The Diviners av Libba Bray

Vi befinner oss i USA på 1920 – tallet. Den 17 årige Evie har gjort skandale i hjembyen og sendes til onkelen Will i New York for å få litt skikk på seg selv. Will driver museet for amerikansk folklore, overtro og det okkulte, og da et  drap med okkulte og rituelle tendenser blir begått, står politiet raskt på døra for å få hjelp. Evie som selv har skjulte krefter blander seg  inn i etterforskningen, og sammen med onkelen må hun prøve å stanse en morder hvis mål er å sørge for jordens undergang.

Libba Bray er en forfatter jeg har hørt mye om. Romanene hennes har stått på ønskelisten min lenge, men det var først med The Diviners jeg gikk til det skritt å faktisk lese en bok av henne. Og jeg angrer ikke, The Diviners er kanskje et beist av en roman størrelsesmessig – men innholdet er svært bra på alle mulige måter!

Den første tanken som slår meg  er at dette er en veldig gjennomtenkt og grundig historie. Handlingen foregår på 1920 – tallet i New York – selve the Golden Jazz age med flappers, nattklubber, forbundstid og dekadense. Jeg har lest noen andre bøker med handling fra denne tiden, men som i tillegg er skrevet i dette tidsrommet – for eksempel The Great Gatsby – og jeg opplevde The Diviners som veldig autentisk og ekte. Libba Bray må ha gjort veldig mye research i forkant og underveis i skrivingen. Beskrivelsene av New York, livet og holdningene er utrolig levende skildret, ja, det var som om jeg befant meg der mens jeg leste, sammen med Evie og de andre karakterene.

Evie er en drøm av en hovedperson og heltinne; morsom, spontan, sprudlende og tøff – hun er en slik venninne som du  gjerne vil være med, samtidig som du  er litt redd for at hun skal få deg i trøbbel. Hun kan virke noe selvsentert, men hun har en fin utvikling  etterhvert som historien går sin gang, og hun viser tilslutt at hun kan være ansvarsfull – selvfølgelig med en stor dæsj spunk! Jeg så hele tiden for meg Evie som den rampete lillesøsteren til Nancy Drew. Jeg må også innrømme at jeg falt pladask for hennes måte å uttrykke seg på – jeg synes at det bidro til å gjøre Evie til en troverdig 1920 – talls flapper. Heia Evie!!

Selv om The Diviners på den ene siden er en historisk roman, så er den, slik jeg ser det, i hovedsak en paranormal roman – en spennende og uhyggelig paranormal roman. Libba Bray maler med bred pensel, og historien rommer både det store hovedmysteriet; hvem er det som går rundt i NY sine gater og dreper sine ofre på grusomste vis og hvordan stanse denne demoniske morderen? og flere mindre bihistorier, både mystiske og tidstypiske. Hovedhandlingen var til tider ulidelig spennende; ofringer, hellige skrifter,små skumle sekter og okkultisme  – jeg innrømmer det, jeg lar meg lett rive med. I perioder syntes jeg allikevel at det ble litt for mange bihandlinger å holde styr på og som tilsynelatende ikke hadde noen plass i historien. Takk og pris så samler Libba Bray de fleste trådene i løpet av de siste 50 sidene, og jeg ser at historien er mye mer kompleks enn det jeg først tenkte; bihandlingene har helt klart en hensikt. Kanskje er det egentlig slik at alle handlingene, store som små, er like viktige? At rett og slett alt som skjer i romanen er små byggeklosser som vi må få samlet og satt på plass for å se og forstå hele bildet. For hvem er egentlig The Diviners? Og hvilke krefter er det som er på vei? Jeg vet ikke – men jeg ser frem til å få vite litt mer i bok nummer to.

Anbefales!

Maria har også lest og skrevet om romanen.