Den fortrolige av Hèléne Grèmillon

denfortroligeEn gang i blant dukker det opp en bok som får meg til å legge bort alt annet jeg leser på. Jeg har særlig lagt merke til at det skjer når jeg på en eller annen måte har kjørt meg litt fast med en annen bok. At den følelsen av å ikke komme videre, ikke skjønne hensikten med noe som fortelles gjør meg mer mottakelig for noe helt annet lesestoff, helst i en annen sjanger og helst i form av en historie som slår bena under meg. Den fortrolige av Hèléne Grèmillon er en slik bok, en reddende bokengel som løftet meg opp fra en begynnende lesesump. Og så er den så utrolig god også, i seg selv!

Jeg har de siste månedene lest den ene gode omtalen etter den andre av denne romanen, og jeg har vært bombesikker på at dette er en bok etter min smak; hemmeligheter, sterke følelser og Paris – det viste seg at magefølelsen stemte. Den fortrolige av Hèléne Grèmillon er en bok som jeg kan anbefale på det varmeste til alle og enhver.

Vi er i Paris, året er 1975 og forlagsredaktøren Camille har nettopp mistet moren sin. Blant den store haugen med kondolansebrev finner hun en tykk konvolutt uten avsender. Konvolutten inneholder et brev, et brev som forteller historien om den unge, vakre og kunstneriske jenta Annie som rett før 2. verdenskrig blir venn med den velstående Madame M. Etterhvert som vennskapet utvikler seg inngår de to en pakt som vil få store konsekvenser for dem begge.

Camille forstår ikke hva denne historien har med henne å gjøre, og hun mistenker at det er noen andre som er den tenkte mottakeren eller at det er en forfatter som prøver å presentere et bokmanus på en original måte. Men når brevene fortsetter å komme og historien utvikler seg går det opp for henne at denne historien om umulig kjærlighet og ødelagte skjebner i aller høyeste grad angår henne og hennes liv.

Den fortrolige av Hèléne Grèmillon er en altoppslukende og medrivende roman som jeg syntes var veldig vanskelig å legge fra seg! Det er en slik historie med karakterer og skjebner som fortsatte å kverne rundt i hodet mitt når jeg i et øyeblikk eller to la fra meg boka – og nå, når jeg er ferdig med den, så er jeg på en måte ikke det allikevel. Annie og Madame M, Louis og Paul de er med meg ennå, og det er det ikke alle karakterer som er etter endt lesing – i allefall ikke i like stor grad.

Selv om jeg følte karakterene sterkt og næret store følelser for dem på godt og vondt, så opplevde jeg allikevel at det som gjorde at jeg likte historien så godt, det som drev meg videre – ja, nesten jagde meg gjennom sidene – var selve handlingen, det som skjer med personene. Hèléne Grèmillon tar for seg store, dramatiske og velkjente temaer som kjærlighet, sjalusi, utroskap og hat, og det gjør hun på en særdeles god måte. Følelsene er sterke og handlingene de fører med seg er voldsomme, og det hadde vært lett å falle i den store putrende klisjègryta, men det føler jeg ikke at Grèmillon gjør. Hun legger seg heller til en mer nøktern tone, og det synes jeg gjør hendelsene og romanen mer troverdig. Og for meg som blir litt allergisk og grinete når jeg leser veldig klisjèfylte og pompøse bøker, gjorde dette meg til en veldig glad og lettet leser! Hurra!!!

Den fortrolige er en ganske kort roman med sine 250 sider, samtidig som den forteller en historie som omhandler mye og som strekker seg over en lang og dramatisk tidsperiode – både for hovedpersonene og for Frankrike. En skulle ha trodd at en bok med et så stort omfang i handling og hendelser hadde trengt mange flere sider – at for få sider ville ført til en knapphet, en følelse av at noe viktig ikke ble fortalt – men det er ikke tilfelle her. Hèléne Grèmillon legger frem historien på en slik måte at jeg føler at det som blir fortalt er nok til å gi meg det fulle og hele bildet. Leseopplevelsen blir ikke knapp, den oppleves som helt riktig! Jeg tror nok grepet med å fortelle hovedhandlingen i brevform er med på å  forsterke denne følelsen. Det som blir fortalt er det som er viktig for at historien skal drives videre. Det eneste som trakk bittelitt ned var oppsummeringen i diktform på slutten – hva var hensikten med den??(De siste versene var greie nok, men resten var jo ikke noe nytt).

Hèléne Grèmillon har skrevet en velkomponert, fengende og sterk roman som jeg likte veldig veldig godt! Løp og les, les og løp 🙂

Lys til å lese flere omtaler? Se her da vel: Linn, Elin, Karin, Ellikken, Rose-Marie, Ingalill, Lena, Kasiopeiia og Tine.

Takk til Aschehoug for dette eksemplaret!

2 thoughts on “Den fortrolige av Hèléne Grèmillon

  1. Tror ikke jeg har lest en eneste negativ omtale om denne boka. Den ser ut til å ha truffet rett i påskesjela, til tross for at det egentlig ikke er en krim. Du har jo også virkelig slått deg på ww2 i det siste. Nemirovsky, Guernsey og Gremillon, kvalitet, kos og underholdning?
    Det er litt spennende for hvor finnes den autentiske krigen. Jeg har ikke lest Irene, valgte som kjent Gremillon istedet, selv om krigen der er ett bakteppe, ihvertfall mer enn hos Potetskrellegjengen, som selv om den var kos og moro, hadde krig på hver side.
    Tror du må skrive et sammenlikningsinnlegg!

    (epilogen gidder jeg ikke nevne engang)

    • Sammenlikningsinnlegg hørtes spennende ut! Jeg skal se hva jeg får til. Egentlig er det rart at jeg har lest så mange WW2 bøker på rappen nå (nesten) for jeg har aldri vært veldig glad i historier fra den tiden – i allefall ikke før nå. Jeg har flere bøker på vent også; Catch -22, Alle dør alene osv, så det er kanskje en trend for 2013??

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s