Kort og flott: Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang

Tittelen til Agate Øksendal Kaupang sin debutroman – Å holde pusten – passer IMG_20131001_120948godt til å beskrive hvordan leseopplevelsen var for meg. Jeg måtte minne meg selv på å puste opp til flere ganger gjennom bokas 180 sider. Jeg tror også at det Å holde pusten er noe som romanens hovedperson, den navnløse jeg, gjør som en overlevelsesstrategi i en ellers kaotisk hverdag. En svært passende tittel på mange måter, med andre ord.

Agate Øksendal Kaupang har skrevet en svært sterk og sår historie om psykisk sykdom, omsorgssvikt og om det å være 16 år og prøve og holde familien sin samlet. Den minner meg på den måten tematisk veldig om Benedicte Meyer Kroneberg sin fantastiske debut Ingen skal høre hvor stille det her,Men som Kroneberg, så har også Kaupang sin egen helt distinkte stemme – og det er det som gjør det så spennende og interessant. Og ikke minst imponerende – forfatteren er 20!

Jeg liker veldig godt at Kaupang velger å fortelle historien gjennom kortere og lengre episoder fra nåtid og fortid. Dette tegner et sammensatt bilde av en familie i krise og en ungdom som iherdig prøver å lappe sammen hverdagen for lillesøsteren og som forsøker å være den forutsigbare voksne, samtidig som hun har sine egne utfordringer i forhold til skole, foreldre og kjæreste. Og det fører til at jeg opplevde at jeg som leser fikk en større forståelse av både hva som har hendt tidligere, hvorfor ting er slik de er nå og hovedpersonens valg og utvikling.  Det er sterkt og vondt å lese, og jeg merket at jeg fikk en følelse over meg om at jeg måtte verne om dette barnet, denne ungdommen som ingen tilsynelatende brydde seg om.  Oppbyggingen med disse episodene gir hele historien en form for autentisitet, det jeg leste opplevde jeg som ekte og sant – og det gjør at jeg blir ekstra imponert av forfatterens evne til å sette seg inn i ulike situasjoner.

Agate Øksendal Kaupang har en veldig ærlig stemme. Hun skildrer hendelser og følelser ærlig og legger ikke noe i mellom når hun beskriver vonde hendelser. Hun går inn i kjernen, og der er det brutalt og skittent til tider, men på samme tid veldig sanselig og vakkert:

Jeg stopper ved en sort med blonder i kantene. De ørsmå dråpene med sekret som har piplet ut fra skjedeveggen hennes, er blitt til en størknet gråhvit flekk mot trusestoffet. Jeg står der med det lille plagget i hånda, setter det opp mot nesa. Jeg trekker inn den svake lukten av kjønn, urin og noe syrlig før jeg putter den i maskinen. Alt føles så intimt. En syklus der hun bruker dem, og jeg vasker dem, og hun bruker dem igjen. Maskinen som dreier rundt og rundt. Det er kanskje det nærmeste vi kommer hverandre. S 117.

Jeg vet at dette her er en mye kortere tekst enn det jeg vanligvis pleier å legge ut etter at jeg har lest en bok, men jeg synes det er vanskelig å formidle hvorfor jeg likte den så godt. Å holde pusten er en veldig god bok både i forhold til innhold og form. Jeg opplevde at innholdet engasjerte meg, provoserte og rørte ved meg – den traff meg mitt i hjertet, samtidig som jeg også opplevde at måten innholdet ble formidlet på var både gjennomarbeidet og velskrevet. Den er kort med sine 180 sider og sine små episoder – men forfatteren klarer  å skrive på en slik måte at det føles som det er akkurat langt nok. Jeg opplever at hvert eneste ord i denne romanen er viktige og vel tenkt ut for å få fortalt nettopp denne historien.

Anbefales varmt!

IMG_20131001_113100

 

Nora og Mary har også lest denne romanen.

Takk til Gyldendal for dette eksemplaret.

24 thoughts on “Kort og flott: Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang

  1. Så fin anmeldelse Silje. Og som de andre her fikk jeg lyst til å lese boken. Jeg vet ikke, men det var noe med omslaget som gjorde at denne boken fristet ikke, uten at jeg leste bakside-teksten.🙂

  2. Hvor får du tak i bok og hva heter boka du skribler i fakta om bøkene du har lest og mener om dem? Bruker en vanlig notatbok til å skrive slike ting i, men skulle gjerne ha hatt en slik notatbok som duh ar. Det hadde vært lettere, men vet ikke hva de kalles? Og får man tak i det på vanlig bokhandel?

  3. For sårt og vondt for meg – men anmeldelsen var veldig fin og hadde jeg vært laget av sterkere stoff, ville jeg lest, som er omtrent det samme som jeg alltid sier til Ellikken -).
    Dere leser rett og slett for triste bøker for meg!

  4. En meget fin anmeldelse, men jeg er litt som Ingalill at jeg har problemer med det som er for sårt og vondt. Jeg har lest Ingen skal høre hvor stille det er og likte den virkelig godt, så jeg kunne kanskje prøve meg.:-)
    Kunne jeg også fått link til hvor du kjøper notatboken? Jeg har lett etter gode notatbøker men ender som regel opp med enkelt linjerte. Og da må man lage marger og plass til overskrift selv🙂

    • Jeg synes Ingen skal høre… nok var hakket vondere, så sånn sett så synes jeg du kan prøve deg på denne. Eller kanskje det bare var jeg som var mer forberedt denne gangen? Temaet rører ved meg på en spesiell måte; jeg blir så opprørt og trist på vegne av disse barna.

      Jeg skal sende deg linken🙂

  5. Tilbaketråkk: #9/2013: Hvordan ligger jeg an?!? | siljes skriblerier

  6. Tilbaketråkk: Forberedelser til Bokbloggprisen 2013 – en liten oppdatering. | siljes skriblerier

  7. Tilbaketråkk: Agate Øksendak Kaupang: Å holde pusten | Karis bokprat

  8. Tilbaketråkk: Agate Øksendal Kaupang: Å holde pusten | Karis bokprat

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s