Zita the Spacegirl av Ben Hatke.

Tenk deg at du er ute og leker med bestekompisen din en dag og så plutselig ramler dere over et stort hull i bakken – kan det være etter en meteoritt? Du klatrer ned i krateret og der finner du en mystisk dings med en stor, rød og fristende knapp. Du har lyst til å trykke på den, men kompisen din er mer skeptisk. Du trykker allikevel og plutselig er det som om himmelen revner! Ut av glippen snor det seg tentakler som får tak i vennen din og drar ham med seg. Hva skal du gjøre nå? Zita opplever dette, og hun gjør hva en hvilken som helst tøff jente ville gjort – hun hopper etter! Og slik starter den fantastiske fortellingen Zita the Spacegirl!

Jeg ble først gjort oppmerksom på historien om Zita gjennom bloggen til Misty, for deretter å dumpe bort i den igjen hos Mari. Begge var strålende fornøyd med den, og det førte til at den havnet på ønskelista mi. Veien derfra til å faktisk få plass i hyllene mine var kort, og det tok heller ikke lange tiden før jeg kjente at jeg måtte lese boka (det er ikke en selvfølge, for å si det slik). Det er jeg glad for, for Zita the Spacegirl av Ben Hatke er en utrolig sjarmerende, morsom og spennende grafisk roman!

Jeg pleier å skrive notater på post – it lapper underveis og når jeg er ferdig med å lese en bok. Notatene fungerer som små reaksjoner akkurat der og da og jeg opplever at de er til god hjelp når jeg setter meg ned for å skrive omtalen. Det første punktet på lappen til Zita oppsummerer hva jeg synes om historien, det står enkelt og greit:

Ben Hatke har tegnet og skrevet en historie som er helt herlig. Zita selv er en flott og tøff heltinne som jeg gleder meg til å følge videre, men jeg ble også nesegrust betatt av alle de andre snåle, søte, rare og morsomme karakterene som Hatke har funnet opp. Hva  sier du for eksempel til to skjeggete småtroll som bor i rør og som er redde for rust? Eller den svære og hjelpsomme, men dog litt enkle Stong – Strong? Eller musa Mouse – en kjempestor mus som sender lapper gjennom en maksin på halsen i stedet for å prate? Og mange, mange flere. Tegningene er så detaljerte at jeg er sikker på at jeg vil finne flere merkverdige vesener  ved neste gjennomlesing, og neste. Ben Hatke har rett og slett en vanvittig sjarmerende strek som i allefall gjør meg glad!

Historien i Zita the Spacegirl er veldig handlingsdrevet. Min første tanke da jeg var ferdig med boka var, som nevnt, at dette var et eventyr. Og den har faktisk en god del likhetstrekk med de tradisjonelle eventyrene. Zita har fått et oppdrag hun skal løse – hun skal redde kompisen Joseph som er blitt tatt til fange, og på veien får hun hjelp av forskjellige trofaste (?) hjelpere. Disse hjelperne har ulike egenskaper som kommer godt med når det røyner på for vår heltinne. Jeg opplevde hele historien som svært spennende, og jeg ble også overrasket over noen av vendingene som oppstår underveis. I tillegg til å være spennende, så er den også veldig morsom, jeg satt og humret og fniste meg gjennom flere av rutende – dette var humor som som falt i smak hos meg.

Zita the Spacegirl er første bok i en serie, og det er jeg glad for. Jeg gleder meg allerede til å følge Zita og de andre på nye eventyr i ukjente galakser og på nye planeter! Liker du grafiske romaner som oser av sjarm og som er befolket av utrolig mange søte, morsomme og av og til litt skumle vesener – da er Zita noe for deg! Jeg har iallefall fått meg en ny favorittbok!

7 thoughts on “Zita the Spacegirl av Ben Hatke.

  1. Jeg er altfor lite flink til å kjøpe og å lese tegneserier. Nærmeste jeg kommer er vel å låne et Nemiblad av mannens samling en sjelden gang. Jeg tror jeg fortsatt er litt opphengt i dette med at tegneserier er for barn, men det er jo selvsagt ikke det. En periode leste jeg heftene Iskalde grøss, men de forsvant under en flytting.

    Fin omtale 🙂

    • Takk 🙂 Jeg får mer og mer sansen for grafiske romaner, og det er jeg glad for. Det er jo så mye å velge mellom, fra søte og morsomme historier som dette til 600 siders Alan Moore. Watchmen står for eksempel på 1001 lista 🙂

  2. Denne leste jeg også om på bloggen til Mari og tenkte jeg skulle lese den. Nå var det gått helt i glemmeboka så jeg er glad du minnet meg på det!
    Jeg er glad i både tegneserier og grafiske romaner og leser endel av dem i løpet av et år. Vi har et dårlig utvalg her på jobb, men heldigvis er fylkesbiblioteket til gjengjeld veldig gode på å kjøpe inn tegneserier, så jeg låner dem der.
    Noen må jeg jo bare kjøpe selv fordi de er så gode, men jeg har som ofest lånt dem på fylkesbiblioteket først 🙂
    Ønsker deg en riktig fin dag!

  3. Jeg syntes på mange måter at grafiske romaner og tegneserier er forskjellige. Det uten at jeg helt, på en god måte, klarer å formulere hvorfor jeg føler det slik.

    I love Zita og heldigvis gjør du det også, Silje 🙂 Denne flotte omtalen gjorde meg glad på Zitas vegne, hun fortjener definitivt mange fans,

  4. Tilbaketråkk: Hvordan gikk det egentlig i 2012?!? « siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s