Ivar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s