NB til meg selv: Ikke start på en vanedannende første omnibus i en omnibus – trilogi uten å ha de neste liggende lett tilgjengelig! Greit nok at det er for sent nå, men prøv å huske det neste gang. Eller? Du vil spare deg for noen frustrasjoner hvis du husker det.
I utgangspunktet var Wool ment å være en selvpublisert, enkelstående novelle, men da populariteten økte bestemte Hugh Howey seg for å skrive flere historier knyttet til det samme universet og med de samme karakterene. Som med den første, valgte han også å publisere disse via Amazon’s Kindle Direct Publishing, og seg hør og bør en suksessrik selvpubliseringshistorie, så ble bøkene plukket opp av Simon and Schuster i 2012. Det er disse som står for distribusjonen av de fysiske bøkene, mens Howey fremdeles har full kontroll over e – bok salget (kilde). Som svoren papirbokelsker og svært glemsk Kindle – eier, så er jeg veldig glad for at dette skjedde, for ellers tror jeg ikke at jeg hadde fått med meg denne veldig gode og altoppslukende sci – fi – historien/dystopien!
Handlingen i Wool foregår i et univers der hele verden er ødelagt av giftige gasser, og der de gjenlevende har sperret seg inne i en kjempestor silo under jorda. Etter flere generasjoner har det utviklet seg et helt eget samfunn med ulike jobber, lover og mytologi. Siloen er på over 100 etasjer nedover og det er skapt et klasseskille mellom de som jobber – bokstavelig talt – på bunn, de i mellomsjiktet og de på toppen. Det er ikke lov å tenke og ytre «farlige» tanker, og for de som gir uttrykk for at de stiller spørsmål ved samfunnet og som er nysgjerrig på verden utenfor, er det blitt utviklet en grusom praksis.
De får ønsket sitt oppfylt.
Ikledd beskyttelsesdrakt blir de sendt opp og ut for å vaske siloens sensorer, og vis de er raske nok rekker de også å bevege seg mot åskanten før gassene i lufta etser drakta og etterhvert mennesket inni vekk.
Da siloens politimester blir sendt ut for å vaske, oppstår det, naturlig nok, et behov for en ny politimester. Ordføreren og visepolitimesterens førstevalg er en kvinnelig mekaniker fra siloens nedre sjikt; Juliette, og dette valget får etterhvert voldsomme og dødelige konsekvenser. Er det et nytt opprør på gang?
Som dere sikkert har skjønt etter å ha lest innledningen, så likte jeg denne boka utrolig godt. Jeg synes at Hugh Howey har skapt et veldig gjenkjennelig dystopisk samfunn, der han også har tilført noe helt eget, noe unikt. Jeg opplever at han gjør det samme med denne sjangeren som George R.R. Martin har gjort med fantasy – sjangeren (for meg, vel og merke), ved å legge større vekt på det menneskelige aspektet, relasjonene og maktkampene, enn på de store episke hendelsene – selv om de også er der. Howeys univers er mangfoldig – til tross for begrenset fysisk plass) – persongalleriet er ganske stort, og han har ingen skrupler med å «ofre» personer man som leser blir knyttet til.
Selve konseptet med å sende personer som stiller spørsmål ved samfunnet ut for å vaske, er både utspekulert og grusomt – og, uten at jeg sier for mye, så ble jeg sittende og måpe etter at jeg hadde lest den første novella i omnibusen: Holston. En mer ondskapsfull metode for å bli kvitt motstandere tror jeg ikke jeg har lest om noen gang tidligere!
Wool er, som nevnt, en samling med de fem første novellene/historiene i Silo – serien. Jeg er usikker på hvor godt hver del står for seg selv, som et selvstendig stykke tekst, fordi hver del bygger så mye på den forrige. Man kan for eksempel ikke lese historie nummer tre uten å ha lest de to første først. Kanskje de kan regnes mer som deler i en føljetong? De er alle avsluttende, men har klassiske cliff – hangere som gjør at du bare må lese videre. Uansett, det fungerte helt ypperlig for meg å ha alle samlet i en bok, og jeg tenkte overhodet ikke på det som noe annet enn en hel roman mens jeg leste.
Hugh Howey har skrevet en svært handlingsdrevet fortelling der han konsentrerer seg om de sentrale hendelsene som driver historien videre mot avsløringen. Hovedhandlingen skjer over relativt kort tid, men det er også noen tilbakeblikk. Allikevel er de fleste karakterene godt utviklet, de er flerdimensjonale og faktisk skildret på en slik måte at jeg på ett eller annet vis skjønte hvorfor de tok de valgene de gjorde – være seg om det var gode/riktige valg eller ikke. Det var vanskelig som leser å forholde seg likegyldig til noe av det som hender og til noen av personene, og det opplever jeg som en stor styrke. Wool engasjerer og provoserer! Underkant av 550 sider ble lest i forrykende fart – for jeg måtte bare få svar på alt det jeg lurte på! Og det fikk jeg selvfølgelig ikke…. noen svar fikk jeg dog – i samme tempo som enkelte av personene i boka tilegnet seg dem, men Howey holder kortene tett til brystet – og har viet en hel bok (eller omnibus) på det jeg fortsatt grunner på; Hva var motivasjonen for alt dette? Hva er det som har skjedd førut for hendelsene i Wool? Hva var det som skjedde generasjoner tilbake? Det må jeg lese Shift for å finne ut av – og ja, boka er allerede bestilt. Jeg klarte ikke vente lenger…
Ønsker du å lese en drivende god, engasjerende, velskrevet og spennende dystopi/sci – fi? Da synes jeg du skal lese Wool av Hugh Howey!
Nå fikk jeg lyst til å lese denne også!
Hurra!
Ja, denne fristet skikkelig! *vann i munnen* 🙂
Så bra 🙂
Du skal bare bestille den siste, Dust, med det samme!!! Har lest alle på Kindle, kjempebra! Det er i tillegg en hel del fanbaserte noveller i samme miljø, godkjent av Hugh Howey…Hilsen Monica
Da skal jeg gjøre det 🙂
Da er den ført opp på ønskelisten. Takk for tips, eller jeg vet ikke om jeg skal takke for at du gir meg enda en serie på leselisten som i tillegg virker både ondskapsfull og virkelighetsnær. Jeg som så vidt orker å komme meg gjennom GoT og det er ikke uten kvaler;-)
Men den er såå god, så jeg synes selvfølgelig at du bør lese den 🙂
Notert!
🙂
Tilbaketråkk: Siden sist: | siljes skriblerier
Tilbaketråkk: Shift (Wool #2/ Silo #2) av Hugh Howey. | siljes skriblerier
Tilbaketråkk: #10/2013: Hvordan ligger jeg an?!? | siljes skriblerier
Tilbaketråkk: Hvordan gikk det egentlig med måloppnåelsen i 2013? | siljes skriblerier
Tilbaketråkk: Silje goes Sci – fi: Steelheart av Brandon Sanders | siljes skriblerier