Mister Pip av Lloyd Jones

Mister Pip er en prisbelønt og Booker – nominert (2007) roman skrevet av den New Zealandske forfatteren Lloyd Jones. Jeg ble først gjort oppmerksom på denne boka gjennom Clementine, og som vanlig når jeg leser en av hennes omtaler så fikk jeg umiddelbart lyst til å lese boka. Det faktum at Mister Pip filmatiseres med Hugh Laurie i hovedrollen var bare det lille ekstra dyttet jeg trengte for å faktisk kjøpe og lese den ganske raskt – jeg mener Clementine OG Hugh Laurie! Kan det bli bedre?

Handlingen i romanen foregår på begynnelsen/midten av 1990 – tallet på øya Bougainville i Papa Ny Guinea. Fram til 1997 lå øya i frigjøringskonflikt med papuanske staten (kilde), og disse urolighetene ligger som et bakteppe gjennom hele romanen. Vi møter den unge jenta Matilda som bor i en landsby sammen med moren sin. Faren har reist til Australia for å jobbe, og hun blir etterhvert vitne til at jo mer fremskreden faren for blokade blir, jo flere og flere av områdets hvite beboere er det som flykter. Da blokaden er et faktum er det bare igjen en hvit mann på øya, Mr Watts. En underlig mann som er sammen med en av øyas kvinner, og som lever et noe gåtefullt liv i landsbyens gamle misjonshus.

Mr Watts tar på seg oppgaven som lærer for barna i landsbyen, han har en eneste bok; Great Expectations av Charles Dickens og den leser han høyt i for elevene. Snart blir de alle sammen henført av historien om Pip, men det er ikke alle i landsbyen som er like glade for denne nye interessen .

Lloyd Jones har skrevet en fengslende og vakker bok der medmenneskelighet, identitet og  kjærlighet til litteraturen står sentralt. Historien om Matilda som knytter seg så intens til Pip og Mr Watts, og den nærheten som etterhvert utvikles mellom dem er vart og nydelig skildret. Fortelleren er Matilda, og stemmen hennes er barnlig og passer godt til en 13 – åring som har opplevd en del.  Jeg har dog et bittelite problem med nettopp denne fortellerstemmen – det er ikke slik at det er den 13 – årige Matilda som forteller, det er den voksne Matilda som ser tilbake. Jeg tror ikke at den voksne Matilda egentlig uttrykker seg på den måten? Allikevel, bruken av en barnlig fortellerstemme, påtatt eller ikke, er et grep som gjør at jeg under lesingen lettere klarer å identifisere meg med det som skjer og at jeg opplever historien som mer ekte.

Mr Watts – el. Mr Laurie.
Trykk på bildet for kilde.

Gjennom det som skjer i Mister Pip blir vi både kjent med Matilda selv og  Mr Watts sin historie, hele tiden mens farene for angrep av separatister og statlige styrker truer i det fjerne. Jeg opplevde at romanen har flere stemningsskifter, i starten er boka veldig sjarmerende. Jeg fryder meg over å lese om skoledagene som varierer mellom høytlesing av Great Expectations og besøk fra barnas mødre/bestemødre som deler sine kunnskaper om verden. Jeg smiler til Mr Watts sin bruk av vanskelige ord og begreper og hvordan han må reflektere seg frem til en ny definisjon sammen med barna – det er ikke bare bare å lære på et andrespråk! Etterhvert som krigens grusomheter kommer nærmere og forskjellen mellom Mr Watts syn på verden og øyas tradisjonelle verdenssyn blir tydeligere, får historien som skildres en mer mørk og alvorlig tone. Denne utviklingen synes jeg både er spennende og interessant. Den bidrar også til å gjøre hele historien mer troverdig – det er ikke noe søtt og sjarmerende ved krig og grusomheter.

Da jeg skulle sette meg ned for å skrive notater om Mister Pip, merket jeg meg at romanen på en måte kan deles inn i tre deler – nb; den er ikke delt inn i deler fysisk. Den første delen er når Mr Watts og elevene leser Great Expectations sammen og når de, på grunn av uforutsette ting, skal forsøke å gjenskape Dickens sin tekst. Den andre delen er Mr Watts sin egen historie som han forteller ved bålet, mens den tredje delen er Matildas historie videre. Mens jeg leste den andre delen så opplevde jeg at jeg forsto Mr Watts sin motivasjon i første del bedre – jeg forsto mer hvorfor han valgte å invitere alle disse mødrene inn i klasserommet for å fortelle om alt det de var eksperter på, tiltross for at dette førte til ugreie episoder. Mr Watts sin historie i Australia sammen med kjæresten/kona Grace og historien han skaper i klasserommet sammen med elevene og mødrene deres er en parallell, som jeg ser det. Mr Watts ønsker rett og slett å fullføre det store prosjektet han og Grace begynte på for sin ufødte datter – muligens – min tolkning?

Mister Pip av Lloyd Jones er en roman å bli glad i. Karakterene er på hver sin måte helt herlige – ja, til og med disse mødrene! De er troverdige og ekte, de kommer ut av sidene som mennesker av kjøtt og blod. Du blir glad i dem, du heier på dem og du blir både trist og lei på vegne av dem. Mister Pip er en alvorlig, søt, trist, skremmende, tankevekkende, sjarmerende, vond og vakker bok. Jeg likte den veldig god.