Barndomsminner: Første voksenkrim.

I dette innlegget beskrev jeg mitt første møte med voksenkrim, og siden jeg plutselig kom over den nøyaktig samme utgaven som den jeg leste som 10 – 11 – åring, synes jeg det passer med en illustrert utgave av min opplevelse av Agatha Christies Gammel dame forsvinner. Sånn bare for gøy.

Barndomsminne

 

Øverst ser dere Silje 10 – 11 år som ikke skjønner bæra av det hun leser, mens tegningen under viser hvordan den store, stygge sannheten åpenbarer seg i en drøm, midt på natta! HJELP!!!!!

Er ikke omslaget herlig 1980 – talls, forresten? Jeg klarer ikke for alt i verden å huske hva den rødkledde og rødsminkede modellen har med romanen å gjøre, men  hun ser skummel ut i allefall😉.

Har du noen minner knyttet til din første voksenkrim/voksenbok?

 

18 thoughts on “Barndomsminner: Første voksenkrim.

  1. Ei til på lista. Agatha Christie var dritskummel, selv om jeg også husker de dager da omslagene på Nancy Drew pleide å skremme vannet av meg, Jeg begynte tidlig å lese altfor upassende og skummel krim, da det alltid kom til den tiden på ferie da jeg hadde lest ferdig alt mitt og begynte på foreldrenes medbrakte pocket. Far – Den Svarte Serien. Mor – altmulig + agatha. Innen 3 uker hadde alle selvfølgelig lest alt og vi reiste hjem. Pillenes Paradis (Valley of the dolls?) er et typisk eksempel på feriebok jeg sikkert var 10år for ung til å lese, selv om det ikke var krim. -)

  2. Serien med dette omslaget kjenner jeg godt🙂 Moren min har veldig mange av disse Agatha Christie-bøkene hjemme, og for et par år siden «jafseleste» jeg Miss Marple og Poirot så øyene gikk i kryss. Jeg husker også at jeg prøvde meg på disse bøkene som barn etter at Hardygutt-perioden var over. Jeg forstod heller ingenting dengang…

    Min første store krim-opplevelse hadde jeg nok først som 17-åring. Da leste jeg Karin Fossums «Elskede Poona» og jeg husker det som en leseopplevelse som endret min mening om hva krim kan være. Den boka står seg fortsatt godt i dag, synes jeg.

    • He he, det har nok noe med at de på et vis er mer «uskyldige» enn andre kriminalromaner – og sånn sett fungerer godt som en overgang, samtidig som de jo er skrevet for voksne lesere og dermed mer avanserte enn Nancy😉.
      Elskede Poona er veldig god!

  3. Jeg mener bestemt at min første voksenkrim var «Se deg ikke tilbake» av Karin Fossum. Den ble utgitt da jeg var 13 år, jeg er litt usikker på om jeg leste den da eller da jeg var noe eldre. Det er nesten underlig, for jeg husker en periode da Nancy Drew bøkene kunne skremme meg skikkelig på en solfylt sommerdag he he.

  4. Folkebiblioteket i Haugesund har to etasjer. Jeg gikk opp trappene til barneavdelingen, gjennom hele barndommen, uten å gå inn i hovedsamlingen. Jeg husker det var stort da jeg endelig fikk komme inn til de voksne. Tror jeg debuterte med Agatha Christie og Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes). Det er ufarlig litteratur som jeg fremdeles koser meg med.

    • Jeg har ingen spesielle minner fra store bibliotek, bare skolebibliotek, men jeg kan tenke meg at det må ha vært stort å endelig få låne bøker fra den voksne avdelingen!

  5. Så morsomt å finne igjen akkurat den utgaven du leste i barndommen🙂 Jeg kom meg aldri til Agatha Christie, for min del var Nancy Drew skummelt nok ganske lenge. I tillegg leste jeg jo spenningsbøkene til f.eks Maria Gripe. Det var også et par andre bøker om virkelig skremte meg også, men det verste var jo på ingen måte bøkene, men det underbevisstheten min fant på etter at jeg hadde lagt meg. Husker at moren min forbannet endel bøker jeg hadde lest fordi jeg våknet av grusomme mareritt. Det kan forsåvidt fortsatt skje, underbevisstheten min er fortsatt mye smartere enn resten av meg🙂

    • Jeg elsket og elsker Maria Gripe sine Skygge- bøker og Agnes Cecilia. Så spennende og stemningsfulle – og nifse! Den underbevisstheten kan spille meg et puss eller to fremdeles….

  6. Så gøy! Dette var også min første voksenkrim🙂 Men jeg tror jeg har utgaven som kom før denne? Det er hvert fall bilde av en dukke på forsiden. Husker jeg følte meg veldig voksen da jeg leste denne. Den modellen på bildet ditt er sikkert hun dama som var halvgal(?)
    Jeg har sett denne boken som film laget nå på 2000 tallet. Litt trist for de har gjort det om til en Miss Marple historie og det er det da ikke?

    • Kult🙂. Det er mulig at du har utgaven før, min er fra 1985. Jeg synes det er morsomt at de har laget en film av denne, men det er fryktelig teit at de gjør den om til et Miss Marple mysterium. Kanskje de gjorde det fordi det er hun og Poirot som er de mest kjente? Men uansett så er jo flere av de beste romanene uten disse, blant annet Ti små negerbarn (jeg husker ikke hva den nye tittelen er) og Evig natt.

  7. Tilbaketråkk: Mange spørsmål om lesing. | siljes skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s