Stormen av Frode Granhus

I vår leste jeg kriminalromanen Malstrømmen av Frode Granhus. Dette var mitt første møte med denne forfatteren, og det var et svært godt møte. I august kom han ut med en ny krim; Stormen, og jeg var så heldig å motta den fra Schibsted – tusen takk!

Vi er i Lofoten. Under et voldsomt uvær skjer det et ras, et ras som avdekker et barneskjelett. Det viser seg at det stammer fra en gutt som alle trodde forsvant på sjøen for mange år siden, og når obduksjonen viser at gutten er blitt drept kobles den nyankomne politibetjenten Rino Carlsen på saken.

På samme tid ligger det en forbrent mann på stedets sykehjem. Han kan verken prate eller se, men han vet at noen er ute etter ham. Hver dag kommer Djevelen inn på rommet hans og drypper små, sviende og etsende dråper ned i svelget hans.

Stormen av Frode Granhus er en sterk roman som tar for seg fortidens synder og hvordan disse påvirker menneskene i ettertid. Hevn og skyld er sentrale temaer. Jeg synes at Granhus med denne romanen forsterker den opplevelsen jeg satt igjen med da Malstrømmen var lest ut. Han er utrolig flink til å bygge opp en spennende og troverdig krimintrige, den er uforutsigbar i den forstand at det er vanskelig å skjønne hvordan det henger sammen. Underveis i lesingen fikk jeg fornemmelsen for at tingene måtte henge sammen på den ene eller den andre måten, og at den eller den måtte være den skyldige – men den gang ei. Samtidig så knyttes alle trådene perfekt sammen til slutt, og løsningen er både solid, overraskende og logisk. Det i seg selv er jo nok til å like en roman godt, men det som gjør at jeg igjen faller pladask for en krimbok av nettopp denne forfatteren er at han har evnen til å gjøre så mye mer ut av historien. Han går i dybden og skildrer skyldfølelse og fortvilelse på en utrolig sterk måte, og han skaper karakterer som på hver sine måter skrur seg inn i brystet mitt og blir der. Ikke bare til boken er lukket igjen og avsluttet, men lenge etter.

Rino Carlsen er en solid hovedperson/helt, og han er veldig likanes, allikevel er det andre karakterer som jeg merker at hjertet mitt dunker litt ekstra for. En av dem er den delvis sykemeldte kollegaen til Rino, Berger Falch. Hans historie er vondt, veldig vond, men formidlet på en utrolig god måte. En annen som også har gjort sine spor er Sjur Simskar, det stakkars mobbeofferet fra 1963. I det hele tatt så er historien om det som skjedde da og hvordan det har påvirket livene til alle involverte nok den delen som jeg fant aller mest interessant. Og så er det den brannskadde, da! Med fare for å uttrykke meg i store og klisjefylte ord – hjertet mitt vrengte seg på slutten mens hjernen ikke helt orket å ta inn over seg deler av informasjonen – er det mulig?!? Oj, oj, oj!!

Stormen er en flott, spennende og medrivende krimroman som tar opp store temaer som skyld, hevn og forsoning, med nordnorsk natur og vær som en storslått kulisse. Det er ingen tvil om at Frode Granhus kan skrive, og det er heller ingen tvil om at jeg har fått meg en ny favoritt krimforfatter! Anbefales både til deg som liker krim og deg som liker andre ting – dette er bra!

6 thoughts on “Stormen av Frode Granhus

  1. Tilbaketråkk: Hvordan gikk det egentlig i 2012?!? « siljes skriblerier

  2. Tilbaketråkk: To kjappe: årets påskekrim | siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s