Silje Goes – kind of – Classic: Mord på kirkegården av Maria Lang.

MAriaLangeMaria Lang er pseudonymet for den svenske forfatteren og lektoren Dagmar Maria Lange. Hun debuterte som krimforfatter i 1949 med Mördaren ljuger inte ensam (En morder lyver ikke alene), og i 1954 kom den boka som jeg nå har lest; Tragedi på en lantkyrkogård (Mord på kirkegården). Maria Lang skriver bøker i samme krimtradisjon som Agathe Christie, selv om hun bryter noe med dette i og med at hun også trekker inn personenes erotiske følelsesliv som motiv for forbrytelsene (kilde). Siden hun skriver klassisk krim og regnes som den store krimdronningen i Sverige, så har jeg valgt å gi meg selv et klassikerkryss for denne her – selv om det kanskje er litt på kanten. Men hei, mine mål, mine regler.😉

Men nå, over til boka. Mord på kirkegården er mitt første møte med Maria Lang, Puck og Christer, og jeg må si at jeg ble ganske så sjarmert av denne tradisjonelle «Who done it?» – krimmen. En skal faktisk ikke se bort i fra at jeg kommer til å lese mer av Maria Lang etterhvert.

Vi møter Puck, hennes mann Einar og faren Johannes i det de skal feire jul på prestegården til onkelen Tord og hans fantasifulle datter Lotta. Julegrana er tent, maten er fortært og gavene åpnet da det plutselig ringer på døra. Utenfor står den blonde og vakre Barbara, konen til bygdas kjøpmann – hun kan ikke finne mannen sin noen steder! Hele selskapet blir med på leteaksjonen, og ikke lenge etter blir mannen funnet drept i sin egen butikk. Hvem er det som har drept kjøpmannen? Hva er motivet? Og vil morderen slå til igjen? Det viser seg at det er flere som har hatt mulighet til å ta livet av stakkars Arne, og da kriminalkomissær Christer Wijk ankommer åstedet og starter avhørene så viser det seg at det også er flere som har hemmeligheter de ikke ønsker å dele med andre. Christer og Puck må bruke både klokskap og sjarme for å finne morderen.

Jeg synes at Mord på kirkegården er en sjarmerende, enkel og ryddig kriminalhistorie som jeg slukte på kort tid. I motsetning til mange moderne krimromaner så har den lite fokus på selve forbrytelsen, i den forstand at det blant annet er lite dveling på groteske detaljer i forbindelse med likfunnet. Den er i tillegg svært lite handlingsdrevet, det er ikke mye action og jakt på en morder som når som helst kan slå til igjen. Fokuset ligger på avhør og samtaler med og mellom de ulike aktørene i historien – samtaler som kanskje, muligens gir små hint til hvem som lyver og hvem som snakker sant. Det var dette som fenget meg og som fikk meg til å lese videre og videre – nysgjerrigper som jeg er. For jeg må være ærlig, Mord på kirkegården er ikke en skummel roman, og den er egentlig ikke så veldig spennende i seg selv heller, men denne nysgjerrigheten etter å finne ut mer om de forskjellige karakterene og eventuelle motiver var nok for meg. Jeg følte at jeg var inne i et Cluedo  – spill eller Murder Mystery – rollespill, der det like gjerne kunne være jeg som først fant ut hvem som var morderen. Og jeg liker Cluedo! Og Murder Mystery – rollespill! Men siden jeg ikke er noen god Cluedospiller, så jeg klarte ikke å avsløre den skyldige før Christer… Men fiffig, ja, det synes jeg avsløringen var, og troverdig.

Det jeg nok likte aller best med denne romanen var hovedpersonen Puck. Hun var en morsom og vittig forteller med både styrker og svakheter; hun er nysgjerrig og hjelpsom, samtidig som hun ikke går av veien for å være litt sjalu og fordomsfull også. Hun minnet meg om en voksen Nancy Drew, og jeg vil gjerne lese mer om henne etterhvert.

Stort sett så må jeg si meg fornøyd med Mord på kirkegården, men det er allikevel noen små elementer som bremset litt for lesegleden. Jeg opplevde at oversettelsen skurret litt enkelte steder; noen preposisjoner som var feil, en følelse at et ord manglet her og der, og det syntes jeg var slitsomt. I tillegg så klarte jeg ikke å la være og henge meg opp i det faktum at Herr Motander skulle ha dødd for fem år siden – i 1963, mens boka ble gitt ut i 1954. Skrev Maria Lang en historie som fant sted 14 år frem i tid, eller er det en trykkfeil? Ikke vet jeg, men under lesingen så følte jeg hele tiden at det var store femtitalls – vibber tilstede, så jeg heller nok mest mot det siste.

Alt i alt er Mord på kirkegården av Maria Lang en lett, grei og sjarmerende krim!

Ingalill, Beathe, Tone og Randi har også skrevet om denne romanen.

Takk til Silke Forlag for dette leseeksemplaret!

6 thoughts on “Silje Goes – kind of – Classic: Mord på kirkegården av Maria Lang.

  1. Sjarmerende er en god beskrivelse!
    Ser at du er en mye mer oppmerksomleser enn jeg, selv om ingen av oss gjettet morderen, fikk hverken med meg disse 14 årene eller preposisjonene, alt for opptatt av understrømmende erotikk. (hmm, litt billig klassikerkryss da, eller jeg urettferdig nå?)

  2. Fint at du anmeldte denne, tenkte jeg kunne ha den som «påskekrim». Disse erotiske undertonene dere snakker om gjør meg litt nysgjerring. Mihihi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s