1001 – lesesirkel: Til fyret av Virginia Woolf

Egentlig hadde jeg tenkt å kalle dette innlegget Who is afraid of Virginia Woolf, for jeg har lenge vært litt sånn småredd henne og hennes forfatterskap – men så syntes jeg ikke det passet helt inn allikevel.  Jeg er jo egentlig ikke redd Virginia, det er bare at jeg ikke forstår meg helt på henne. Kanskje har det noe med tid og sted, for når jeg nå har lest Til fyret i forbindelse med Lines lesesirkel så er jeg i grunnen bare glad for å være ferdig. Den har ikke gitt meg noe som helst – og det er jo forferdelig trist når boka regnes som et mesterverk innen moderne litteratur! Og derfor blir ikke dette en omtale der jeg tar for meg romanens litterære kvaliteter, det synes jeg nemlig blir helt feil – det er blitt skrevet opp og ned i mente om alle kvalitetene denne romanen har, og jeg skal ikke krangle på det – da må jeg i såfall finlese boka på nytt veldig mange ganger først, og det har jeg forløpig ingen planer om. Det jeg kan gjøre, og det jeg skal gjøre, er å komme med en tekst om min leseopplevelse av Til fyret. Høres det ok ut?

Fint.

image

Som lærer jobber jeg mye med leseopplæring, og noe av det første vi lærer om lesing på lærerhøyskolen er at lesing = avkoding + forståelse. Når du har lært deg å trekke sammen bokstavene til ord, da kan du avkode hva det skal være. Vi kan for eksempel fint avkode en tekst skrevet på finsk, spansk og italiensk, ja alle språk med samme skriftspråk som det vi bruker, selv om vi ikke kan verken finsk, italiensk eller spansk. Men alle som liker å lese vet også at det som gjør lesingen spennende, provoserende, trist eller morsom – det står og faller på den viktigste komponenten: forståelsen.  Det er ikke noe gøy å lese en finsk roman dersom du ikke skjønner språket,  det vil ikke gi noen mening, det vil bare bli en samling bokstaver og ord som ikke forteller deg stort. Og den følelsen satt jeg med under deler av lesingen av Til fyret av Virginia Woolf.  Bokstavene formet ord, ordene formet setninger – men jeg klarte ikke for alt i verden å skjønne hvor hun ville hen med historien! Det er en skikkelig pyton følelse, og jeg følte meg utilstrekkelig som leser!  Her har Virginia skrevet et mesterverk innenfor den engelske modernismen – og så opplever jeg bare et sammensurium av innskutte bisetninger, tankespinnerier om fortiden utløst av en replikk, et blikk, en gjenstand – og jeg synes det blir dørgende kjedelig å lese om.

Den ytre handlingen er enkel. En familie er på feriestedet sitt ved kysten sammen med noen venner. Ikke så langt unna er det det et fyr som den yngste sønnen ønsker å reise ut til, og før romanen starter kan det virke som om han er blitt lovet en tur dit morgenen etter dersom været er bra. Farens kommentar om at været ikke blir bra setter igang ulike tankeprosesser og minner hos de involverte. Romanen slutter ti år senere med (SPOILER, SPOILER) at faren tar med seg de barna som fremdeles lever ut til fyret for å minnes den avdøde konen og moren. Disse to delene knyttes sammen av en midtdel der vi får beskrivelser av hvordan feriehuset forfaller og naturen tar over fordi menneskene ikke kommer på besøk lenger. Og dette er faktisk den delen jeg liker best i hele romanen. Jeg liker beskrivelsene og skildringene av hva som skjer med de ulike gjenstandene som også blir nevnt i den første delen, og selv om det også her er mange innskutte bisetninger og lange setninger så opplever jeg allikevel det som en mer konsis og levende tekst. Alt «pjattet» fra særlig den første delen er fraværende, og alt det som er skrevet føles relevant. Og så er det så utrolig godt, nesten poetisk, skrevet:

Så, da alle lamper, var slokket, månen var borte og et tynt regn trommet på taket, begynte et umåtelig mørke å øse ned. Det var som om ingenting kunne overleve denne flommen, dette vellet av mørke som krøp inn i nøkkelhull og sprekker, smøg seg inn bak gardinene og inn i soverommene, slukte snart en mugge og et vaskefat, snart en skål med røde og gule georginer, snart en kommode med skarpe kanter og solid omfang. S 127 – 128.

Sånt liker jeg.

Men denne midtdelen er altså «bare» bindeleddet mellom de to større delene Vinduet og Fyret, og disse to delene ble altfor kjedelige, springende og omstendelige for min smak. Som jeg nevnte innledningsvis så er det små ting; blikk, replikker etc som utløser lange tankerekker hos de ulike karakterene, og det kan fungere kjempefint det, det er bare at i Til fyret så er det veldig mange karakterer som tenker veldig masse – hele tiden! Og det er nesten umulig å skille dem fra hverandre! Virginia Woolf sin fortellerstemme er veldig tydelig og distinkt, men den overskygger på et vis karakterenes egne stemmer. De trår aldri frem fra sidene som levende og sterke karakterer, men forblir bare karakterer skrevet på et ark. Det er jo fullt mulig at dette var intensjonen til Woolf, men det grep ikke meg noe særlig. En må ha tunga rett i munnen, nærlesingsbrillene på og helst noe å notere på og med – og der var ikke helt jeg. Jo forresten,  jeg opplevde at Fyret var litt bedre enn Vinduet, men da var jeg allerede så lei at jeg bare leste for å bli ferdig….. og det ble jeg – og jeg tror at Til fyret av Virginia Woolf skal leses igjen en gang, med nærlesingsbriller, notatblokk og en analyse eller to ved siden av. Men det blir lenge til.

