Noen bøker får man bare lyst til å holde fast på og knuge hardt inntil seg. De har noe helt eget ved seg, i tillegg til at de er utrolig velskrevne. Det kan være en roman, en diktsamling eller noe hel annet. Felled er at de treffer en streng langt inne i deg og sitter fast selv lenge etter at den siste siden er lest.
Jeg har det slik med bøkene til John Green og Kroneberg, samt Catcher in the Rye av Salinger og Overtalelse av Austen. Jeg er også ganske sikker på at Anne of Green Gables var en slik bok da jeg var yngre – og kanskje den fremdeles er det når jeg får gjenlest den som voksen.
Hvilke bøker et dine «knuge-hardt-inntil-og-aldri-slippe» -bøker?
Catcher in the Rye er jeg helt enig i. Men akkurat nå leser jeg tegneseriene til Det mørke tårn av Stephen King. Jeg har lånt dem på biblioteket, og gruer meg til de må leveres igjen. Så de står på ønskelisten min til jul 🙂 Selve bøkene er også der. De ligner ikke noe annet King har skrevet utenom Talismanen og Black House og krøp helt innerts i hjerteroten min!
Ellers er absolutt bøkene til Neil Gaiman på den listen, og Fugl av Lisa Aisato og Fornuft og Følelse av Austen. Jeg har visst en stor pose med holde hardt fast på bøker!
Her var det mange gode tips 🙂 Fugl har jeg lyst til å lese.
Tilbaketråkk: Akkurat nå… « KNIRK
Mine «knuge-hardt-inntil-og-aldri-slippe» -bøker:
1. Ringenes herre, hallo.
2. Saman er ein mindre aleine
3. Pinnsvinets eleganse
4. Den vesle vampyren
6. Den hemmelige hagen
Jeg har ikke lest Pinnsvinets eleganse ennå, men de andre kommer ganske høyt opp hos meg og :-). Og nå minnet du meg på at jeg må gjenlese Saman er ein mindre aleine for den har jeg bare lest en gang.
«Birthday Letters» av Ted Hughes. Ted Hughes er en av favorittforfatterne mine, og «Birthday Letters» er den beste diktsamlingen han skrev. Den er så fin, så trist, så varm, så øm. Jeg har mistet oversikten over hvor mange ganger jeg har lest den.
Var ikke Ted Hughes mannen til Sylvia Plath? Hvis det er tilfellet så må jeg skaffe meg den 🙂
Jo, det var han! Bursdagsbrevene er dessuten adressert til Sylvia (med to unntak). 🙂