Tanker rundt min leseopplevelse av «Gå aldri fra meg» av Kazuo Ishiguro

En gang i blant dukker det opp en roman som gjør et så stort inntrykk på meg atishiguro jeg blir helt nummen og språkløs. Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro er en slik roman. Jeg leste den ut i løpet av en svært intens lørdag, og den har ligget og gnuet inni meg etter det. Det har vært som om jeg har oppholdt meg i en boble, et vakuum der tankene mine har sentrert rundt leseopplevelsen min og hvordan jeg skulle klare å formidle dette til andre. Og jeg får det liksom ikke helt til. Ordene jeg rabler ned er ikke dekkende for den opplevelsen jeg fikk av å lese denne romanen, og, selv om jeg prøver og prøver, så klarer jeg ikke å skrive en tekst som yter denne vonde, vakre, tankevekkende og stemningsfulle historien rettferdighet! Det blir enten for platt og kaldt eller for svulstig og klisjéfylt – og det blir bare helt helt feil, for Gå aldri fra meg er så langt unna platt, kald, svulstig og klisjéfylt som det er mulig å komme.

Ishiguro har skrevet historien om Kathy, Ruth og Tommy på en ærlig og ekte måte. Han har skapt karakterer som virkelig trer ut fra sidene og som står foran deg som virkelige personer av kjøtt og blod mens du leser, karakterer som du både kan kjenne igjen deg selv i og andre rundt deg, karakterer som du blir knyttet til, som du blir glad i og som du blir både sint og irritert på. Han skildrer livet på den engelske kostskolen og livet etterpå på en slik måte at du føler at du er der, at dette universet – som ikke helt er vårt univers – allikevel føles som vår virkelighet. Han lar oss bli med på en livsreise, Kathy, Ruth og Tommy sin livsreise, og han lar oss ta del i deres erfaringer, deres drømmer og håp – og deres krypende erkjennelse av at livet de er eslet for er langt unna det livet de drømmer om. Og det er så foruroligende, og det er så tungt –  og jeg kjenner at presset jeg følte i brystet mens jeg leste romanen også er til stede nå som jeg skriver ned dette – men jeg tror at det nettopp er denne følelsen som gjør at Gå aldri fra meg ble en så ekstraordinær leseopplevelse for meg. Den gjorde noe med meg, den traff en nerve og den boret seg fast.

Jeg tror nok at Ruth, Kathy og Tommy vil være med meg i lang tid fremover.

Og det er jeg glad for.

20 thoughts on “Tanker rundt min leseopplevelse av «Gå aldri fra meg» av Kazuo Ishiguro

  1. Så heldig du er som har lest en bok som berørte deg sånn! Å blogge etter en slik leseopplevelse er vanskelig. Det virker som om de beste bøkene er vanskeligst å omtale. Ord blir fattige når man skal forsøke å forklare magien ved dem. Jeg har hørt mange god-ord om denne romanen men ikke lest den selv. Håper «leseboblen» ikke har sprukket enda 🙂

    • Ja, ikke sant! Jeg har merket det tidligere også, at de bøkene som treffer meg veldig følelsesmessig er de bøkene som er vanskeligst å skrive om.

  2. Rett på leselisten med den, ble helt oppslukt av dine fine ord om bøken. Synes du greide deg bra å formidle din leseropplevelse:) Ønsker deg en herlig kveld videre!:)

  3. Denne boka gjorde sterkt inntrykk på meg også! Var ganske tilfeldig at eg plukka den ut i bokhandelen, hadde ikkje hørt om den på forhånd – og då var nok effekten også desto større…

    • Jeg hadde hørt litt om den tidligere, så jeg var forberedt på hva den handlet om til en viss grad. Men det gjorde ikke noe for leseopplevelsen, jeg ble like følelsesmessig engasjert allikevel. Fantastisk god roman 🙂

  4. Jeg leste boken i fjor, men klarte ikke skrive omtale av den. Liker den nok ikke like godt som du gjør, men du verden så satt ut man blir… Den bare vokser og vokser, og man slutter andri å gruble…

    • Den er vrien å skrive om, det er lett å si for mye, samtidig som en vil jo formidle sin egen leseopplevelse. Jeg er helt enig i at den bare vokser og vokser, jeg får fremdeles en tung følelse i brystet når jeg tenker på den. Den har virkelig gjort inntrykk.

  5. Tilbaketråkk: Smakebit på søndag: Resten av dagen | Draumeverda

  6. Det var en god og overbevisende omtale og hadde jeg ikke allerede lest/blogget/likt boka hadde jeg umiddelbart kastet meg over amazon. Kuriøst, jeg planla å skrive lest/blogget/elsket, men forandret til – likt – i siste sekund – betyr det at jeg ikke likte den så godt som jeg trodde? Merkelig. Uansett, det jeg hengte meg mest opp i under lesingen var at det ikke var noe kamp. Ingen protester, opprør eller framfusende helter/heltinner som styrter styresmakter og tar makta tilbake – jmf, de fleste ungdomsdystopier. Det gjorde sterkest inntrykk fordi det på den måten framstod som mer virkelig.

    • Tusen takk, Ingalill :-). Ja, den virker så troverdig og det er nok derfor jeg likte den så utrolig godt, samtidig at det førte til at jeg både opplevde den som svært skremmende og altoppslukende.

  7. Eg likte og denne boka veldig godt. Det begynner å bli ei stund sidan eg las ho, men ho gjorde sterkt inntrykk på meg. Eg har sett filmen og, men det var ingen höjdare.

  8. Tilbaketråkk: #5: Hvordan ligger jeg an?!? | siljes skriblerier

  9. Tilbaketråkk: Hvordan gikk det egentlig med måloppnåelsen i 2013? | siljes skriblerier

  10. Tilbaketråkk: Hipp hurra for jubilantene! | siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s