Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen

Rett før sommerferien startet og det eneste som sto i hodet mitt var «Jeg skal være i Paris i 7 uker!!», fikk jeg en hyggelig e – post fra Trude Lorentzen, journalist i Dagbladet. Hun hadde skrevet en bok og lurte på om jeg ville lese den. Det takket jeg selvfølgelig ja til, og etter en stund dumpet manuset til Mysteriet Mamma ned i postkassen min. Og siden jeg ikke var hjemme da, så fikk mannen i oppdrag å putte manuset i kofferten sin slik at jeg kunne lese den når han kom nedover. Som sagt, så gjort. Den siste sommerferieuka var Trude Lorentzen i papirform med meg både til Normandie, på kafe, på kino (!) og i diverse parker.

Dette var en bok det var vanskelig å løsrive seg fra. Rett og slett!

Da jeg fikk se omslaget til denne boka, slo det meg at det så så kjent ut. Og det var det også. Trude Lorentzen skrev for noen år tilbake en reportasje i Dagbladet Magasinet om moren som etter en relativt kort periode med tung depresjon valgte å avslutte livet da Trude selv var 15 år. Denne boka er en videreføring av den reportasjen, der forfatteren går enda mer i dybden og forsøker å forstå morens plutselige sykdom og hvorfor det fikk det utfallet det fikk, samtidig som hun ønsker å få vite hvem moren var som barn, ungdom og voksen før hun ble syk. Jeg tolker også Mysteriet Mamma som Trude Lorentzen sitt forsøk og oppriktige ønske om nå, i voksen alder, akseptere og skjønne morens valg – så langt det går an.

Mysteriet Mamma er altså en personlig beretning om Trude og moren. Det er den voksne Trude som ser tilbake på livet med moren Mia, og som også utforsker hvordan livet til Mia var da hun vokste opp og da hun møtte ham hun skulle gifte seg med og få Trude med. Jeg synes at tittelen på boka passer så utrolig bra, ikke bare er selve sykdomsbildet til moren et mysterium, men Trude Lorentzen tar oss lesere med på sin egen etterforskning for å bli kjent med hvem moren var før hun ble syk, før hun fikk barn. Forfatteren blir på en måte en detektiv som forsøker å finne svar på hvorfor dette skjedde med nettopp Mia, og vi lesere er med.

Trude Lorentzen skriver svært godt og ledig, og hun skaper en nærhet med ordene sine. Det er så lett å leve seg inn i det hun skriver, og jeg opplevde at teksten etterhvert krøp inn under huden på meg og skikkelig skaket meg opp. Jeg kjente at det bygde seg opp en klump inne i meg mens jeg leste, en sårhet på vegne av 15 åringen som opplever å miste moren sin, når hun i stedet bare burde fått forholde seg til om luggen var høy nok eller hvordan et ekte kyss skulle kjennes ut. En sårhet som endret seg til frustrasjon, sinne og tilslutt avmakt etterhvert som den voksne Trude avdekker svikt i systemet som skulle ta vare på moren.

Historien som fortelles er sterk og vond, men fremfor alt preget av en uendelig kjærlighet og varme – både mellom barnet/ungdommen Trude og moren, i den voksne Trudes minner og mellom Trude og faren. Trude Lorentzen skildrer så godt hvordan det er å være 14 år, med typiske fjortisproblemer, og samtidig måtte takle en alvorlig syk mor. Hun skriver ærlig og usminket om frustrasjonen over at moren ikke klarer å «ta seg sammen» og om usikkerheten som kommer når en man er glad i ikke er til å kjenne igjen. Og det som jeg synes er helt mesterlig er at hun både klarer å formidle og bevare fjortenåringens stemme slik hun opplevde situasjonen, samtidig som hun nå, som voksen og mor, kan se tilbake og reflektere over hendelsene. Den tosidige fremstillingen; unge Trude som står midt opp i det og den voksne Trude som nå har fått noe distanse, gjør at Mysteriet Mamma, for meg, ble både en vàr og nær skildring om en mor og en datter og en allmenngyldig beretning om tap og psykisk sykdom. En historie om å søke svar, men ikke alltid finne dem. Den er personlig, men ikke privat.

Jeg mener at Trude Lorentzen har skrevet en vakker, velskrevet og viktig bok, som bør bli lest av mange! Anbefales!

Gro og Rose – Marie har også skrevet om Mysteriet Mamma.

Tusen takk til Trude Lorentzen og Oktober forlag for manus.