Flere omtaler av denne romanen finner du hos linesbibliotek.wordpress.no.

image

11 thoughts on “1001 – lesesirkel: Til fyret av Virginia Woolf

  1. Flott innlegg, Silje! Det som er så rart med Woolf er at noen elsker henne mens andre ikke fikser henne i det hele tatt, og at det ikke ser ut til å være gitt på forhånd hvem som vil tenke hva. Med de andre modernistene er det ofte sånn at de skolerte liker det fordi de vet hva de skal se etter, mens andre lesere ikke forstår noe særlig. Med Woolf er det like gjerne sånn at de skolerte synes det er kjedelig, mens andre elsker det.

    Jeg synes det er interessant det du sier om karakterene, og jeg har samme opplevelse selv. Jeg har ennå til gode å få taket på noen av karakterene til Woolf, selv om de har dybde, troverdighet og nyanser. Men siden det er så tydelig at det er Woolf som har skapt dem, blir de egentlig bare en påstand og mangler liv. Jeg liker de enorme språklige kvalitetene ved Woolfs romaner, men blir aldri berørt av det hun skriver. Det blir for kunstig for min smak.

    • Tusen takk, Line, og takk for en grundig kommentar. Kunstig synes jeg er et passende uttrykk, det blir for upersonlig konstruert. Men jeg er enig, hun har et veldig godt språk. Og jeg likte jo midtdelen veldig godt nettopp på grunn av det. Og siden hun skildrer gjenstander og natur i stor grad, så er det begrenset hvor mange tankespinnerier hun kan skrive om i den delen ;-).

  2. Du da, jeg satt nettopp og skrev en kommentar om at jeg skulle lese ditt innlegg som nr.2 fordi du likte boka så godt. Trodde jeg hadde lest den en plass, men det må ha vært en drøm, eller en slags misoppfatning om at Silje liker alle disse vanskelige tilgjengelige lesesirkelbøkene (host host Murakami). Uansett, de tingene du trekker fram er mye av det samme som ble trukket fram hos (oss) som slet med Kafka på Stranden. Strålende språk med pappkarakterer. Selv har jeg ingenting å bidra med her. Har lest boka, for 15-20 år siden, mente at jeg likte den godt, men husker kun overfladiske elementer. Fyret, streams of conscioussness osv.

    Det jeg vet er at jeg leste bøker anderledes for tjue år siden. Nå er det leseropplevelser, underholdning og etterverdi som står i fokus. Den gang var det språk, struktur, kontekst og teori. Da brydde jeg meg døyten om karakterer og troverdighet, oppbygning og ord var viktigere. Her er det ingen gylden middelvei. Enten eller og det er kanskje ikke så rart jeg likte den svært godt den gang da, men sliter med å huske den nå.
    (Lily som malte er den eneste jeg kunne ha nevnt for disse omtalene)

    • He he, jeg kan jo ikke like alle 1001 bøkene ;-). Forskjellen på Murakami og denne her synes jeg er at det skjer ting i Kafka.., jeg opplevde den som en eksplosjon av fortellerglede og spennende, rare og magiske hendelser – formidlet med et svært godt språk. Til fyret er også språklig veldig godt skrevet, men for meg så ble det veldig kjedelig.

  3. Jeg likte Til fyret godt. Leste innlegget ditt forleden men hadde bare mobil og fikk ikke kommentert det da..Synes språket er fantastisk, stemningen, dybden– Men jeg er visst en av de få som likte den så godt, visstnok..

    • Det er det som er så spennende med slike lesesirkler. Vi opplever den samme romanen på ulike måter, og det interessant å lese om hva som får en til å like noe som for eks jeg ikke likte. Jeg var for eksempel en av veldig få som elsket Storm i juni 🙂

  4. Interessant det du tenkte å kalle innlegget, som også refererer til «»Who’s Afraid of the Big Bad Wolf» (hvem er redd for å leve uten falske illusjoner, leste jeg på wikipedia…hehe, genial side egentlig). I utgangspunktet en spøk, men likevel med en alvorlig undertone synes jeg 🙂

    Som Anita likte jeg også boken godt (som du leste i innlegget mitt om den), og kommentaren din til henne fikk meg til å tenke på noe Woolf var opptatt av; å vise at ulike mennesker kan ha forskjellige oppfatninger av samme hendelse – og det blir også slik med bøkene vi leser -> vi oppfatter og opplever dem forskjellig. Og jeg tenker at dette er noe av det Til fyret handler om. Men jeg har erfart at selv om bøker regnes som mesterverk eller er på lister over bøker som må leses er det ikke dermed sagt at jeg skjønner meg på dem eller liker dem i det hele tatt!

    • Ja, denne falt ikke helt i smak, selv om den var velskrevet. Men Line anbefaler meg å prøve essayene hennes, så nå er A room of one’s own innkjøpt :-).

  5. Tilbaketråkk: # 6,7 og 8: Hvordan ligger jeg an?!? | siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s